SLÅR ALARM: Bredtvet fengsel er bare et av flere fengsler som nå frykter fremtiden til kriminalomsorgen. Foto: Pål Martin Rossing / TV 2
SLÅR ALARM: Bredtvet fengsel er bare et av flere fengsler som nå frykter fremtiden til kriminalomsorgen. Foto: Pål Martin Rossing / TV 2

Kriminalomsorgen slår alarm: – Nå er det ganske alvorlig

I et brev til justisministeren krever leder i fengsels- og friomsorgsforbundet handlekraft for å rydde opp i kriminalomsorgen.

På Bredtvedt fengsel i Oslo soner kvinner lange dommer på gjennomsnittlig syv år. Fengslet er et av få høysikkerhetsfengsler for kvinner i Norge.

Nå er både de og mange andre fengsler i Norge dypt bekymret over fremtiden til kriminalomsorgen.

– Våre folk roper ikke ulv ulv, men nå er det ganske alvorlig, sier leder i fengsels- og friomsorgsforbundet Asle Aase.

I et brev til justisministeren og justisdepartementet uttrykker forbundslederen stor bekymring for tilstanden i kriminalomsorgen.

Asle Aase, leder fengsels- og friomsorgsforbundet, mener situasjonen i kriminalomsorgen er såpass alvorlig at han måtte varsle justisministeren. Foto: Pål Martin Rossing / TV 2
Asle Aase, leder fengsels- og friomsorgsforbundet, mener situasjonen i kriminalomsorgen er såpass alvorlig at han måtte varsle justisministeren. Foto: Pål Martin Rossing / TV 2

– Dette er ikke noe som har oppstått nå nylig. Dette er arven etter Erna som vi ser nå. De kuttet 300 millioner til kriminalomsorgen, og de pengene er borte.

Les hva Høyre svarer lenger ned i saken.

Må gjøre tøffe kutt

På grunn av stort underskudd på budsjett har ledelsen på Bredtvet nylig stengt en avdeling.

– Det er en avdeling for innsatte som har sonet lenge hvor de har mye tillit, er mer utendørs og rett og slett lever friere, forteller fengselsleder Doris Bakken.

Hun mener ansatte ikke får nok tid til å gjøre fagarbeidet sitt. Når avdelinger som denne forsvinner er innsatte mindre forberedt på livet etter soning.

BEKYMRET: Doris Bakken er leder på Bredtvet fengsel og er urolig over situasjonen de står overfor. Foto: Pål Martin Rossing / TV 2
BEKYMRET: Doris Bakken er leder på Bredtvet fengsel og er urolig over situasjonen de står overfor. Foto: Pål Martin Rossing / TV 2

– Når vi ikke har nok folk, så går det utover de innsatte. I ytterste konsekvens går det også utover samfunnssikkerheten, sier hun.

Men Asle Aase er klar på at dette gjelder fengsler i hele landet og ikke bare Bredtvedt fengsel.

– Det stenges avdelinger over en lav sko. Rett og slett fordi man ikke har penger.

Doris Bakken legger til:

– Hvis vi ikke har nok folk, får vi ikke gjort mer enn sikkerhetsarbeidet. For det må vi gjøre, mens fagarbeidet, som å gi de støtte og veiledning, får vi ikke gjort godt nok.

– Er jo ikke humant

Førstebetjent og tillitsvalgt i NFF, Petter Rolf Lajord-Stilén, tar oss med inn på høysikkerhetsavdelingen. Der må de jevnlig ta i bruk såkalte forsterkede celler. Dette er celler fengselet bruker for å hindre selvmordsforsøk og alvorlige voldshendelser.

– Grunnen til at vi bruker dem er for å hindre at innsatte ikke skal skade seg selv og andre.

De ønsker ikke å bruke dem, men anslår at de må benytte dem i gjennomsnitt én gang i uken.

FORSTERKET CELLE: Her sikres innsatte etter å ha utsatt seg selv eller andre for reelle farer. Foto: Pål Martin Rossing / TV 2
FORSTERKET CELLE: Her sikres innsatte etter å ha utsatt seg selv eller andre for reelle farer. Foto: Pål Martin Rossing / TV 2

– Det er jo ikke humant i det hele tatt. Det er ren oppbevaring av mennesker. Det er ikke bra og ikke slik vi ønsker å drive kriminalomsorg.

Lajord-Stilén synes det er forferdelig at de må tas i bruk, men enkelte innsatte på Bredtvet har psykisk sykdom som gjør at de må brukes.

