MANGELVARE: Lege og feltarbeider for Leger Uten Grenser, Erlend Grønningen, mener Norge burde avstått kjøp av så mange vaksinedoser da koronavaksiner er en stor mangelvare i mange lavinntektsland. Foto: Leger Uten Grenser
MANGELVARE: Lege og feltarbeider for Leger Uten Grenser, Erlend Grønningen, mener Norge burde avstått kjøp av så mange vaksinedoser da koronavaksiner er en stor mangelvare i mange lavinntektsland. Foto: Leger Uten Grenser

Kommuner kastet over hundre tusen vaksinedoser: – Et stort svik

Gjennom hele 2021 har kommunene i Norge kastet over hundre tusen doser med Moderna, Pfizer og AstraZeneca. Det får Erlend Grønningen fra Leger Uten Grenser til å reagere.

– At Norge har måttet kaste så mange vaksiner er svært illustrerende for et system som har fungert veldig dårlig, sier Erlend Grønningen, lege og feltarbeider for Leger Uten Grenser.

TV 2 har bedt om innsyn hos alle 356 kommuner i Norge i antall vaksinedoser som er blitt kastet i løpet av 2021.

Totalt er over 126.600 vaksinedoser blitt kassert i Norge i løpet av 2021. De vanligste årsakene er utløpsdato, partikler i hetteglass, mangel på oppmøte, knuste hetteglass og AstraZeneca-skrotingen.

Samtidig sitter store deler av verdenssamfunnet fremdeles uten vaksine. Dette er et svik, mener Grønningen.

– Gjennom pandemien har vaksiner vært en mangelvare. Norge burde avstått kjøp av så mange doser, og fulgt den klare oppfordringen til WHO og FN om at vaksinen først bør prioriteres til risikogrupper og helsepersonell.

– Verdenssamfunnet, og Norge, har fullstendig sviktet når det kommer til å gjøre vaksinen til et felles gode, sier Grønningen.

I verdens lavinntektsland er vaksinedekningen 5,5 prosent, mens i høyinntektsland har 72 prosent fått minst to doser.

– Hva kunne Norge gjort annerledes?

– Norge har kjøpt flere vaksiner enn det vi egentlig trenger. Det er ikke sånn at disse vaksinene ligger på et lager hvor det er mer enn nok til alle. Vaksinene vi kjøper, tar vi fra noen andre land som ikke får.

STORE KONSEKVENSER: Grønningen mener skjevfordelingen av vaksiner kan gi store fremtidige konsekvenser også for vesten. Foto: : Kate Stegeman / MSF
STORE KONSEKVENSER: Grønningen mener skjevfordelingen av vaksiner kan gi store fremtidige konsekvenser også for vesten. Foto: : Kate Stegeman / MSF

I september 2021 gjorde analysebyrået Airfinity en analyse av at rike land vil anslagsvis sitte på 1,2 milliarder overskuddsdoser av covid-19-vaksiner ved slutten av 2021. De samme rike landene ble også vurdert til å måtte kaste totalt hundre millioner doser før jul.

TV 2 har ikke oppdaterte tall på overskuddsdoser på verdensbasis.

Etterlyser unntak fra patentregel

Grønningen legger til at det er knyttet både juridiske og logistiske utfordringer til å sende vaksiner fra et land til et annet. Vaksinene Norge allerede har kjøpt kan altså ikke bare tildeles et annet land i etterkant.

– Vi sa tidlig i pandemien at det burde vært et unntak for patenter på denne vaksinen. Vi vet at vi har både medisin- og vaksineprodusenter som er i stand til å produsere vaksiner, men som ikke har fått lov.

– Norge er et av få land som har gått imot forslaget om et unntak av denne patentregelen, sier Grønningen.

Fakta: Patent på legemidler

  • Patent er enerett til å utnytte en oppfinnelse, eller en vaksineoppskrift i denne sammenheng.

  • Oppnås det patent på et legemiddel eller en vaksine, er dette samfunnets "belønning" for innsatsen.

  • Patent meddeles etter en søknadsprosess i det landet det er søkt, og er til for å fremme den teknologiske utviklingen.

  • I forbindelse med koronapandemien har Sør-Afrika og India bedt om et unntak fra den såkalte TRIPS-avtalen, som blant annet sikrer patentbeskyttelse på medisiner og vaksiner.

  • Denne patentbeskyttelsen betyr at legemiddelselskapene har monopol over produktet.

Ville ikke dele vaksineoppskrift

Høsten 2020 lanserte Sør-Afrika og India et forslag som en såkalt «waiver», slik at patenter ikke skulle hindre tilgangen til vaksiner og annet medisinsk utstyr i kampen mot korona.

Dette ville gjøre at lav- og middelinntektsland kan produsere vaksiner og andre helseprodukter som trengs for å forebygge covid-19, uavhengig av rettigheter.

Forslaget har blitt støttet av over 100 land, men fordi beslutninger i Verdens handelsorganisasjon (WTO) tas via konsensus er det ennå ingen enighet.

Et fåtall land, deriblant Norge, har ikke ønsket å støtte forslaget. Men i slutten av november snudde regjeringen.

Statssekretær i Utenriksdepartementet Eivin Vad Petersson. Foto: Sturlason / Regjeringen
Statssekretær i Utenriksdepartementet Eivin Vad Petersson. Foto: Sturlason / Regjeringen

– Den nye regjeringen justerte i november Norges posisjon i WTO-forhandlingene. Norges holdning nå er at et unntak for patenter på vaksiner er et godt utgangspunkt for å komme fram til kompromiss, sier statssekretær i Utenriksdepartementet Eivin Vad Petersson.

I en mail til TV 2 skriver Utenriksdepartementet at det såkalte «waiver-forslaget» er for vidtgående og vil ikke kunne bli vedtatt slik det ligger foreslått nå.

– Vi mener det er større sjanse for å finne enighet i WTO om en mindre omfattende versjon. Vi har lenge oppfordret de som står lengst fra hverandre til å bevege seg mot et mulig kompromiss.

– Jobber langs flere spor

UD legger til at Norge er medleder for det viktigste internasjonale samarbeidet på covid-19, sammen med Sør-Afrika. Norge har bidratt med 6,5 milliarder kroner til dette prosjektet, hvorav 2 milliarder etter regjeringsskiftet i fjor høst.

– Trygge vaksiner er det viktigste tiltaket mot pandemien. Regjeringen jobber aktivt langs flere spor for å sikre nok og likeverdig tilgang til covid-vaksiner også utenfor WTO.

Norge deler i tillegg vaksinedoser gjennom vaksinesamarbeidet Covax.

– Vil unngå å sette oss tilbake der vi var

Skjevfordelingen av vaksiner globalt kan gi store konsekvenser også for den vestlige verden, har flere eksperter pekt på.

Professor og leder for Pandemisenteret, Esperanza Diaz, mener det er naivt å tro at pandemien stoppes i Norge når store deler av verdens fremdeles står uten vaksine.

– Vi vet at det er umulig å begrense pandemien til geografiske områder. Akkurat nå har vi en virusvariant (omikron) som er mindre farlig, men så lenge store deler av Afrika ikke er beskyttet er sannsynligheten høyere for at nye, mer alvorlige varianter kan oppstå, sier Diaz.

– Vaksinasjon av alle vil unngå å sette oss tilbake der vi var. Dette er en felles pandemi, avslutter hun.