– Kommer til å oppjustere ganske kraftig

Den siste tiden har den norske kronen svekket seg kraftig mot flere valutaer. Særlig er kronen svak i forhold til amerikansk dollar.

I skrivende stund koster èn dollar rundt 10,6 kroner.

Det kan potensielt gjøre årets sommerferie dyr, men det gir også Ida Wolden Bache og Norges Bank noe å tenke på.

Sjeføkonom i Nordea, Kjetil Olsen, mener mye har skjedd siden sentralbanken valgte å holde styringsrenten uendret i januar.

– At rentetoppen blir høyere enn man trodde, er vi helt trygge på, sier Olsen.

Dyrt å importere, billig å eksportere

Olsen forklarer at svakere norsk krone skaper utfordringer for Norges Bank, som har som oppgave å sikre lav og stabil inflasjon.

– Ja, det blir dyrt å dra på ferie, men det blir også dyrt å importere ting til Norge. Det gjør problemet til sentralbanken verre, sier Olsen.

Når varene som importeres blir dyrere, blir også prisen ut til norske kunder høyere. Så selv om sentralbanken ikke har noe mål for den norske kronen, må den forholde seg til det fordi den påvirker prisveksten.

Samtidig, når andre valutaer er sterkere enn kronen, tjener de som selger norske varer og tjenester til utlandet, mer. Og når butikken går bra, vil gjerne arbeiderne kreve høyere lønn.

– Det er en viktig faktor for frontfaget som kan drive lønningene opp, som igjen vil forsterke inflasjonsdynamikken, sier Olsen.

Og siden lønnsdannelsen i Norge i stor grad settes av forhandlingene i frontfaget, kan dette føre til høyere lønn i andre yrker også.

Ved flere rentemøter har sentralbanksjef Wolden Bache advart mot at høyere lønninger kan føre til høyere rente.

Påvirkes av andre land

En av de viktigste grunnene til at den norske kronen nå svekker seg, er at andre land i verden har satt rentene mer opp enn det Norges Bank har gjort, ifølge Olsen.

– Faktisk er det sånn at den rentebanen Norges Bank har nå, er blant de laveste i verden. Alt annet like blir det mindre attraktivt å plassere pengene i norske kroner, forklarer Olsen.

Tirsdag sa den amerikanske sentralbanksjefen, Jerome Powell, at det kan bli behov for kraftigere rentehevinger. Den amerikanske styringsrenten er allerede oppe i 4,5 prosent.

Olsen forteller at Norges Bank dermed må gjøre en krevende avveining. I Norge har rentehevingene større påvirkning på folks økonomi fordi nordmenn flest har flytende rente på boliglånet.

– Men samtidig, hvis man holder igjen for mye på renteoppgangen for å skåne norske husholdninger, så blir potensielt krona svakere og inflasjonen høyere, sier Olsen.

Åpner for dobbel renteheving

Tirsdag skrev Olsen i en analyse at Norges Bank kan måtte heve renten med 0,5 prosent, en såkalt dobbel renteheving, for å bremse kronesvekkelsen.

– Det kan absolutt komme en dobbelheving i mars, analysen vil peke i den retning, så er spørsmålet om de gjør det, sier Olsen.

Ny rentebeslutning fra Norges Bank kommer torsdag 23. mars. På forhånd er det signalisert at renten skal opp 0,25 prosent til tre prosent.

På mars-møtet mener Olsen også at Norges Bank vil heve rentetoppen.

– Det blir ikke siste renteheving for denne gang i mars, det er vi beinsikre på.

– Vår prognose er en topp på 3,75 prosent. Når det er sagt, ligger vi akkurat nå nærmere fire, enn 3,5 prosent, sier Olsen.

Holder igjen

Mens Olsen i Nordea er på en pessimistiske siden, er sjeføkonomen i Swedbank mer avmålt til en ny dobbel renteheving.

– På lengre sikt kan det gjøre mer skade enn nytte. Jeg utelukker ikke at de kan heve med 0,5, men hovedscenariet er 0,25 prosentpoeng, sier Kjetil Martinsen.

Martinsen tror at Norges Bank vil heve rentetoppen til rundt 3,5 prosent. Fredag kommer det imidlertid fasit for prisveksten i februar. Det kan få mye å si for rentesettingen.

– Det er mange usikre momenter for prisveksten i februar. Alt fra flypriser til matpriser, og nyttårsalg på klær, sier Martinsen.

– Skulle kjerneinflasjonen, altså prisvekst uten energipriser og avgiftsendringer, stige 6,5 prosent eller mer, så øker sannsynligheten for en dobbel renteheving i mars, mener Martinsen.

Se video: Mener du tåler renteøkningen:

Økte utgifter

– Jeg tror folk flest har satt seg godt inn i hvordan renteøkningene påvirker sin økonomi, og at de er klar over at hver renteøkning som kommer tilsier at de må bruke mer penger, hver eneste måned, sier forbrukerøkonom i Danske Bank, Thea Olsen.

Hun er klar på at de med boliglån vil kjenne rentehevingene, særlig unge som har kjøpt sin første bolig med maksimalt lån, samt barnefamilier.

Olsen gir følgende eksempel:

Har man et lån på 3,5 millioner, vil dette bli renteøkningen hver måned (etter skatt):

• Renteøkning 0,25 prosentpoeng = ca 500 kroner i mnd (ca 6000 i året)
• Renteøkning 0,50 prosentpoeng = ca 1000 kroner i mnd (ca 12 000 i året)