– Det gjør jo noe med deg da, med den belastningen på ansatte som skal stå med dette hver dag med psykisk syke innsatte. Det er jo ikke en god belastning.

BELASTENDE: Petter Rolf Lajord-Stilén er bekymret for den store belastningen til ansatte. Foto: Pål Martin Rossing / TV 2
BELASTENDE: Petter Rolf Lajord-Stilén er bekymret for den store belastningen til ansatte. Foto: Pål Martin Rossing / TV 2

Han legger til:

– Det er jo grunnen til at vi både har mye overtidsbruk og mye sykefravær blant ansatte.

Det er også en av Asle Aases store bekymringer.

– Når våre lokale tillitsvalgte melder tilbake at de er redde for både sikkerheten til de innsatte og ansatte og de ikke får jobbet med rehabilitering, ja da er det reelle bekymringer.

Må prioriteres mer

– Selv om dagens regjering ikke skal ta skylden for krisen, så er det dagens regjering som må ta ansvaret, forteller Aase.

Aase har bedt justisministeren og departementet om et møte etter sommeren.

– Vi kan ikke gå på akkord med sikkerheten til de innsatte eller ansatte. Spør du meg så er det en skandale.

Så langt i år er kriminalomsorgen 94 millioner i underskudd. I statsbudsjettet ble det bevilget 50 millioner til kriminalomsorgen, men Aase mener det ikke er nok som følge av en underfinansiering over tid.

– Nå trenger vi et møte med departementet hvor vi kan legge en klar plan på hvordan vi skal bygge opp bemanningen og hvordan vi skal få hjulene til å gå rundt med driftsbudsjettene.

Har varslet økning

Statssekretær i Justisdepartementet John-Erik Vika (Sp) sier han har tillit til at kriminalomsorgen ordner opp, men varsler at de er i kontakt med forbundet.

– Men når kriminalomsorgen varsler om at ansatte gruer seg til å gå på jobb på grunn av underbemanning og at de ikke føler seg trygge - er ikke det bekymringsverdig og noe regjeringen må ta tak i?

HAR ØKT: Statssekretær John-Erik Vika forteller regjeringen allerede har bevilget 50 millioner. Foto: Pål Martin Rossing/TV2
HAR ØKT: Statssekretær John-Erik Vika forteller regjeringen allerede har bevilget 50 millioner. Foto: Pål Martin Rossing/TV2

– Det har jeg tillit til at kriminalomsorgen tar tak i internt. Det er viktig at man skal ha trygghet på jobb og i det møtet vi skal ha med NFF rett etter sommerferien så vil sikkert sånne forhold komme opp.

Vika forteller at regjeringen allerede har varslet en økning til 100 millioner fra 2023.

– Det er et tegn på at vi tar kriminalomsorgen på alvor.

Høyre svarer:

Høyre har ikke hatt anledning til å stille til intervju, men justispolitisk talsperson, Sveinung Stensland, skriver følgende i en Mail til TV2:

– Vi har selvsagt forståelse for at ABE-reformen også var krevende for kriminalomsorgen, men det var nødvendig. Reformen gjaldt alle etater og var et viktig steg i arbeidet med å redusere byråkrati og skaffe rom for politiske prioriteringer. ABE-reformen i kriminalomsorgen bidro til å frigjøre i alt 177 millioner kroner på statsbudsjettet. Det var midler som også ble brukt til nye tiltak innenfor kriminalomsorgen.

HAR STYRKET: Sveinung Stensland. justispolitisk talsperson for Høyre mener de også har styrket kriminalomsorgen på en rekke punkter. Foto: Frode Sunde / TV 2
HAR STYRKET: Sveinung Stensland. justispolitisk talsperson for Høyre mener de også har styrket kriminalomsorgen på en rekke punkter. Foto: Frode Sunde / TV 2

Videre skriver Stensland at de kan forstå at ABE-reformen har vært vanskelig, men at de også har styrket kriminalomsorgen på en rekke punkter.

– Høyre i regjering styrket kriminalomsorgen på flere områder i løpet av regjeringsperioden. Nettoøkningen i budsjettene var på om lag 1,3 milliarder kroner. Det ble etablert nye fengsler og gamle bygg ble rehabilitert. I tillegg iverksatte vi flere tiltak for å motvirke isolasjon, etablere flere kvinneplasser og styrket tilbudet for psykisk helse.