Krever handling fra Mehl: – Et gigantisk overtramp

Influenser Christina Fraas har tidligere fortalt, blant annet til NRK, om at hun ble slått bevisstløs av en ukjent, beruset mann på Aker Brygge i Oslo sommeren 2021.

Saken ble henlagt på bevisets stilling, og møtet med politiet ble starten på et stort engasjement i samfunnsdebatten for Fraas.

– Jeg følte at jeg serverte alle bevisene på sølvfat til politiet. Det overrasket meg veldig at saken ble henlagt, og at flere av bevisene ikke ble sett på, sier Fraas til TV 2.

Hun delte sin historie på sin egen Instagram-konto, og fikk mange meldinger fra andre med like opplevelser i volds- og voldtektssaker.

– Jeg tenkte «hva i alle dager skal jeg gjøre med dette», men tenkte at det kan brukes som en brekkstang for endring, sier Fraas.

Hun startet da Instagram-kontoen «1000historier». Den har som mål å presentere 1000 voldsofres historier, for så å levere dem til justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp).

Fraas møter justisministeren til debatt hos TV 2 Nyheter, sammen med SV-politiker Andreas Sjalg Unneland fra Stortingets justiskomité.

– Tas ikke alvorlig nok

Tirsdag la Norsk Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) frem en oppsiktsvekkende rapport om omfang av vold og voldtekter i den norske befolkningen.

– Vi ser at det må en holdningsendring til. Mange av disse sakene tas ikke alvorlig nok av politiet, og det er også alt for lite ressurser, sier Fraas.

Hun forteller om kvinner og menn som skriver til Instagram-kontoen at de har gjort alt «riktig» etter å ha blitt utsatt for overgrep. De har dratt rett til overgrepsmottaket for å bli undersøkt og avbildet, uten å ha fått dusjet først.

– Så blir saken henlagt, også viser det seg at politiet faktisk ikke har åpnet den mappa. Det føles som et gigantisk overtramp, sier Fraas.

– Mitt inntrykk er at politiet tar disse sakene på alvor, men så er det et ressursspørsmål også, svarer justisminister Mehl.

Jobber med samtykkelov

Mehl kaller tallene i rapporten alvorlige.

– Det er trist for menneskene bak de store tallene, både på voldtekt og generelt på forekomsten av vold i Norge, som er veldig høy, sier Mehl.

– Vi liker jo å tenke på Norge som et land hvor vi har det godt og trygt, og dessverre er ikke det realiteten for alle. Derfor er denne undersøkelsen veldig viktig, fordi regjeringen har mange planer om å styrke innsatsen mot vold og overgrep, sier hun.

Mehl trekker frem styrking av politiet og planer om en opptrappingsplan, samt utarbeidelse av en samtykkelov. Tidligere har både Mehl og Senterpartiet vært imot en slik lov.

– Det jeg har vært opptatt av er at vi ikke ender opp med en lovbestemmelse som gjør at det blir et større fokus enn i dag på hvordan offeret har oppført seg, og at vi gjennom gode intensjoner lager et lovverk som gir offeret en svakere stilling, sier hun.

Nå har Straffelovrådet lagt frem et forslag til en samtykkelov, som har høstet delte meninger på Stortinget.

Etterlyser strakstiltak

Fraas etterlyser mer øyeblikkelige tiltak fra regjeringen.

– Én ting er en samtykkelov, men det ser jeg på som et minimum, sier Fraas.

Hun får støtte av Andreas Sjalg Unneland (SV), fra Stortingets justiskomité.

– Dette er en rapport som skriker etter politiske tiltak. Det skjer mye bra arbeid i departementet, og det snakkes om mange planer som skal komme. Det er positivt, men vi kan ikke vente til da med å gjøre ting, sier Unneland.

Han trekker frem forebygging blant barn og unge gjennom seksualundervisning, samt høyere prioritering av volds- og voldtektssaker i politiet.

– Jeg etterlyser strakstiltak for å møte dette, og ikke bare peking på at det kommer noen tiltak en eller annen gang der fremme. Jeg er utålmodig, og det tror jeg mange er etter å ha sett disse tallene.

– Det krever handling nå, sier Unneland.