Kompisene dropper myndighetenes råd: – Ikke en prioritering

Nå bør du kunne klare deg i en uke uten tilgang på mat, vann og medisiner, mener DSB. Men kun et fåtall følger rådene.

IKKE FORBEREDT: Karl Sæther og Andreas Anundsen bor i kollektiv. De har ikke forberedt seg til en eventuell krise. Foto: Frode Sunde / TV 2
IKKE FORBEREDT: Karl Sæther og Andreas Anundsen bor i kollektiv. De har ikke forberedt seg til en eventuell krise. Foto: Frode Sunde / TV 2

Denne uken skjerpet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) rådene til alle nordmenn.

Tidligere har de anbefalt alle å ha blant annet mat, vann og medisiner for tre døgn på et beredskapslager, i tilfelle det oppstår en krise.

Nå mener de at nordmenn bør klare seg i en uke.

– Verden har blitt enda mer dramatisk, det er krig på dørterskelen vår, og vi må rett og slett skjerpe alvoret i rådet.

Det sa direktør Elisabeth Sørbøe Aarsæther i DSB til NTB tidligere denne uken.

I desember skal forslaget ut på høring, og oppdaterte råd kommer eventuelt våren 2024.

Ikke bekymret

I guttekollektivet til Karl Sæther og Andreas Anundsen på Bislett i Oslo, hadde matlageret fort gått tomt dersom det skulle oppstått en krise.

– Jeg har hørt at man burde ha litt ekstra vann, noen tørrvarer og hermetikk, men jeg har ikke gått til innkjøp av noe, forteller Sæther.

PS: Les hva beredskapslageret bør inneholde lenger ned i saken.

IKKE EN PRIORITET: Karl Sæther forteller at et beredskapslager ikke er på prioriteringslisten. Foto: Frode Sunde / TV 2
IKKE EN PRIORITET: Karl Sæther forteller at et beredskapslager ikke er på prioriteringslisten. Foto: Frode Sunde / TV 2

I kjøkkenskapene finner guttene et par pakker med havregryn og litt pasta.

– Vi hadde nok ikke klart oss så lenge dersom det skulle skje noe, men jeg er ikke så veldig bekymret for at vi kommer til å havne i en slik situasjon i Norge, sier han.

Det er han ikke alene om å tenke.

Fåtallet følger rådene

Åtte av ti nordmenn sier de vet de må ha beredskapslager, men bare fire av ti nordmenn har det, ifølge DSB.

At såpass mange ikke følger rådene, overrasker ikke Anita Andersen. Hun er fungerende kommunikasjonssjef i DSB.

– Det er ikke overraskende, fordi vi lever i et svært velfungerende samfunn. Vi er vant til at det meste fungerer som det skal. De fleste av oss har få erfaringer med lengre bortfall av strøm, vann eller mobilnett og internett, sier hun.

Slik bør du sikre deg:

Dette er DSBs liste over hva du bør ha hjemme i tilfelle kriser. Listen inneholder varer for tre døgn, da en eventuell ny liste kommer våren 2024, etter forslaget har vært på høring.

  • Ni liter vann per person (Les også: Slik lagrer du vann)

  • To pakker knekkebrød per person

  • En pakke havregryn per person

  • Tre bokser middagshermetikk eller tre poser tørrmat per person

  • Tre bokser med pålegg med lang holdbarhet per person

  • Noen poser tørket frukt eller nøtter, kjeks og sjokolade

  • Medisiner du er avhengig av

  • Ved-, gass eller parafinovn til oppvarming

  • Grill eller kokeapparat som går på gass

  • Stearinlys, lommelykt med batterier eller parafinlampe

  • Fyrstikker eller lighter

  • Varme klær, pledd og sovepose

  • Førstehjelpspakke

  • Batteridrevet DAB-radio

  • Batterier, ladet batteribank og mobillader til bilen

  • Våtservietter og desinfeksjonsmiddel

  • Tørke-/toalettpapir

  • Sanitetsprodukter

  • Litt kontanter

  • Ekstra drivstoff og ved/gass/parafin/rødsprit til oppvarming og matlaging

  • Jodtabletter ved atomhendelser dersom du er under 40 år, gravid, ammende eller har barn som bor hjemme (Les mer på dsa.no)
  • Kilde: DSB

Det er i størst grad unge voksne, særlig de som bor i sentrale strøk, som ikke har et beredskapslager.

