Kontaktet datteren til bekjent – brukte falskt navn

Bildene som politiet fant, har Vassbakk lastet ned fra jentas Facebook-profil. Hun var på dette tidspunktet mindreårig.

I retten forklarer 52-åringen at han trolig sendte meldinger til tenåringsjenta en gang etter 2013.

Han avviser at han var interessert i henne. Samtidig forteller Vassbakk at han brukte den falske Facebook-identiteten «Kjetil Olsen» da han sendte meldingene.

Jenta svarte ham, men de hadde ikke kontakt lenge, forteller Vassbakk.

Både jenta som ble kontaktet og hennes mor skal inn og vitne i rettssaken som skal pågå frem til januar.

13 år gammel gutt

Etter det TV 2 forstår, skal Vassbakk ha brukt identiteten «Kjetil Olsen» ved flere anledninger gjennom årenes løp.

Han skal også ha utgitt seg for å være en 13 år gammel gutt da han utga seg for å være «Kjetil Olsen».

I flere timer onsdag svarte Vassbakk på spørsmål fra aktoratet.

Temaene var blant annet 52-åringens fascinasjon for dameklær, hvilke bowlingkuler han brukte i 1995, kjennskapen hans til Karmøys mange kriker og kroker, samt det ensomme livet han i lange perioder har levd.

Spørsmålene stilles for å belyse sentrale spørsmål, for eksempel sannsynligheten for at DNA har blitt oversmittet, hvorvidt Vassbakk var en moduskandidat i 1995 og om han var kjent på åstedet der Tengs ble drept.

Fem viktige år

Noe nærmere et svar på nøyaktig hvor Vassbakk befant seg om kvelden 5. mai og natt til 6. mai da Birgitte Tengs ble drept, fikk imidlertid ikke retten svar på.

Den drapstiltalte mannen sier at han kjørte fra der han bodde i Skudeneshavn til Haugesund.

Han mener å ha plukket opp to kvinnelige haikere i 30-årene på veien. På et tidspunkt dro han hjem.

52-åringen nekter for at han kjente til Birgitte Tengs, og han kan ikke huske å ha truffet henne.

I sin utspørring var aktoratet opptatt hva som skjedde i Vassbakks liv i perioden 1990 og frem til drapet i mai i 1995.

Fikk et bedre liv

Høsten 1990 ikledde Vassbakk seg dameklær og oppsøkte sin tidligere psykolog i hennes hjem. I seksuelt opphisset tilstand strammet han en snor rundt halsen hennes og strammet til.

Like før psykologen mistet bevisstheten, røk snoren. Kvinnen fikk ikke alvorlige skader, men retten mente episoden lå «tett opp mot et drapsforsøk».

Han ble dømt til sikring etter hendelsen, noe som innebar oppfølging fra Kriminalomsorgen.

I oppfølgingen fikk han kontakt med en fengselsbetjent som tok med seg Vassbakk på bowling, kino og turer i marka.

I tillegg hadde betjenten hund, noe som vekket Vassbakks interesse for hunder.

Under utspørringen viste aktor til en rapport som påpeker at 52-åringen hadde en positiv utvikling etter sikringsdommen.

Flyttet hjem

Blant annet hadde Vassbakk flyttet sammen med en kjæreste han hadde.

Forholdet tok imidlertid slutt sommeren 1993, snaut to år før drapet.

Slik TV 2 forstår det, mener påtalemyndigheten at den positive utviklingen tilsynelatende snudde og at Vassbakk i denne tidsperioden går inn i en dårlig periode.

Blant annet flyttet han hjem til foreldrene sine.

Flere ganger spurte aktor om hvordan han syntes det var å måtte flytte dit.

Statsadvokat Thale Thomseth forklarer bakgrunnen for spørsmålene:

– Vi tenker at både straffehistorikken og hvordan han hadde det rundt drapstidspunktet er interessant for retten. Derfor stiller vi spørsmål om det.

– Dere stiller mange spørsmål om tiltaltes mange relasjoner til andre kvinner, både før og etter drapet. Hvorfor det?

– Det er viktig at tiltalte forklarer seg om ting som vi skal komme tilbake til under bevisførselen. Det er en del av disse relasjonene han har hatt, som skal vitne senere, og da må han få en anledning til å kommentere det.

– Han husker ikke detaljer fra dagen, kvelden og natten da drapet skjedde. Hvordan ser dere på det?

– Når han nå forklarer seg 27 år senere, så er det kanskje ikke så rart at han ikke husker enkelte detaljer. Så registrerer vi at det er en del ting han husker veldig godt og en del ting han ikke husker veldig godt.

Advarer retten

Vassbakks forsvarer, Stian Trones Bråstein, minner om hva de anførte i sitt innledningsforedrag på tirsdag.

– Vi advarte mot aktoratets innfallsvinkler rundt modus. Dette er bevisførsel som skal gjøre ham til et slags umenneske, eller der man skal se på ham som en person som godt kan passe til handlingen, sier han.

– Hvordan opplever han å forklare seg om seksuelle preferanser og et liv i ensomhet?

– Han synes det er kjempevanskelig å sitte i en overbefolket sal med journalister som skriver direkte, der man bretter ut det mest private man har. Han har gruet seg til det, sier Trones Bråstein, og fortsetter:

– Samtidig så er som sier han selv: Dette er livets kamp for ham og han ønsker ikke å legge lokk på noe.