Lavere tillit til rettsvesenet
41 prosent av befolkningen mener at tilliten til Gjenopptakelseskommisjonen er svekket i lys av Tengs- og Baneheia-sakene. En av tre mener det samme om politiet og domstolene.
Håndteringen av drapene i Baneheia og drapet på Birgitte Tengs har svekket tilliten til politi, domstolene og Gjenopptakelseskommisjonen.
Det kommer frem i en fersk spørreundersøkelse gjort av Kantar for TV 2.
Sliter
Det er tilliten til Gjenopptakelseskommisjonen som kommer verst ut av spørreundersøkelsen.
Hele 29 prosent mener tilliten til denne instansen er svært eller ganske liten. 41 prosent svarer at tilliten har blitt svært eller noe redusert i lys av de to sakene.
Lederen for Gjenopptakelseskommisjonen, Siv Hallgren, vil ikke kommentere tallene, men påpeker at Tengs-saken aldri har vært på deres bord.
Har ikke beklaget
Forsvarsadvokat Marius Dietrichson mener at Gjenopptakelseskommisjonen har gjort en stor feil sammenlignet med politi og domstolene, og at det er derfor de kommer dårligst ut av undersøkelsen.
Mens påtalemyndigheten har beklaget på det sterkeste og innrømmet feil, har Gjenopptakelseskommisjonen vært motvillige til å gjøre det samme.
– En ting er å begå en feil, men å vise at man ikke er villig til å se det selv, og dermed si at dette kan vi gjøre igjen, er helt klart egnet til å svekke tilliten, sier Dietrichson.
Han leder forsvarergruppen i Advokatforeningen. Dietrichson mener det er et inntrykk av at kommisjonen kunne ha rettet opp i Baneheia-saken på et mye tidligere tidspunkt.
– Når den endelig gjorde det, så var det ganske så motvillig. Det var da under sterk intern motstand. Det skaper ikke tillit. Derfor scorer de så lavt, sier advokaten.
Må stille spørsmål ved eksistensen
Gjenopptakelseskommisjonen ble opprettet i 2004, og har aldri blitt evaluert.
Dietrichson mener at kommisjonen nå må evalueres og granskes grundig. Også spørsmålet om kommisjonen i det hele tatt bør eksistere bør vurderes, mener han.
– Vi må se hvordan den er rigget og begynne der. Men man må ikke la noen spørsmål ligge urørt. Også selve eksistensen av kommisjonen må selvsagt sees på, sier forsvarsadvokaten.
Han peker på at kommisjonen ble opprettet ut fra en erkjennelse av at domstolen gjør feil.
– Likevel er det nesten aldri avgjørelser som går på at det er feil mann som er dømt. Det undrer vi oss over, og det får oss til å stille spørsmålet: fungerer dette?, sier advokaten.
Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) mener at Gjenopptakelseskommisjonen er viktig, men at den må evalueres.
– Det er grunn til å se på om det faktisk fungerer etter hensikten, og om det er ting man ser behov for å endre. Det kan være hvilken metodikk de har, og hva slags regelverk som legger rammene for det arbeidet de gjør, sier Mehl.
Fortsatt høy tillit
En av tre mener at tilliten til politi og domstoler er svært eller noe redusert sett i lys av Tengs og Baneheia-sakene. Til tross for det har over 70 prosent ganske stor eller stor tillit til disse instansene.
Justisministeren er glad for at politiet og domstolene fortsatt har høy tillit hos folk, men er opptatt av at alle instansene må under lupen i det hun betegner som historiens største gransking av rettsstaten i nyere tid.
– Nå skal vi blant annet granske Kristiansen-saken etter at Riksadvokaten la ned påstand om frifinnelse. Jeg mener det er svært viktig at vi går gjennom Gjenopptakelseskommisjonen, politiet, domstolene og hele bredden av aktører som har vært involvert der, sier Mehl.