Trafikkdøden:

Kritiserer Mehl for manglende innsats

Trygg Trafikk krever massiv styrking av Utrykningspolitiet for å få ned antall drepte og hardt skadde i trafikken.

VIL HA MER UP: Trygg Trafikk ønsker langt mer av UP på veiene og ber justisdepartementet øke kontrollvirksomheten. På bildet er UP-betjent Jan Arild Hanssen under en fartskontroll på E39 på Nordmøre sommeren 2023. Foto: Arne Rovick / TV 2.
VIL HA MER UP: Trygg Trafikk ønsker langt mer av UP på veiene og ber justisdepartementet øke kontrollvirksomheten. På bildet er UP-betjent Jan Arild Hanssen under en fartskontroll på E39 på Nordmøre sommeren 2023. Foto: Arne Rovick / TV 2.

– Vi er skikkelig bakpå når det gjelder å nå målet om å komme ned i maksimalt 350 drepte og hardt skadde i trafikken innen 2030, sier direktør Jan Johansen i Trygg Trafikk.

MISFORNØYD: Direktør Jan Johansen vil ha mer politi på veiene. Foto: Trygg Trafikk.
MISFORNØYD: Direktør Jan Johansen vil ha mer politi på veiene. Foto: Trygg Trafikk.

Trafikksikkerhets­organisasjonen er ikke fornøyd med justisminister Emilie Enger Mehl og hennes departements innsats mot trafikkriminalitet. 

Trygg Trafikk viser til at det ikke har vært spor av trafikksikkerhet og kontrollvirksomhet i budsjett og oppdragsbrevene som sendes til Politidirektoratet.

– Skal vi få ned ulykkestallene, må Justisdepartementet ha en tydeligere forankring av trafikksikkerhetsarbeidet og bli langt hardere i klypa, mener Johansen.

Øker igjen

Det er Samferdselsdepartementet som eier Nullvisjonen. Dette er en visjon hvor en rekke aktører som Statens vegvesen, politiet og Trygg Trafikk jobber for at ingen skal dø eller bli hardt skadet i trafikken.

Helt siden 1970-tallet har det vært drevet et langsiktig og målrettet trafikksikkerhetsarbeid i Norge. Det har resultert i at antall drepte per år er redusert fra 560 i 1970 til rekordlave 80 i 2021. Så har dødstallene steget til 116 (2022) og 118 (2023).

– UP gjør en fantastisk innsats på området, og vi ønsker ikke å kritisere politiet. Men justisdepartementet sitter på ekstremt viktige og sterke virkemidler som må brukes mer aktivt for at vi skal klare å snu utviklingen, mener Trygg Trafikk-direktøren.

TRAFIKKULYKKE: Nødetatene på jobb etter en trafikkulykke i Levanger kommune i september i fjor. Foto: Marcus B. Grande / Echo Media AS
TRAFIKKULYKKE: Nødetatene på jobb etter en trafikkulykke i Levanger kommune i september i fjor. Foto: Marcus B. Grande / Echo Media AS

Ett av disse er UP, og Trygg Trafikk ønsker kraftig økning av ressursene til kontrollvirksomhet. Johansen viser til tre sentrale faktorer:

  • Tall fra Transportøkonomisk Institutt, som er gitt som innspill til Nasjonal Transportplan, viser at antall drepte og hardt skadde i trafikken kan reduseres med 25-30 personer hvis kombinerte farts- og bilbeltekontroller økes med 50 prosent. Dette tallet økes til mellom 40 og 45 personer med en økning på 100 prosent.
    • 40 prosent av dødsulykkene kan knyttes til helt bevisste, alvorlige og farlige lovbrudd i trafikken, som kjøring i ruspåvirket tilstand eller grove fartsovertredelser.
  • Den subjektive opplevelsen av risiko for å bli tatt i politikontroll fører til færre trafikklovbrudd og færre ulykker.

– Når undersøkelser viser at trafikkulykker er det befolkningen frykter mest, er det liten tvil om den enorme samfunnsøkonomisk gevinsten ved å satse mer på UP, mener direktøren.

Tall for 2023 viser at UP står for cirka 90 prosent av fartskontrollene i landet, mens resten utføres av politidistriktene og Automatisk Trafikkontroll.

Beslag av biler

Johansen er tydelig på konsekvensen av nedprioritering av UP.

– Det er svært uheldig for trafikksikkerhetsarbeidet hvis UPs budsjetter ikke økes. De er en spydspiss i dette arbeidet, samtidig som de er en viktig ressurs som avdekker annen kriminalitet og bistår politidistriktene, sier Johansen.

Men Trygg Trafikk ønsker seg også andre og kraftige reguleringer for å få ned tallene på drepte og hardt skadede.

– Villmannskjøring og grove trafikklovbrudd må føre til inndragning av biler, slik som i Danmark. I tillegg må det bli forbudt å varsle trafikkontroller og en ytterligere skjerping av forbudet mot håndholdt mobiltelefon. 

I sitt svar til Trygg Trafikk lover Justisdepartementet at trafikksikkerhet og trafikkriminalitet skal få økt oppmerksomhet i 2024.

ØKT SATSING: Statssekretær Sigve Bolstad i Justisdepartementet. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2
ØKT SATSING: Statssekretær Sigve Bolstad i Justisdepartementet. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

Statssekretær i justis- og beredskapsdepartementet, Sigve Bolstad (Sp), sier til TV 2 at de må intensivere arbeidet for å nå visjonen om null drepte og hardt skadde i trafikken. 

– For å sikre at vi gjør de riktige tingene og de nødvendige justeringene fra justis-siden i dette arbeidet, har departementet gitt et særskilt oppdrag til Politidirektoratet i politiets tildelingsbrev for 2024. Trafikkriminalitet bør ha en tydelig forankring i politiets trafikksikkerhetsarbeid, sier Bolstad.

Konkret skal en arbeidsgruppe se på regelverket knyttet til det som klassifiseres som villmannskjøring, og blant annet vurdere inndragning av biler.

Direktøren i Trygg Trafikk er optimistisk på bakgrunn av svaret de har fått fra justisdepartementet.

– Det er positive signaler om at justissektoren skal øke prioriteringen av trafikkriminalitet, sier Johansen.