Krever at regjeringen tar grep: – Virker handlingslammet

TV 2 har tidligere fortalt historien om Silje Marlen Øien (23), som er alenemor til to, arbeidsledig og nå må kutte ned på mye av den sunne maten.

Dette er hun ikke alene om.

– Norge mangler verken mat eller penger. Noe er alvorlig galt når folk med dårlig råd må skrape sammen til måltidene, sier Mímir Kristjánsson, stortingsrepresentant for Rødt.

Han får støtte av opposisjonens Olaug Bollestad (KrF), Marian Hussain (SV) og Bård Hoksrud (Frp).

Foreslår momskutt

– Når folk ikke har råd til middager som er i tråd med de norske kostrådene har vi et stort problem. Sånn skal det overhodet ikke være, sier Hoksrud til TV 2.

Frp-politikeren forteller at partiet har foreslått å halvere momsen på matvarer, som nå ligger på 15 prosent.

– Dette hadde redusert matvareprisene, og er det enkleste og raskeste tiltaket regjeringen kan gjøre for å lette på situasjonen.

Han forteller imidlertid at han opplever liten vilje fra regjeringen til å innføre et slikt tiltak.

– Argumentet mot å innføre et slikt tiltak er at dette fører til kutt i budsjettene og det er regjeringen lite villige til, men sannheten er at staten går med et vanvittig overskudd, sier Hoksrud.

Høyere barnetrygd

Krf-leder Olaug Bollestad er opptatt av at regjeringen må få opp barnetrygden, for å støtte familiene.

– Det vil være en effektiv og ubyråkratisk måte å styrke familienes økonomi på, og det ville sikre at færrest mulig barn vokser opp i barnefattigdom. Det er et målrettet tiltak som styrker økonomien til barnefamiliene, sier Bollstad til TV 2.

Hun er opptatt av at alle skal oppleve at sunn mat er tilgjengelig.

– Når vi nå har økte levekostnader og en mer uforutsigbar verden, er det enda viktigere at vi støtter familiene slik at de har mulighet til å kjøpe sunn mat, sier hun.

– Handlingslammet

Marian Hussein i Sosialistisk Venstreparti (SV) mener regjeringen bør regulere matvarebransjen i større grad.

– Det er helt hjerteskjærende å lese om alenemoren Silje. Ikke minst blir jeg sint, jeg blir sint over at forskjellene er så store, og at matvarebransjen sitter igjen med så store summer, sier hun.

Hussein mener regjeringen kan kreve et pristak, og at de i større grad kan drive med prisregulering.

– Det er utrolig frustrerende at vi har en regjeringen som deler bekymringene over økningen i priser, men som nærmest sitter handlingslammet og ser på når prisene drar fra, sier hun.

Taus regjering

TV 2 var allerede onsdag i kontakt med Statsministerens kontor (SMK). De ønsker ikke å svare, og viser videre til finansdepartementet og barne- og familiedepartementet.

Departementene er forelagt all kritikk av regjeringen fra denne saken.

Etter å ha fått over et døgn på å svare, har ikke departementene ønsket å svare på det som går på sunn skatteveksling eller konkrete endringer.

Statssekretær Ole Henrik Bjørkholt i Helse- og omsorgsdepartementet sier likevel at regjeringen er svært opptatt av å motvirke sosiale helseforskjeller i Norge, og at regjeringen ønsker å gjøre noe med dette.

– Det er mange og komplekse årsaker til at mennesker velger usunn mat fremfor sunn mat, og at dette gjelder i enda høyere grad for personer og familier med lav inntekt. I Folkehelsemeldingen, som regjeringen lanserer 31. mars, vil vi peke på hvilke virkemidler som vurderes for nettopp å motvirke de sosiale helseforskjellene på kostholdsfeltet, sier han.

Krever endring

Mina Gerhardsen, leder i Nasjonalforeningen for folkehelse, er klar på at situasjonen der de med lav inntekt potensielt må spise mer usunn mat, er uholdbar.

Hun understreker at et usunt kosthold er knyttet til flere livsstilssykdommer, som diabetes 2, kreft og hjerte- og karsykdommer.

– Jeg har store forventninger til folkehelsemeldingen. Der må det ligge en plan for å få folk til velge sunt. Vi vet at usunt kosthold er en så stor utfordring i Norge, og det handler om økonomi og tilrettelegging, sier hun.

Hun understreker at Regjeringen har en mulighet for å stimulere til et sunnere kosthold – gjennom å gjøre sunn mat billigere og usunn mat dyrere gjennom skattlegging.

– Dette kaller vi sunn skatteveksling og det håper vi regjeringen kommer med forslag på når regjeringen kommer med ny folkehelsemelding, sier hun.

Anbefalt flere ganger

Også Linda Granlund, divisjonsidrektør for folkehelse og forebygging i Helsedirektoratet, understreker at det er nettopp denne skattevekslingen Verdens helseorganisasjon anbefaler for å stimulere til et sunnere kosthold.

– Kan helsemyndighetene gjøre noe for å bedre situasjonen?

– Vi kan ikke gjøre noe med prisene her og nå, vi skjønner råvareprisene er høye. Men noe vi som fagmyndighet har anbefalt flere ganger er denne sunne skattevekslingen, der man reduserer momsen på for eksempel frukt og grønt og de varene man vil folk skal spise mer av. Dette er en politisk beslutning, sier hun.