DNA-EKSPERTISE: Ragne Farmen er en av Norges fremste DNA-analytikere. Hun mener noen av de mest omtalte kriminalsaken kunne ha vært løst for mange år siden. Foto: Simen Askjer / TV 2
DNA-EKSPERTISE: Ragne Farmen er en av Norges fremste DNA-analytikere. Hun mener noen av de mest omtalte kriminalsaken kunne ha vært løst for mange år siden. Foto: Simen Askjer / TV 2

Kunne funnet nøkkelbevisene for over 10 år siden

Få norske kriminalsaker har skapt større sår enn drapet på Birgitte Tengs og dobbeltdrapene i Baneheia. Begge sakene kunne fått en løsning for mange år siden.

Det mener DNA-ekspert Ragne Farmen.

– Jeg vil tro at det er en skuffelse for de som berøres av saken, sier hun.

Farmen drev frem til 2015 GENA i Stavanger.

Frem til det ble lagt ned, var det Norges eneste uavhengige DNA-laboratorium.

I løpet av disse årene ble hun hyret inn som ekspert i både Baneheia-saken og Birgitte Tengs-saken.

Hun fikk i begge tilfellene se på rapporter av allerede gjennomførte DNA-analyser i begge sakene, men hun fikk ikke tilgang på prøvene som ville gitt henne muligheten til å analysere prøvene på nytt.

NEKTET TILGANG: Farmen ba om muligheten til å analysere prøver i Baneheia- og Tengs-saken. Det fikk hun ikke mulighet til. Foto: Simen Askjer / TV 2
NEKTET TILGANG: Farmen ba om muligheten til å analysere prøver i Baneheia- og Tengs-saken. Det fikk hun ikke mulighet til. Foto: Simen Askjer / TV 2

Poenget hennes er at utviklingen knyttet til DNA-analyser har vært rivende. Der man før ikke fikk noe utslag, kan man i dag få fulle DNA-profiler som kan avsløre en gjerningsperson.

– At det går så veldig mange år fra man får kunnskapen om at «dette kan vi gjøre, dette burde vi gjøre på nytt, og dette er hvordan vi kan gjøre det», til det faktisk gjøres – det er for meg helt uforståelig, sier Farmen.

– Hadde funnet det samme

Da Baneheia-saken ble gjenåpnet i fjor, valgte Oslo-politiet å sende alt det gamle spormaterialet til Oslo Universitetssykehus og universitetet i Basel.

Da fant analytikerne DNA fra domfelte Jan Helge Andersen i og på begge ofrene, mens det ikke ble funnet noen spor etter Viggo Kristiansen.

Nå har Riksadvokaten innstilt på at Kristiansen skal frifinnes for drapene og voldtektene.

I Birgitte Tengs-saken ble det i 2017 sendt store mengder biologisk materiale til instituttet GMI i Innsbruck i Østerrike.

To år senere kunne de informere Sør-Vest politidistrikt om at de hadde funnet en Y-kromosomprofil som knytter Johny Vassbakk til Birgitte Tengs' strømpebukse.

Mandag møtte han i Haugaland og Sunnhordland tingrett, tiltalt for drapet.

– Høyst sannsynlig hadde vi funnet akkurat det de har funnet i dag, allerede den gangen, sier Farmen.

Fikk nei

I 2012 tilbød nemlig Farmen og GENA politiet å gjøre undersøkelser av nettopp det biologiske materialet som ga treff på tiltalte i Birgitte Tengs-saken.

Samtidig tilbød de seg at britiske eksperter, som ifølge Farmen var verdensledende på undersøkelser av såkalte kalde saker, kunne være med som veiledere på laboratoriet i Stavanger.

Politiet ble også tilbudt å være med under arbeidet, sier DNA-analytikeren.

– Når man da i 2012 sier nei til å utlevere materialet, så tenker jeg at det er synd at det skulle gå helt til 2019 før man bestemmer seg for endelig å gjøre det.

– Hvordan opplevde du å få avslag?

– For oss var det trist at vi ikke fikk komme til med DNA-analyser når vi var så klart kvalifisert for å gjøre det, sier hun.

Klar oppfordring

I dag jobber ikke Farmen lenger med DNA. Nå er hun ansatt som prosjektutvikler i Larvik kommune.

Hennes viktigste budskap til norsk rettsvesen i kjølvannet av sakene som har preget nyhetsbildet de siste månedene, er verdien av såkalt second opinion.

– Det har vært helt sentralt i mange land vi sammenligner oss med, for eksempel i Storbritannia, sier hun.

Det er Thomas Berg, førsteamanuensis og leder av Rettsgenetisk senter ved Universitetet i Tromsø (UiT), enig i.

ALTERNATIV: Thomas Berg er godt i gang med å etablere et alternativt fagmiljø til OUS, som i dag har monopol. Foto: Bendik Skogli / TV 2
ALTERNATIV: Thomas Berg er godt i gang med å etablere et alternativt fagmiljø til OUS, som i dag har monopol. Foto: Bendik Skogli / TV 2

I dag har Oslo Universitetssykehus monopol på rettsgenetiske analyser. Men fra og med 2024 skal et alternativt fagmiljø for alvor rulles ut i Tromsø.

– Dette er veldig viktig. Både for å ivareta analysebehovet som politiet har, at vi skal få et bredere kompetansemiljø i Norge og ikke minst det som har vært veldig aktuelt den siste tiden – med at man har mulighetene til en second opinion. Altså at man kan vurdere disse viktige DNA-bevisene i spesielle saker, sier Berg.

– Handler om rettssikkerhet

Et slikt alternativt fagmiljø har vært planlagt helt siden Stortinget vedtok å etablere det i 2008.

Men det har vært en lang prosess før det nå er klart for at Rettsgenetisk senter ved UiT kan komme i gang med å gjøre egne analyser.

– Det har tatt veldig lang tid og det har vært veldig mye frem og tilbake. Men de siste to årene har det skjedd mye, sier Berg.

I disse dager er senteret ved UiT i gang med et pilotprosjekt der de tar imot prøver fra Troms politidistrikt.

– Hensikten er å etablere og kvalitetssikre metodene vi benytter oss av. Samtidig handler det om å teste samhandlingen opp mot politiet, sier Berg.

Fra 2024 skal de levere DNA-analyser fra Trøndelag og nordover. Det tilsvarer rundt 15 prosent av behovet til politiet.

– I tillegg skal vi være et fagmiljø som kan være tilgjengelige for second opinion eller spesielle vurderinger i saker. Vi skal være et alternativt fagmiljø til OUS, som i dag har monopol, sier Berg.

– Hvorfor er dette viktig, slik du ser det?

– Det handler om rettssikkerhet. Vi vet at resultater kan tolkes ulikt. Det å ha muligheten til å ha flere fagfolk inne til å vurdere dette, kan være veldig viktig.