ÅSTED: Flere politifolk som jobbet på åstedet helgen da Birgitte Tengs (17) ble funnet drept, har forklart seg for retten de siste dagene. Foto: Jan-Petter Dahl / Dagbladet
ÅSTED: Flere politifolk som jobbet på åstedet helgen da Birgitte Tengs (17) ble funnet drept, har forklart seg for retten de siste dagene. Foto: Jan-Petter Dahl / Dagbladet
BIRGITTE TENGS-RETTSSAKEN:

Kritisk til egen innsats: – Vi skulle hatt bedre disiplin

Politibetjent etter politibetjent har forklart at de var svært disiplinerte på åstedet 6. mai 1995. En av kollegene deres er helt uenig.

De siste dagene har en rekke polititjenestemenn avgitt forklaring i Haugaland og Sunnhordland tingrett.

Temaet har vært hva som skjedde rett etter at Birgitte Tengs (17) ble funnet drept. Politifolkene er alle kalt inn fordi de jobbet på åstedet dagen etter drapet.

Politiet har fått mye kritikk for sin etterforskning både innledningsvis og i årene etter drapet. Blant dem som har angrepet politiets innsats, er bonden som fant Tengs.

Han mener de opptrådte uprofesjonelt og at mange på Karmøy fremdeles er forbannet på dem.

KRITISERT: Politiet har høstet mye kritikk opp igjennom årene for sin etterforskning i Birgitte Tengs-saken. Foto: Jan-Petter Dahl / Dagbladet
KRITISERT: Politiet har høstet mye kritikk opp igjennom årene for sin etterforskning i Birgitte Tengs-saken. Foto: Jan-Petter Dahl / Dagbladet

Politifolkene som har forklart seg for retten til nå, har imidlertid beskrevet at de var «veldig påskrudde», gjorde et samvittighetsfullt arbeid og at de var svært opptatt av ikke å forurense på åstedet.

Mandag vitnet en tidligere lensmannsbetjent som har en helt annen oppfatning.

– Vi skulle hatt bedre åstedsdisiplin. Dette var noe jeg reagerte på der og da, sier han fra vitneboksen.

TAR OPP FORKLARINGEN: Politibetjentene som jobbet på åstedet 6. og 7. mai, forklarer seg for retten. Foto: Jan Kåre Ness / NTB
TAR OPP FORKLARINGEN: Politibetjentene som jobbet på åstedet 6. og 7. mai, forklarer seg for retten. Foto: Jan Kåre Ness / NTB

– Skulle ikke vært der

Han forklarer at han ble kalt inn til åstedet, der rollen hans skulle være å holde vakt.

Ifølge vaktjournalen ankom han klokken 12.15, altså drøye to timer etter at avdøde ble funnet. Den tidligere politimannen sier at han aldri kommer til å glemme hva han så.

Samtidig forklarte han at han var helt inne ved området der avdøde lå, selv om hans oppgave på stedet var vakthold og å sette opp ytre sperringer.

Han sier han synes det er rart at folk som ikke hadde noe å gjøre på åstedet, fikk komme inn dit.

– Meg for eksempel. Dette har jeg tenkt mye på, sier han.

– Jeg skulle aldri ha vært inne på det åstedet. Det skulle heller vært planlagt slik at færrest mulig var der inne. Jeg husker at den tanken slo meg, sier han.

– Ikke alltid etter boka

Etter at aktoratet og forsvarerne var ferdig med sine spørsmål til den tidligere lensmannsbetjenten, tok rettens administrator, Arne Vikse, ordet.

Var det sånn at dere var der inne fordi dere var nysgjerrige?

– Nei, det var ikke slik, svarer han.

Samtidig er han opptatt av å få frem at det var en opprivende opplevelse for alle involverte, og at det kan ha påvirket avgjørelser som ble tatt.

– Dette er en situasjon som var veldig spesiell. Å finne ei jente drept på den måten. Det er ikke alltid alt går etter boka, sier han.

Opptatt av forurensing

Det er det mye omtalte DNA-beviset i saken som er grunnen til at aktørene i retten vier mye tid til å få et bilde av hva som ble gjort, og eventuelt ikke gjort, i den innledende fasen av etterforskningen.

KRONBEVISET: DNA-funnet, som er gjort på Tengs' strømpebukse er helt avgjørende for om Johny Vassbakk (52) blir dømt for drapet eller ikke. Foto: Politiet / Privat
KRONBEVISET: DNA-funnet, som er gjort på Tengs' strømpebukse er helt avgjørende for om Johny Vassbakk (52) blir dømt for drapet eller ikke. Foto: Politiet / Privat

Tiltalte Johny Vassbakks (52) kjønnsmarkør, en såkalt YDNA-profil, er funnet på Tengs' strømpebukse.

På den ene siden mener påtalemyndigheten at det er mer enn påfallende at en av de svært få såkalte moduskandidatene fra Karmøy, som også mangler alibi, skal ha avsatt et DNA på åstedet.

De mener de kan bevise at Vassbakks DNA ble avsatt på offeret i forbindelse med selve drapshandlingen.

Forsvarerne bestrider imidlertid dette, og det er her åstedsdisiplinen kommer inn.

De mener kjønnsmarkøren kan ha havnet på åstedet via såkalt kontaminering, altså forurensning fra politibetjenter eller krimteknikere.

– Jeg tror nok at en del av dem som var på åstedet, når de har på seg «2022-briller», så husker de nok noe annerledes enn det som faktisk skjedde, sier forsvarer Stian Kristensen.

I RETTEN: Stian Kristensen forsvarer Vassbakk, sammen med advokatene Stian Trones Bråstein og Ørjan Eskeland. Foto: Frode Sunde / TV 2
I RETTEN: Stian Kristensen forsvarer Vassbakk, sammen med advokatene Stian Trones Bråstein og Ørjan Eskeland. Foto: Frode Sunde / TV 2

– En må huske på at dette var i 1995, samtidig som det er i kjernen av saken at påtalemyndigheten bruker dagens teknologi på en sak og et åsted som ble gjort opp i 1995. Det er en stor utfordring etter vårt syn, sier han videre.

Blir ferdig til jul

Denne uken er det knyttet spenning til befaringen, som skal skje på onsdag.

Da skal rettens aktører besøke flere sentrale steder, blant annet gågaten i Kopervik og åstedet for drapet.

SKAL HIT: Onsdag skal rettens aktører på befaring på Karmøy. Blant annet skal de besøke Kopervik, der Tengs sist er sikkert observert. Foto: Frode Sunde / TV 2
SKAL HIT: Onsdag skal rettens aktører på befaring på Karmøy. Blant annet skal de besøke Kopervik, der Tengs sist er sikkert observert. Foto: Frode Sunde / TV 2

Advokat Kristensen opplyser at deres klient skal bli med på befaringen.

I utgangspunktet skulle hovedforhandlingen fortsette frem til 6. januar, men slik fremdriftsplanen ser ut nå, kommer de til å fullføre rettssaken før jul.

Slik det ligger an nå skal aktoratet holde sin prosedyre den 22. desember, mens forsvarerne skal holde sin på lille julaften.