Mandag 20. september i fjor vil for alltid være en bekmørk dag for familien Amundsen.

Mamma Marianne (57) hadde sin første arbeidsdag etter ferien, ved Nav-kontoret på Årstad i Bergen.

Klokken 10.10 får sønnen Truls (31) en uventet telefon.

– Det var min bror, som sa at mamma var knivstukket.

Sjokket

Truls slipper alt han har, og kjører mot Haukeland Universitetssykehus.

Tankene raser gjennom hodet, og han prøver å få fatt i broren og søsteren som er på jobb i utlandet.

Inne på akutten blir han møtt av en sykepleier, og deretter en prest. På det tidspunktet skjønte Truls hvor det bar.

– Til slutt kommer en lege inn og forteller at de ikke kunne gjøre noe for mamma. Da var det over.

Verden raser sammen

I løpet av få sekunder, ble en vanlig mandag forvandlet til et mareritt.

– Man går jo inn i en sjokktilstand, der man tenker at det ikke kan være sant. Mamma, som jobbet på et kontor som prøver å hjelpe andre mennesker. Hva er det som har skjedd? sier Truls spørrende, og samler seg:

– Etter hvert forstår vi brutaliteten og volden som har hendt oppi alt dette. Man blir forbannet, og de neste ukene er alt bare tåkete, sier han.

Mannen møter opp

Politi, Nav, kommune og flere tilsyn har vært involvert for å finne ut hva som egentlig skjedde den dagen.

Det som hendte de første minuttene, ble derimot raskt kjent.

Mandag 20. september i fjor klokken 10.00, møter en mann i slutten av 30-årene opp ved Nav-kontoret på Årstad.

Denne dagen har han en avtale, og han blir vist inn på et rom der han møter to Nav-ansatte.

De som tar imot ham, er 29 år gamle Ida Aulin og avdelingsleder Marianne Amundsen (57).

Angrepet

Nesten umiddelbart etter møtestart, drar han opp en kniv og går til angrep.

Aulin blir skadd, men klarer å komme seg vekk fra gjerningsmannen.

Amundsen mister derimot livet på brutalt vis. Aulin prøver desperat å hjelpe, men skjønner fort at hun er maktesløs overfor den brutale drapsmannen.

Moren til Truls blir rammet av 47 knivstikk.

– Jeg og min bror så mamma på sykehuset da politiet ville vi skulle identifisere henne, sier Truls, og beskriver bilder av sin mor som ingen sønn i verden burde være nødt til å se.

Nødkall

I Nav-lokalene blir flere personer sjokkerte vitner til den grusomme voldshendelsen som utspiller seg inne på møterommet.

Noen slår alarm, og klokken 10.02 får politiet første melding om knivstikking.

Operasjonsleder melder umiddelbart inn en PLIVO-hendelse, som påkaller alt tilgjengelig mannskap av politi, helse og brannvesen når det er «pågående livstruende vold».

– Revet vekk fra oss

Deretter går det lynkjapt. Allerede kl. 10.06 er første patrulje på stedet, og to minutter senere blir gjerningsmannen pågrepet.

Klokken 11.15 blir gjerningsmannen ført ut av Nav-bygget, tildekket med hvitt tøy.

Begge ofrene blir kjørt til sykehuset, men livet til Amundsen sto ikke til å redde.

Kort tid senere får Truls beskjeden av legen om at moren er borte.

– Mamma... hun som var bindeleddet for hele familien. Hun som samlet oss, holdt feiringer, bursdager og jul. Det var hun som var grunnmuren vår, og den dagen ble hun revet vekk på vanvittig brutalt vis, sier Truls.

Knuste flasker og banket på dører

På ettermiddagen holder politiet en pressekonferanse der de bekrefter at mannen er siktet for drap.

Mediene finner raskt ut hvem mannen er, og TV 2 oppsøker blokken der mannen bodde. Flere naboer forteller at de har varslet om mannen flere ganger, fordi han har hatt urovekkende oppførsel.

En nabo sier hun møtte på ham i kjelleren da han satt og knuste flasker.

En annen nabo har en film der man ser gjerningsmannen stå utenfor boligen og brenner noe på asfalten.

En tredje nabo forteller at gjerningsmannen flere ganger hadde banket på døren til vedkommende på nattestid.

