DEPRESJON: Cleary Helene Ødegård har lenge slitt med depresjon og selvmordstanker. Foto: Thomas Evensen / TV 2
DEPRESJON: Cleary Helene Ødegård har lenge slitt med depresjon og selvmordstanker. Foto: Thomas Evensen / TV 2

Kontroversiell behandling «reddet» Cleary fra selvmord. Kan bli godkjent

Depresjon og selvmord rammer tusenvis av nordmenn hvert år. Cleary Ødegård fikk livet tilbake etter en omstridt depresjonsbehandling som kan bli godkjent i Norge.

– På det verste ville jeg ikke stå opp av sengen. Jeg ville bare dø, sier Cleary Helene Ødegård (48).

Cleary forteller at hun hele tiden så etter muligheter til å ta sitt eget liv.

– Da jeg kjørte bil, lurte jeg ofte på om en fjellvegg og høy nok fart kunne gjøre jobben, sier hun.

Gjennom 28 år har hun prøvd en rekke antidepressiva og terapi i håp om å bli kvitt selvmordstankene og depresjonen.

– Ingenting hjalp og ingenting gav mening. Ikke var jeg verdt noe og ikke hadde jeg noe å gi, forteller 48-åringen.

MISTET LYSTEN: Cleary brukte mye tid på treverksstedet i kjelleren sin før hun ble alvorlig deprimert. Da mistet hun lysten på alt. Foto: Thomas Evensen / TV 2
MISTET LYSTEN: Cleary brukte mye tid på treverksstedet i kjelleren sin før hun ble alvorlig deprimert. Da mistet hun lysten på alt. Foto: Thomas Evensen / TV 2

Da moren døde i 2016 var Clearys mentale helse på et bunnpunkt. Det gjorde at hun fikk tilbud om elektrosjokkbehandling (ECT).

– Det hadde heller ingen virkning, og selvmordstankene ble ikke borte, sier Cleary.

– Ingenting å tape

I november 2020 leste Cleary en nyhetsartikkel om ketamin-behandling mot behandlingsresistent depresjon.

– Da tenkte jeg at dette måtte prøves. Jeg visste ikke helt hva det var, men jeg hadde ingenting å tape, forteller hun.

Hun sendte en søknad til Sykehuset Østfold, som er det eneste offentlige sykehuset som tilbyr behandlingen i Norge, og fikk den godkjent.

Som en av de første pasientene startet hun med behandling i april 2021.

Ketamin brukes ofte på sykehus til narkose og smertelindring. Legemiddelet er også kjent som et rusmiddel som omtales som «Special K» eller «Ket». Derfor var Cleary spent på opplevelsen.

SPENT: Cleary var ikke redd da hun fikk tilbudet om ketamin-behandling, men hun var veldig spent. Foto: Thomas Evensen / TV 2
SPENT: Cleary var ikke redd da hun fikk tilbudet om ketamin-behandling, men hun var veldig spent. Foto: Thomas Evensen / TV 2

– Jeg har aldri prøvd noen rusmidler før, men jeg har tillit til helsevesenet. Og som sagt; har jeg ingenting å tape, sier hun.

«Nullstiller hjernen»

Ingmar Clausen, avdelingssjef på Distriktspsykiatriske senter (DPS) i Moss som er en del av Sykehuset i Østfold, sier behandlingen slår av bryteren som forårsaker grubling og dårlig selvtillit.

– Hvis vi forutsetter at tankemønsteret og følelseslivet til kronisk deprimerte pasienter er forstyrret, så prøver vi med dette medikamentet å nullstille hjerneaktiviteten til et normalt nivå, sier Clausen.

FØRST I NORGE: Overlege Ingmar Clausen, avdelingssjef på DPS-Moss, er først i Norge om å tilby ketamin-behandling for depresjon på et sykehus. Foto: Thomas Evensen / TV 2
FØRST I NORGE: Overlege Ingmar Clausen, avdelingssjef på DPS-Moss, er først i Norge om å tilby ketamin-behandling for depresjon på et sykehus. Foto: Thomas Evensen / TV 2

Han forteller at pasientene distraheres med å være i en drømmeaktig tilstand.

– Du får en ut av kroppen-opplevelse. Pasienten er da ikke så opptatt av å føle seg som et dårlig menneske eller utilstrekkelig. Samtidig bygges det opp nye koblinger i hjernen. Energien kommer tilbake, og det kommer veldig fort, sier han.