Det kan Sæther kjenne seg igjen i.

– Det har ikke vært en prioritering. Hadde jeg vært bekymret nok, ville jeg sikkert gått til innkjøp av det. Vi har jo plass, sier han.

LANG LISTE: Karl Sæther leser listen over alt han burde gått til innkjøp av for å klare seg i tre døgn. Nå oppjusteres rådene til én uke. Foto: Frode Sunde / TV 2
LANG LISTE: Karl Sæther leser listen over alt han burde gått til innkjøp av for å klare seg i tre døgn. Nå oppjusteres rådene til én uke. Foto: Frode Sunde / TV 2

Sæther påpeker at det kan være vanskeligere for unge studenter, som ikke har så god råd.

Selv har han fulltidsjobb og studerer på deltid.

– Det er jo ganske mange ting man skal ha. Det blir jo en investering, og det sitter kanskje litt inne å bruke penger på det når man ikke har så mye fra før.

Han viser frem kjellerboden, som står forholdsvis tom.

På listen over ting beredskapslageret bør inneholde står det blant annet nøtter, tørket frukt og sjokolade.

– Hadde jeg hatt det liggende, hadde jeg sikkert spist det opp med en gang, sier Sæther.

MASSE PLASS: Til tross for at guttene bor i et kollektiv i Oslo, har de nok av plass i kjellerboden dersom de velger å gå til innkjøp av et beredskapslager. Foto: Frode Sunde
MASSE PLASS: Til tross for at guttene bor i et kollektiv i Oslo, har de nok av plass i kjellerboden dersom de velger å gå til innkjøp av et beredskapslager. Foto: Frode Sunde

– Hva hadde du gjort hvis tilgangen på mat og vann ble borte over natten?

– Jeg hadde nok dratt hjem til familien. Det vil bli mangel på elementære varer dersom alle plutselig skal hamstre på butikken, men jeg klarer liksom ikke å se for meg at noe sånt vil skje, selv om det sikkert ikke er riktig holdning.

Kan gå tom

DSB advarer om konsekvensene dersom det skulle oppstå en uventet krise, og du ikke har et beredskapslager.

– Hvis mange belager seg på å handle inn nødvendige varer når krisen nærmer seg, er det ikke sikkert butikkene og apotekene har alle varene du er vant til, sier Andersen.

DETTE MÅ DU HA: Her er noen av varene myndighetene anbefaler deg å ha hjemme til enhver tid. Foto: Kåre Breivik / TV 2
DETTE MÅ DU HA: Her er noen av varene myndighetene anbefaler deg å ha hjemme til enhver tid. Foto: Kåre Breivik / TV 2

Hun forteller at man kan kjøpe seg tid og bidra til å styrke Norges beredskap, dersom man følger rådene som er gitt.

– Du blir mindre avhengig av hjelp fra andre og bidrar til at myndighetene kan konsentrere seg om de som trenger mest hjelp. Det vil bidra til å styrke Norges beredskap.

Økt fare

En viktig pådriver til at DSB nå velger å skjerpe rådene er krigen i Ukraina, ifølge Andersen.

– Krigen i Ukraina har nok påvirket alle som jobber med sikkerhet og beredskap i Europa – inkludert beslutningstakerne.

Hun viser til Totalberedskapskommisjonens rapport som kom før sommeren med tittelen «Nå er det alvor – rustet for en usikker fremtid».

– Den rapporten er et viktig grunnlag for DSBs forslag om å øke antall dager til en uke.

I rapporten står det blant annet:

Vi må kunne tilpasse beredskapen vår også mot de aller mest krevende scenarioene, som atomhendelser og krig.

Også klimaendringer og mer ekstremvær er en økt trussel for beredskapssikkerheten.

– Vi vet at klimaendringene fører til mer ekstremvær. Noen steder kan det føre til at viktige veiakser blir stengt i kortere eller lengre perioder, sier Andersen.