Påtalemyndighetene bestemmer seg for å få utrede mannen sin mentale helse. 1. juli i år kommer tiltalen, som bekrefter at politiet ønsker å ilegge mannen tvungen psykisk helsevern.

– Han var psykotisk

Hvorfor angrep han Ida Aulin og Marianne Amundsen på dette Nav-kontoret?

– Hovedgrunnen er at han var psykisk syk og psykotisk, sier advokat Morten Grimstad.

Han er forsvarer til den nå tiltalte 40-åringen, og har hatt dialog med ham siden hendelsen for drøyt ett år siden.

Grimstad forteller om en klient som i flere år har hatt det vanskelig, og som har vært veldig frustrert på Nav fordi han ikke har fått hjelpen han trengte.

Tilfeldige ofre

– Var han frustrert på Aulin og Amundsen? Eller var de tilfeldige ofre?

– De var tilfeldige ofre i den forstand at dette ikke var en planlagt handling. Det var noe som skjedde der og da, og det var et desperat skrik om hjelp fra tiltalte sin side.

– Er det å gå til et slikt angrep et skrik om hjelp?

– Det er selvfølgelig ikke noe som rettferdiggjør drapet. Han beklager sterkt overfor de etterlatte, avdøde og overfor fornærmede.

Politiet snur om gjerningsmannen

Mandag 31. oktober starter rettssaken i Hordaland tingrett.

Nå har det gått litt over ett år siden hendelsen på Nav Årstad. Nylig kom påtalemyndigheten ut med en ny tiltale.

Den åpner for at gjerningsmannen likevel kan dømmes til ordinær straff, istedenfor tvungen psykisk helsevern.

Statsadvokat May-Britt Erstad sier de nå, rett før hovedforhandlingen, ser ham som tilregnelig.

– Vi fikk innhentet en tilleggserklæring fra de rettsoppnevnte psykiatrisk sakkyndige, og på bakgrunn av den er det tydeligere for oss at tiltalte er tilregnelig, sier Erstad.

Ifølge henne har tiltalte forklart seg flere ganger for politiet, og gjerningsmannen er fullt oppsatt på å forklare seg i retten.

Likegyldig til forklaring

Hjemme hos Truls og samboeren, har et fint innrammet bildet av moren fått hedersplassen i stuen.

Hyllen der bildet står, er dekorert med stearinlys og en bukett hvite roser.

Sønnen er overhodet ikke interessert i å høre hva gjerningsmannen har å si under rettssaken.

– Det han gjorde er gjort, og det er ingenting vi kan gjøre med det.

Det som imidlertid kan gjøres, er å forhindre at lignende episoder skjer igjen.

Tilsyn og avvik

Både Truls og familien har engasjert seg sterkt i at Nav skal skjerpe sikkerheten på kontorene sine.

To måneder etter hendelsen ved Nav Årstad, kom Arbeidstilsynet med en rapport som avslørte flere brudd på arbeidsmiljøloven ved kontoret.

I rapporten som TV 2 har fått tilgang til, skrives det:

«Det fremkom i tilsynet at flere ansatte ikke melder avvik når de utsettes for trusler om vold fordi «vi er så vant til det.»

I tillegg var en av konklusjonene at «Arbeidstilsynets vurderer at det ikke er gjennomført tilstrekkelige systematiske tiltak for å forebygge vold og trusler og ivareta sikkerheten for ansatte.»

Vold og trusler

Nylig kom Nav med en ny rapport som viser at en tredjedel av deres ansatte har opplevd uønskede hendelser som vold, trakassering og trusler det siste året.

Rommene som brukes i møter mellom Nav og brukere, skal ha en viss utforming slik at sjansen for sammenstøt er minimal.

Det stilles krav til både rømningsvei, alarmmuligheter og inventar, slik at det ikke kan brukes som våpen.

Rømningsvei og alarm

Truls og familien mener rommet som ble brukt til møtet mellom moren og gjerningsmannen ikke var godt nok sikret.

– Vi har fått på det rene etter flere rapporter at rommet ikke var i henhold til Nav sine retningslinjer. Det var i tillegg gjort endringer på rommet som i mitt hode må ha svekket sikkerheten betydelig, sier han.

