UTFORDRENDE: Mange unge forlater nå Forsvaret og bemanningsutfordringene er stor i flere avdelinger. Dette er fra øvelsen Cold Response i vinter da NATOs Generalsekretærer Jens Stoltenberg besøkte noen av de norske soldatene. Foto: Torbjørn Kjosvold/ Forsvaret
UTFORDRENDE: Mange unge forlater nå Forsvaret og bemanningsutfordringene er stor i flere avdelinger. Dette er fra øvelsen Cold Response i vinter da NATOs Generalsekretærer Jens Stoltenberg besøkte noen av de norske soldatene. Foto: Torbjørn Kjosvold/ Forsvaret
ANSATTE FORTVILER:

– Kritisk utfordrende i mange avdelinger i Forsvaret

Mangelfull utdanning og personell som slutter. Den nye Forsvarskommisjonen får nå klare tilbakemeldinger fra frustrerte ansatte.

Syver Eskestrand er oberstløytnant og tidligere sjef for operasjoner i Forsvarets sanitet.

Han er 35 år og hadde en trygg og attraktiv jobb i Forsvaret, men i sommer tok han permisjon fra jobben.

– Jeg hadde et ønske om å jobbe mindre og være mer til stede for familien. Man tar på seg mye ekstra ansvar, fordi det er meningsfullt og viktig det man holder på med. Men det blir fort for mye også, sier Syver Eskestrand.

Den store omstillingen og nedbyggingen av Forsvaret som følge av den kalde krigen, er merkbare.

Det har vært utfordringer med personell- og utdanningsreformer som ikke har fungert optimalt.

PERMISJON: Syver Eskestrand har i store deler av sitt yrkesaktive liv jobbet i Forsvaret. Nå har han permisjon og vet ikke om han kommer tilbake i grønn uniform. Foto: Privat
PERMISJON: Syver Eskestrand har i store deler av sitt yrkesaktive liv jobbet i Forsvaret. Nå har han permisjon og vet ikke om han kommer tilbake i grønn uniform. Foto: Privat

Over tid er utdanningstilbudet blitt vesentlig endret. Det har 35-åringen merket.

– Befalsskolen jeg gikk på finnes ikke lengre. Skulle jeg på stabsskolen, var jeg enten for ung eller så var det ikke min tur. Hvis dette fortsetter, vil man slite med å gi utdanning til unge som ønsker seg en karriere i Forsvaret, forteller han.

Tidligere hadde Norge et stort mobiliseringsforsvar. Dette ble omgjort til ett lite innsatsforsvar med en sterkt redusert bemanning.

Russlands invasjon av Ukraina viser hvor viktig det er å ivareta sikkerhetspolitiske behov både i krise og krig.

Hæren merker godt at det nå er vanskelig å få tak i kvalifisert forsvarspersonell.

– Rekrutteringen er bra, men min bekymring er om vi klarer å beholde folk lenge nok til å utvikle den kompetansen vi må ha for å kunne forsvare landet, sier Lars Sivert Lervik, sjef for Hæren.

PRESISJON: Forsvaret mangler mange ansatte som ikke har god nok kompetanse. Foto: Forsvaret
PRESISJON: Forsvaret mangler mange ansatte som ikke har god nok kompetanse. Foto: Forsvaret

Samtidig med store rekruttering- og utdanningsutfordringer skal Norge ta i bruk mye nytt forsvarsmateriell, som krever spesiell kompetanse.

– Vi må ta aktive grep for å øke kompetansen til våre folk, sier Lervik.

Mangler operativ evne

Store bemanningsproblemer i deler av Forsvaret kan også gå ut over den operative evnen.

En av Luftforsvarets mest profilerte kampflypiloter, major Morten Hanche, skrev nylig i en kronikk om problemene med bemanningen i og rundt de nye kampflyene F-35.

«Våre folk jobber halvannet til to årsverk per år allerede, og det er ikke flere timer å hente. F-35 fungerer ikke som tenkt, fordi vi er få ansatte som holder våpensystemet F-35 i gang. Derfor mangler Forsvaret reaksjonsevne, overlevelsesevne og operativ evne», uttrykte Hanche i kronikken.

Sjef for Luftforsvaret bekrefter at bemanningssituasjonen er krevende.

– Ja, vår største utfordring er faktisk personell og kompetansen. Vi har akkurat lagt ned Bodø Flystasjon, og vi skal legge ned Andøya. Vi skal flytte Kjevik til Værnes, samtidig som vi skal bygge opp Ørlandet og Evenes, sier Rolf Folland, sjef for Luftforsvaret.

UTFORDRENDE: Luftforsvaret har vært igjennom en stor omorganisering og mangler folk i sårbare funksjoner. Rolf Folland (bildet)er sjef for Luftforsvaret. Foto: TV 2
UTFORDRENDE: Luftforsvaret har vært igjennom en stor omorganisering og mangler folk i sårbare funksjoner. Rolf Folland (bildet)er sjef for Luftforsvaret. Foto: TV 2

– Dette skjer mens vi skal innfase masse ny teknologi og sikre flyene full operativ kapasitet. Det er vanskelig å få skaffe teknikere i takt med at vi mottar seks nye fly hvert eneste år, sier Folland.

– Hvem har skylden for at det ble slik?

– Jeg vil ikke plassere noe skyld. Det er en ekstrem dynamikk i Luftforsvaret. Kanskje har man startet litt for sent, eller undervurdert behovet når det gjelder å bygge opp kompetansen i et lite land som Norge, sier Folland.