Dette er ketamin-behandling:

Pasienten får en individuelt tilpasset dose ketamin, som settes langsomt intravenøst med hjelp av en pumpe.

Stoffet gir en hallusinerende effekt som varer i ca. 40 minutter.

Under behandlingen hører pasienten på rolig musikk og er i en våken, men samtidig drømmelignende tilstand.

Alle pasienter må få oppfølging av psykolog eller psykiater under behandlingsperioden.

Ketamin øker de kognitive funksjonene og antas å skape alternative forbindelser mellom essensielle hjernestrukturer.

«Det oppstår nye koblingspunkter (synapser) mellom nerveceller. Dette bidrar til å bryte depressive tankemønstre og normalisere dysfunksjonelle nettverk i hjernen».

Forklarer psykiater og avdelingssjef ved ketamin-enheten ved Sykehus Østfold, Ingmar Clausen.

Viser god effekt

Clausen forteller at de måler effekten hos hver pasient og resultatene så langt er oppløftende.

– Vi har hatt rundt 200 pasienter hos oss. Omtrent 150 har fått tilstrekkelig effekt av behandlingen, men omtrent 50 fikk ikke det, sier han.

– Kan folk bli avhengig av ketamin, etter behandlingene hos dere?'

– Det er lite sannsynlig. Vi tar ikke i mot pasienter som har eller har hatt rusproblemer, sier Clausen.

SMERTELINDRING: Ketamin brukes verden over for smertelindring og i narkose. Legemiddelet er godt kjent blant veterinærer. Foto: Thomas Evensen / TV 2
SMERTELINDRING: Ketamin brukes verden over for smertelindring og i narkose. Legemiddelet er godt kjent blant veterinærer. Foto: Thomas Evensen / TV 2

Overlegen erkjenner at de aldri kan være helt sikre på at pasientene ikke selvmedisinerer seg etter endt behandling.

– På lik linje med at man ikke kan være sikre på at pasienter ikke selvmedisinerer seg etter andre behandlinger, der man bruker amfetamin eller opiater, sier Clausen.

Fikk livet tilbake

Tre behandlinger var det som skulle til for at Cleary Helene Ødegaard kunne begynne å smile igjen.

– Jeg fikk livet tilbake, og klarte å se gleden ved ting for første gang på lenge, sier Cleary.

Hun forteller at behandlingen gav henne en innsikt i hva det var som gjorde henne deprimert og suicidal.

GLEDE: Cleary Helene Ødegård fikk raskt tilbake gleden etter ketamin-behandlingen ved DPS-Moss. Foto: Thomas Evensen / TV 2
GLEDE: Cleary Helene Ødegård fikk raskt tilbake gleden etter ketamin-behandlingen ved DPS-Moss. Foto: Thomas Evensen / TV 2

– Det løsnet opp i noe. Jeg kunne ta tak i ting som lagde problemer, og jeg ble bedre kjent med meg selv, sier hun.

48-åringen fikk ketamin-behandlingen regelmessig i et og et halvt år, før hun ville prøve å stå på egne ben.

– Det var fristende å fortsette behandlingen, men jeg ville begynne å lære meg å takle hverdagen selv. Jeg tenkte også at andre trengte plassen min, sier Cleary.

Ikke godkjent i Norge

I Norge er ketamin et legemiddel som er godkjent til bruk mot smertelindring og i narkose, men det er ikke godkjent til bruk mot depresjon og selvmordstanker.

DPS-Moss gir dermed denne behandlingen til pasientene sine “off-label”. Det vil si at legemiddelet brukes i en annen sammenheng enn det det er opprinnelig godkjent for.

– Ketamin har vært på markedet i over 60 år, og brukes av sykehus i hele verden. Vår jobb er å bevise at behandlingen har god virkning mot noe som legemidlet ikke var tenkt til, sier psykiater Ingmar Clausen.

STOR INTERRESE: Psykiater Ingmar Clausen forteller at fagmiljøene i Norge er interesserte i hvordan DPS-Moss tilbyr behandlingen. Foto: Thomas Evensen / TV 2
STOR INTERRESE: Psykiater Ingmar Clausen forteller at fagmiljøene i Norge er interesserte i hvordan DPS-Moss tilbyr behandlingen. Foto: Thomas Evensen / TV 2

Etter to år med gode resultater, ønsket Clausen at det skulle vurderes om behandlingen burde videreføres til alle landets sykehus. Han sendte derfor en søknad til Nye metoder, som kan gi en slik formell godkjenning.

