TRAVEL: Viktoriya Savchuk Myran er travelt opptatt om dagen. Det sørget krigen i Ukraina for. Foto: Frode Sunde / TV 2
TRAVEL: Viktoriya Savchuk Myran er travelt opptatt om dagen. Det sørget krigen i Ukraina for. Foto: Frode Sunde / TV 2

Krigen utløste enorm etterspørsel – nå jobber Victoriya døgnet rundt

Særlig én yrkesgruppe opplever en enorm etterspørsel etter at tusenvis av ukrainske flyktninger har ankommet Norge.

– Det er mye nå, sier Viktoriya Savchuk Myran (50).

Før krigen hadde hun en rolig arbeidshverdag hvor det gikk tid mellom de store oppdragene. Nå jobber hun nærmest døgnet rundt, bare med små avbrekk til søvn for å hente seg inn.

Savchuk er Norges eneste statsautoriserte ukrainske tolk. Siden Russland invaderte Ukraina, har rundt 11.000 mennesker flyktet til Norge. Behovet for oversettere har eksplodert.

Helsedirektoratet opplyser at over 38 prosent av norske kommuner melder om et «utfordrende tilbud» av tolketjenester.

I frontlinjen

Ukrainerne som kommer til Norge har flyktet fra krig og er i en sårbar situasjon.

– Det kreves tolk i alle ledd. Alt fra når flyktningene skal registrere seg ved ankomst, til de skal bosette seg og levere barna på skolen. En tolk bør være med i hele prosessen, sier hun.

ALENE: Savchuk Myran er Norges eneste statsautoriserte ukrainske tolk. Foto: Frode Sunde / TV 2
ALENE: Savchuk Myran er Norges eneste statsautoriserte ukrainske tolk. Foto: Frode Sunde / TV 2

I tillegg til å hjelpe flyktningene direkte, må alle norske skjemaer og informasjonsskriv oversettes, samtidig som kommunen, politi og helse trenger tolk.

En rekke norske institusjoner etterlyser hjelp til å oversette mellom ukrainsk og norsk. Blant dem er Eidsvoll kommune, sykehuset i Tromsø og Røde Kors.

«Vi leter desperat etter noen som snakker ukrainsk eller russisk», skriver sistnevnte i sosiale medier.

– Det er et veldig stort spekter av arbeidsoppgaver og en veldig spennende tid. Selv om jeg jobber mye, er det terapeutisk, både for meg selv og de jeg hjelper. I denne krigen har vi alle egne frontlinjer, sier Savchuk.

HJELP: En rekke norske institusjoner trenger folk som kan oversette mellom ukrainsk og norsk. Skjermdump: Facebook
HJELP: En rekke norske institusjoner trenger folk som kan oversette mellom ukrainsk og norsk. Skjermdump: Facebook

– Redde og usikre

Ifølge Nasjonalt Tolkeregister er det bare 26 ukrainske tolker registrert i Norge i dag.

– Norge var ikke klare og er fortsatt ikke klare.

Det mener Tetyana Bondarenko, som er daglig leder i Ukrainsk forening, Øst-Norge.

UKRAINSK FORENING: Tetyana Bondarenko er daglig leder i Ukrainsk forening, Øst-Norge. Foto: Frode Sunde / TV 2
UKRAINSK FORENING: Tetyana Bondarenko er daglig leder i Ukrainsk forening, Øst-Norge. Foto: Frode Sunde / TV 2

– Folk reiser fra krig med buss til et land de vet ingenting om. De lurer på hva som skal skje og hvem som kan hjelpe dem. De lurer også på ting i det daglige, som om de kan drikke vannet fra springen, hvor får de tak i hygienesaker eller medisiner, sier Bondarenko.

Som daglig leder i den ukrainske foreningen har hun hatt kontakt med flere frivillige som har reist rundt på ulike mottak.

Selv har hun vært på Thon Hotell Gardermoen, som brukes til å huse flyktninger.

Bondarenko mener at mangelen på tolk er et kjempeproblem.

– Det er stor fortvilelse blant ukrainere som kommer på grunn av mangelen på informasjon og tolker. Det gjør ukrainerne redde og usikre, sier Bondarenko.

– Har kollapset

Bondarenko hevder at visse mottak har vært uten tolk i to uker. Andre steder må frivillige eller ungdommer som er gode i engelsk ta jobben med å oversette.

