Kvinner kan få erstatning – så mye kan de ha krav på

TV 2 har nylig kartlagt menstruasjonsforstyrrelsene til nesten 150 kvinner. De forteller om heftige smerter, langvarige blødninger og nedsatt allmenntilstand.

Mange har dessuten hatt ekstrautgifter knyttet medisiner, legebesøk og sanitærartikler.

Ettersom menstruasjonsforstyrrelse kan være en bivirkning av koronavaksinen, kan disse kvinnene ha krav på erstatning, opplyser Norsk pasientskadeerstatning (NPE).

– Vi har mottatt mange erstatningssøknader som gjelder koronavaksiner og menstruasjonsforstyrrelser. Foreløpig har vi bare behandlet ferdig et mindretall av disse sakene, sier Torill Svoldal Stæhr, fungerende kommunikasjonssjef i NPE, til TV 2.

Forventer flere søknader

NPE har foreløpig bare konkludert i 18 erstatningssøknader om menstruasjonsforstyrrelser etter koronavaksine.

Seks av søkerne har fått medhold, mens tolv har fått avslag.

I tillegg til sakene som er behandlet, er også noen titalls søknader under utredning eller ikke påbegynt.

NPE forventer flere saker fremover.

– Vi synes det er bra at folk søker om erstatning hvis de mener det er grunnlag for det, og forventer flere saker fremover, sier Svoldal Stæhr.

Majoriteten får avslag

– At langt flere får avslag, sender ikke det et litt uheldig signal til de som vurderer å søke?

– Det er nok litt tilfeldig at det har slått den veien i disse sakene, og det sier ikke noe om hva vi vil konkludere med i den neste saken vi behandler. I hver sak vil det bli gjort en individuell vurdering, sier Anne-Mette Gulaker, som er assisterende direktør i NPE.

Når NPE mottar en søknad om erstatning, går de gjennom journalen til søkeren og eventuell annen dokumentasjon som måtte foreligge.

I de fleste saker benytter NPE seg også av sakkyndige som har oppdatert kunnskap om menstruasjonsforstyrrelser, som gjør en medisinskfaglig vurdering.

Ifølge NPE må to kriterier være på plass for at søkeren skal få erstatning:

At vaksinen kan være årsak til plagene, og at det ikke foreligger en annen mer sannsynlig årsak.

– Et eksempel på et avslag er dersom søkeren hadde menstruasjonsforstyrrelser før vaksinen. Da er det mer sannsynlig at det er de samme plagene, og at de ikke er utløst av vaksinen, sier Gulaker.

Mindre summer

Kvinnene kan få dekket kostnader knyttet til legebesøk, innkjøp av bind og tamponger og smertestillende medisiner i en periode.

I mer alvorlige saker, kan det også være aktuelt å få erstatning for tap av inntekt.

Av sakene NPE har ferdigbehandlet, har det kun vært snakk om utbetaling av mindre erstatningssummer.

– Det er ganske lave utbetalinger i disse sakene, som varier fra 1000 kroner opp til flere titalls tusen kroner. Vi har få saker der plagene er så alvorlige at de er til hinder for arbeid, sier Gulaker.

Har klagerett

Etter at koronavaksinene ble tatt i bruk for nesten to år siden, har mange andre type saker om bivirkninger havnet på NPEs bord.

I tillegg til menstruasjonsforstyrrelser, har de også behandlet saker om hodepine, allergiske reaksjoner og betennelse i hjerteposen.

NPE har mottatt minst 854 saker. Av disse har 100 fått medhold, 261 har fått avslag og 428 saker er fortsatt under behandling.

65 av sakene NPE har mottatt er henlagt.

– Igjen så viser statistikken at det er flere som får avslag enn erstatning. Er dere bekymret for hvilket signal dere sender til de som eventuelt vurderer å søke?

– Jeg er veldig trygg på at vi gjør en skikkelig gjennomgang av sakene og det som finnes av forskning. Den enkelte kan også klage på et avslag fra oss til Helseklage, sier Anne-Mette Gulaker, assisterende direktør i NPE.

– Nytter det å klage?

– Ingen av sakene om menstruasjonsforstyrrelser har blitt behandlet av Helseklage enda, så det gjenstår å se om de mener jussen skulle blitt behandlet annerledes.