Nye metoder er organet som gjennomgår alle forslag til nye behandlingsmetoder.

Bør vente

I mars ba de Folkehelseinstituttet (FHI) om å gjennomføre en forenklet kartlegging av all internasjonal forskning som er gjort på ketamin-behandling.

Målet med kartleggingen er å finne ut av om ketamin-behandling mot depresjon er noe som bør innføres i hele det norske helsevesenet.

– Jeg ble overrasket over hvor mye god forskning det har blitt gjort på denne behandlingen, sier avdelingsleder i FHI, Hege Kornør.

Men til tross for mye forskning er det fremdeles en del spørsmål som mangler svar, legger hun til.

IKKE NOK STUDIER: Hege Kornør, forsker og avdelingsleder i FHI, forteller at det mangler en del forskning på ketamin-behandling av depresjon. Foto: Sunny Sharma / TV 2
IKKE NOK STUDIER: Hege Kornør, forsker og avdelingsleder i FHI, forteller at det mangler en del forskning på ketamin-behandling av depresjon. Foto: Sunny Sharma / TV 2

– Vi vet for lite om langtidseffekten av behandlingen, og det mangler undersøkelser som sammenligner ketamin-behandling opp mot andre behandlinger, som for eksempel elektrosjokkbehandling, sier Kornør.

Flere omfattende studier er på vei, og resultatene skal være tilgjengelig innen 2024. Kornør sier det vil bli lettere for beslutningsmyndighetene å ta stilling til en potensiell godkjenning da.

– Vår anbefaling til Nye metoder er å vente med en fullstendig metodevurdering til 2024, da vet vi mer. Det som skal til for at noe blir godkjent er god nok dokumentasjon på effekten, sier Kornør.

– Potensiell god behandling

Leder for Bestillerforum for Nye metoder, Björn Gustafsson, sier de skal følge FHIs råd om å vente med en fullstendig utredning til 2024.

– Beslutningsgrunnlaget for å gå videre med en fullstendig metodevurdering er ikke er godt nok. Det finnes ikke tilstrekkelig gode nok studier, sier Gustafsson.

VENTER: Björn Gustafsson, leder for Bestillerforum i Systemet for nye metoder, sier de venter med en fullstendig utredning. Foto: Stein Roar Leite / TV 2
VENTER: Björn Gustafsson, leder for Bestillerforum i Systemet for nye metoder, sier de venter med en fullstendig utredning. Foto: Stein Roar Leite / TV 2

Gustafsson sier likevel at de undersøkelsene som allerede er gjort er lovende.

– Det viser at dette er en potensiell god behandling. Dersom den fullstendige metodevurderingen viser at nytten er stor, så er muligheten for godkjennelsen stor, sier Gustafsson.

– Hva tenker du om at denne behandlingen blir gitt i Norge off-label?

– Noen ganger er det nyttig for å samle inn mer informasjon. Hvis man prøver det ut i en forskningssituasjon eller en sikker behandlingssituasjon, vil dette gi mer informasjon og kunnskap, sier Gustafsson.

– Kommer til å redde liv

Cleary Helene Ødegård fikk sin siste ketamin-behandling den 9. august 2022. Tre måneder senere ser hun fremdeles lyst på fremtiden.

– Jeg har mørke dager som alle andre, men våkner neste dag igjen så er alt greit, sier Cleary.

– Er du redd for å falle tilbake til der du var?

VIL STÅ FREM: Cleary sier hun vil fortelle sin historie for å få flere til å høre om ketamin-behandlingen. Foto: Thomas Evensen / TV 2
VIL STÅ FREM: Cleary sier hun vil fortelle sin historie for å få flere til å høre om ketamin-behandlingen. Foto: Thomas Evensen / TV 2

– Absolutt. Livredd. Kjemperedd. Men jeg synes det er betryggende at ketamin-behandlingen finnes, sier Cleary.

Cleary håper ketamin-behandlingen blir godkjent for bruk for pasienter i hele Norge.

– Jeg forteller min historie i håp om at flere leger og syke får vite om behandlingen. Den kommer til å redde mange liv, sier Cleary.