Kampen om ansatte

Forsvaret vil i likhet med de fleste andre sektorer i Norge oppleve knapphet på kompetanse fremover. Det vil bli kamp om de beste folkene.

Den demografiske utviklingen med stadig flere eldre arbeidstakere vil også treffe forsvarssektoren med full tyngde fremover.

ELDREBØLGE: Forsvaret vil om kort til oppleve at mange går av med pensjon og da blir det kamp om ansatte. Foto: Forsvaret
ELDREBØLGE: Forsvaret vil om kort til oppleve at mange går av med pensjon og da blir det kamp om ansatte. Foto: Forsvaret

Et høyt antall ansatte i Forsvaret vil gå av med pensjon de nærmeste årene.

– Det er ingen tvil om at Forsvaret vil stå overfor store sikkerhetspolitiske utfordringer i nærmeste fremtid. Vi kan få kort varslingstid, og da må vi ha operative avdelinger, sier Per Erik Solli, forsvarsanalytiker hos NUPI.

Forsvaret må også endre egen organisasjon, mener Solli.

– De senere år har personellrammer for organisasjoner i Forsvaret vært styrt sentralt fra Forsvarsdepartementet. Behovet for stillinger er ikke konstant i en dynamisk verden. Innføring av nye våpensystemer eller økt beredskap, krever mer personell i en tidsbegrenset periode. Forsvaret må ha mer fleksibilitet, mener Solli.

Den regjeringsoppnevnte Forsvarskommisjonen, som består av 17 medlemmer satt sammen av fageksperter, politikere og folk fra arbeidslivet, skal nå se på statens og samfunnets samlede motstandskraft.

I tillegg skal de se på samspillet mellom Forsvaret og sivilsamfunnet gjennom hele krise og konfliktspekteret.

Tilbakemeldinger kommisjonen har fått så langt er at det er stor bekymring for ansatte uten kompetanse og mangelfull utdanning.

STOR BEKYMRING: 3. mai 2023 kommer konklusjonen og anbefalinger på hvordan Forsvaret bør prioritere de neste 10-20 årene, sier Knut Storberget, leder for Forsvarskommisjonen. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
STOR BEKYMRING: 3. mai 2023 kommer konklusjonen og anbefalinger på hvordan Forsvaret bør prioritere de neste 10-20 årene, sier Knut Storberget, leder for Forsvarskommisjonen. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

– Nå er det for tidlig å konkludere, men det vi får servert, er at det er kritisk utfordrende i flere avdelinger i Forsvaret. Vi skal se 10 til 20 år frem i tid, og da vet vi at det blir færre folk å ta av, sier Knut Storberget, leder for Forsvarskommisjonen.

Samtidig kommer det tilbakemeldinger på at Forsvaret er for sentralisert, byråkratisk og at de ikke klarer å holde på ansatte.

– Hva tenker du om at ungdom velger bort Forsvaret?

– Den bekymringen hører vi når vi har reist rundt på de mange lokasjonene til Forsvaret. Jeg ser at ungdom i dag har et annet forhold til det å stå i arbeidslivet, men det gjelder ikke bare Forsvaret. Samtidig er vi litt beroliget også. Vi ser at det er mye bra ungdom som gjør en fantastisk jobb, sier Storberget.

Rapporten fra kommisjonen skal legges fram 3. mai neste år.

– Hva tenker kommisjonen om at Forsvaret skal ha blitt for byråkratisk?

– Forsvaret skal i fremtiden håndtere langt større økonomiske og personellmessige ressurser. Da må vi gjøre hva vi kan for å redusere omfanget av byråkrati, sier Storberget.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen har blitt dramatisk forverret siden den inneværende langtidsplanen ble vedtatt, og verden er i endring.

VARSLER TILTAK: – Vi kommer til å øke antallet ansatte og styrke avdelinger i tiden fremover, sier Bjørn Arild Gram, Forsvarsminister. Her besøker Gram en Tysk fregatt på skytetrening utenfor Andøya i Nordland Foto: Roy-Arne Salater / TV 2
VARSLER TILTAK: – Vi kommer til å øke antallet ansatte og styrke avdelinger i tiden fremover, sier Bjørn Arild Gram, Forsvarsminister. Her besøker Gram en Tysk fregatt på skytetrening utenfor Andøya i Nordland Foto: Roy-Arne Salater / TV 2

– Utfordringer med å rekruttere og beholde personell er en kjent problemstilling. Den historisk lave arbeidsledigheten som nå gjør seg gjeldende er utfordrende for en rekke sektorer, også forsvarssektoren, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp)

Regjeringen foreslår flere tiltak for å beholde kritisk kompetanse i forsvarssektoren.

– Det Forsvaret vi har må virke i dag, derfor foreslår vi å øke antallet ansatte. Forsere den planlagte personellopptrappingen, samt øke opptaket på krigsskolene. Vi vil også styrke Heimevernet med flere folk, utstyr og mer årlig øving, sier Gram.

I tillegg vil det bli mulig for ansatte å jobbe lengre.

Syver Ekestrand trives godt i sin sivile jobb. Han er usikker på om han noen gang kommer tilbake til Forsvaret.

– Hva er ditt råd til Forsvaret?

– Bruk mer penger på utdanning, sier Syver Ekestrand, oberstløytnant i permisjon.