Bondarenko mener det er frivillige organisasjoner og private som i stor grad sørger for at det går rundt.

FRIVILLIGE: Bodarenko mener myndighetene kan takke frivillige for at det går rundt. Foto: Frode Sunde / TV 2
FRIVILLIGE: Bodarenko mener myndighetene kan takke frivillige for at det går rundt. Foto: Frode Sunde / TV 2

– Det som myndighetene skulle ordne, som tolk, ble ikke ordnet, selv om foreningen og andre frivillige har lagt frem planer og forslag for å fikse det, sier hun.

Hun sier videre at mange ukrainere, som har gode norskkunnskaper og politiattest, har tilbudt seg som tolk midlertidig, men at de har fått avslag.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) mener ikke at det er en mangel på ukrainske tolker i Norge per i dag.

– Det er per i dag 26 tolker innen ukrainsk og 135 tolker innen russisk. Det er grunn til å tro at de fleste ukrainske flyktninger som kommer til Norge behersker både ukrainsk og russisk, sier direktør Libe Rieber-Mohn.

DIREKTØR: Libe Rieber-Mohn i IMDI. Foto: IMDI
DIREKTØR: Libe Rieber-Mohn i IMDI. Foto: IMDI

Hun understreker at situasjonen kan endre seg.

– Hvorvidt det er nok kapasitet på tolketjenester er avhengig av antallet flyktninger som kommer. Både private og offentlige leverandører av tilbud og tjenester til ukrainske flyktninger må planlegge hvordan de skal dekke sine tolkebehov på ukrainsk og russisk i tiden fremover, sier hun.

– Meningsfullt

Viktoriya Savchuk Myran forklarer at mange ukrainere er gode i engelsk, både når det kommer til å forstå og gjøre seg forstått. I møte med byråkratiet i et nytt land, oppstår det imidlertid utfordringer.

PÅ RÅDE: Viktoriya Savchuk Myran jobber såpass lange dager som tolk, at hun en av kveldene endte opp med å overnatte på Råde. Bildet er tatt av en kollega. Foto: Morten Sand Andersen/Privat
PÅ RÅDE: Viktoriya Savchuk Myran jobber såpass lange dager som tolk, at hun en av kveldene endte opp med å overnatte på Råde. Bildet er tatt av en kollega. Foto: Morten Sand Andersen/Privat

– For de mer formelle prosedyrene, gjør vi en jobb med å sikre at informasjonen når frem.

Hun er født og oppvokst i Ukraina, og flyttet til Norge i 1998. På tre måneder lærte hun seg norsk, og kort tid etter begynte hun å jobbe som tolk.

Selv om arbeidsmengden er krevende, sier Savchuk at hun har gode arbeidsforhold, og at hun føler seg ivaretatt.

– Det er veldig lite som skal til for å gjøre det bedre for folk, så det er et veldig meningsfullt arbeid, sier 50-åringen.

Enorm interesse

For å møte den enorme etterspørselen etter oversettere, lyste OsloMet ut et ekstraordinært opptak til tolkeutdanningen i ukrainsk.

– Det har vært stor interesse, sier Antra Prane-Sundby, som er rådgiver ved tolkeutdanningen på Oslomet.

Da søknadsfristen gikk ut hadde 128 personer søkt utdanningen. 30 av dem vil få opptak på studiet og starte utdanning i mai og ta eksamen allerede høsten 2022.

– Tolkene som gjennomfører denne utdanningen, vil med sine kunnskaper og ferdigheter kunne hjelpe Norge med å ta imot ukrainske mennesker på en god måte. De vil dermed bidra til å sikre likeverdig behandling og til å ivareta flyktningenes rettsikkerhet, sier rektor Christen Krogh.

I tillegg er det mulig å kvalifisere seg som tolk med kun tospråktest og to dagers kurs i Tolkens ansvarsområde for å jobbe som tolk på laveste nivå.

– Interessen er enorm, og det er 287 søkere til denne testen per i dag, sier Prane-Sundby.

Direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet ser for seg at tiltaket ved Oslomet vil løse den økte etterspørselen som forventes fremover.

– Svært mange har meldt sin interesse og vi kan dermed forvente mange flere på tolker til ukrainsk i tolkeregisteret i løpet av de neste ukene og månedene, sier Libe Rieber-Mohn.