Lærerne tapte, mens kommunene sparte 800 millioner kroner på streiken
Rikslønnsnemda ga arbeidsgiverne fult medhold etter lærerstreiken i høst. Det sparte kommunene store summer på.
Fjorårets streik blir kostbar for landets lærere. Utdanningsforbundet tapte på alle punkter i Rikslønnsnemnda. Og kjennelsen kommer til å redusere rammen for lærerne også i det kommende lønnsoppgjøret.
Rikslønnsnemnda, som avgjør hva som skal bli resultatet etter en streik som stoppes av tvungen lønnsnemnd, ga arbeidsgiverne fullt medhold.
Lederen i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, er skuffet, men ikke overrasket.
– Dette betyr at arbeidsgiverne har fått gjennomslag, og at arbeidstakere, særlig i offentlig sektor, har begrenset streikerett. Lærerne taper mye på dette, sier Handal til TV 2.
800 mill i minus
Utdanningsforbundet har regnet ut at arbeidsgiver Kommunenes Sentralforbund, KS, har spart 800 millioner kroner på lærerstreiken.
300 millioner i lønn som de streikende ikke fikk, og en halv milliard i sparte lønnsutgifter fordi fjorårets lønnstillegg ikke utbetales med virkning fra 1. juni, men fra den dagen streiken ble avsluttet. Som var den 27. september i fjor.
Da var 8 343 medlemmer av Utdanningsforbundet tatt ut i strek.
At tillegget kommer sent på året fører til et større overheng, som trekkes fra på rammen for læreroppgjøret som kommer til våren. Lærerne står altså i fare for å tape enda en gang.
Seks år med tap
– De siste seks årene har lærerne sakket akterut. Dette blir sannsynligvis det syvende. Dette kan ikke fortsette. Lærere der ute leter nå etter andre jobber, og hver fjerde utdanningsplass står tom. Dette er en lærerkrise. Vi står midt oppe i den nå. Nå må politikerne handle, krever Steffen Handal.
Han har nå kalt inn til ekstraordinært sentralstyremøte i utdanningsforbundet for å drøfte konsekvensene av Rikslønnsnemndas kjennelse og arbeidet foran vårens mellomoppgjør.
– Vi vurderer alle verktøy, sier Handal, men avviser at lærerne planlegger aksjoner i første omgang.
Fast praksis
Kommunenes sentralforbund konstaterer at Rikslønnsnemnda også denne gang følger vanlig praksis i saker om tvungen lønnsnemnd.
De strekende oppnår samme tillegg som andre grupper sa ja til i fornandlingene.
– Lærerne får nå etterbetalt lønnstilleggene fra arbeidets gjenopptakelse etter streiken, slik det er fast og langvarig praksis for i Rikslønnsnemnda. Dermed er det satt endelig punktum for lønnsoppgjøret i fjor. Nå ser vi framover mot vårens mellomoppgjør, sier Tor Arne Gangsø, arbeidslivsdirektør og forhandlingsleder i KS.