– Hvilke konkrete eksempler sikter du til?

– Rømningsvei er én ting. De hadde ingen mulighet til å rømme, og det skal være et fysisk skille på møterommet. Tiltalte fikk gå rundt dette bordet og gå til angrep.

Et mareritt

TV 2 har forelagt alle uttalelsene for Nav og kommunaldirektør Tommy Johansen i Bergen kommune.

Han har ansvar for alle Nav-kontorene i kommunen, og er satt til å svare i saken.

Han sier Nav-hendelsen var et mareritt, som hadde et så tragisk utfall at det er vanskelig å beskrive. Johansen var selv tett på de ansatte og sier sjokket nå kommer opp igjen med rettssaken.

Kommunen: – Omfattende arbeid

Til uttalelsene om at rommet ikke var godt nok sikret, sier kommunaldirektøren at han ikke har mulighet til å kommentere dem på dette tidspunktet.

– NAV har gjort et omfattende arbeid knyttet til ansattes sikkerhet i etterkant av drapet. En del av dette er allerede gjort kjent gjennom en såkalt underveisrapport fra det nasjonale sikkerhetsprosjektet sentralt i NAV.

– I den endelige rapporten vil det ligge forslag til konkrete tiltak, og plan for videre arbeid. Utover det ønsker vi ikke å kommentere disse uttalelsene i media før straffesaken har vært behandlet i rettssystemet.

Dette vil Nav gjøre

– Hva gjør Nav og kommunen for å hindre at noe lignende skal skje igjen?

– Det har blant annet blitt satt ned en gruppe i regi av arbeids- og velferdsdirektoratet der vi er med, for å se på sikkerheten. Det går både på den fysiske utformingen, men det går også på opplæringen og det å trygge de ansatte i møte med brukerne på en balansert måte.

– Der har vi helt klart forbedringspunkter å gå på, sier kommunaldirektøren.

Ønsker konsekvens

Drapet på Årstad var ikke det første av sitt slag. I 2013 ble også en kvinnelig ansatt drept ved Nav Grorud i Oslo.

Truls ønsker kun én ting for Norges Nav-ansatte - trygghet.

– Åpenbart. Nå har det vært to drap i Nav sine lokaler. Ikke la dette renne ut i sanden atter en gang. La drapet på mamma få en betydning, en konsekvens, sier han.

I tiden etter drapet har han funnet sine egne måter å bearbeide sorgen på. Jobb og trening har vært en god metode, sammen med uvurderlig støtte fra samboeren.

Mistet gleden

Truls vedgår at han har trukket seg vekk fra kompiser og blitt mer innesluttet det siste året. Det er ikke noe han ønsket, men sorgen har vært for tung å bære.

– Det er kanskje min måte å reagere på. Det er vanskelig å vise glede, le og være glad, sier han.

Helt siden drapet på moren har familien ventet på en beklagelse fra Nav rundt sikkerheten, og en invitasjon til arbeidet med hvordan morgendagens Nav-lokaler bør sikres.

Det mener familien de fortjener, etter at moren la ned nesten 20 års arbeid i organisasjonen.

Stor belastning

Truls plukker opp bildet av moren, som står på et stativ i stuen ved siden av den hvite rosebuketten.

– Hva er det siste minnet ditt av mamma?

– Det var den lørdagen det bildet ble tatt. Hver lørdag har vi avtale om å møtes hos mine besteforeldre til kaffe og kaker. Dette er to dager før hun døde, sier Truls.

Han sier det blir godt å få rettssaken overstått, men at det samtidig er svært belastende når saken nå kommer opp igjen.

Mange rammede

I tillegg til Truls, er det også flere etterlatte og fornærmede i saken. Bistandsadvokat May Britt Løvik representerer dem alle, og har følgende uttalelse til TV 2:

«Ut fra sakens alvor og fatale konsekvenser, sier det seg selv at kommende rettssak er svært krevende for både fornærmede og de etterlatte.»

– Blir det lettere å bearbeide en slik hendelse ettersom tiden går, Truls?

– Det blir nok det etter hvert, men det er alltid noe som kommer til å mangle hos meg. Jeg har et stort tomrom som aldri kommer til å fylles, og mine fremtidige barn kommer aldri til å få møte bestemoren sin.