ÅPEN DØR: Advokat Stian Trones Bråstein er åpen om at han trenger hjelp av en såkalt «skyggeforsvarer» for å få svar på et viktig spørsmål. Foto: Frode Sunde / TV 2
ÅPEN DØR: Advokat Stian Trones Bråstein er åpen om at han trenger hjelp av en såkalt «skyggeforsvarer» for å få svar på et viktig spørsmål. Foto: Frode Sunde / TV 2
BIRGITTE TENGS-RETTSSAKEN:

Kommer med bønn til Vassbakks «skyggeforsvarer»

Påtalemyndigheten nekter å opplyse om sin metodebruk i etterforskningen av Johny Vassbakk (52). Nå gjør hans advokater et siste forsøk på å få svar.

Samtidig som forhandlingene i Birgitte Tengs-rettssaken har gått sin gang på tinghuset i Haugesund, har det pågått en parallell debatt mellom partene.

Forsvarerne og bistandsadvokatene er rykende uenige med aktoratet i om hvorvidt de kan holde deler av metodebruken i politietterforskningen skjult for retten.

Spørsmålet er om politiet har brukt hemmelige agenter, som har opptrådt under dekke av å være noe annet enn politi, og hva de i så fall har funnet ut av.

Ber om hjelp

I retten nektet etterforskningsledelsen i Kripos å svare på spørsmål om dette.

I forrige uke ba forsvarerne derfor domstolen om å ta stilling til spørsmålet, og det endte med at aktoratet fikk medhold.

De mener det holder at påtalemyndigheten garanterer at det finnes en kjennelse, som er unntatt offentlighet.

MEDHOLD: Rettens administrator, fagdommer Arne Vikse, stoler på påtalemyndigheten når de sier at det finnes en slik kjennelse. Foto: Frode Sunde / TV2
MEDHOLD: Rettens administrator, fagdommer Arne Vikse, stoler på påtalemyndigheten når de sier at det finnes en slik kjennelse. Foto: Frode Sunde / TV2

Nå kommer forsvarerne med et siste forsøk på likevel å få svar.

– Vi håper å komme til bunns i dette, og vi retter derfor en anmodning til skyggeforsvarer om å begjære omgjøring av den kjennelsen som foreligger, sier advokat Stian Trones Bråstein.

– Alt må på bordet

Hvis politiet mistenker en person for å stå bak alvorlige straffbare forhold, kan de gå til retten og be om å få bruke skjulte metoder.

Det kan være alt fra hemmelige ransakinger til avlytting av rom og digitale enheter. At de har brukt flere slike metoder i denne saken, er allerede kjent.

RANSAKET: Flere av Vassbakks eiendommer, blant annet denne sjøboden, er ransaket av politiet. Foto: Frode Sunde / TV 2
RANSAKET: Flere av Vassbakks eiendommer, blant annet denne sjøboden, er ransaket av politiet. Foto: Frode Sunde / TV 2

For å kunne ivareta rettighetene til en person som utsettes for slike metoder, oppnevnes det en såkalt skyggeforsvarer.

Vedkommende har ikke anledning til å kontakte sin klient eller informere noen om at de har fått tildelt en slik rolle.

Advokat Bråstein sier opplysningene han og kollega Stian Kristensen har fått til nå, langt på vei bekrefter deres mistanker om at politiet har brukt hemmelige agenter.

Grunnen til at de likevel kommer med denne bønnen til skyggeforsvareren, er at de mener det er «svært beklagelig at påtalemyndigheten har bestemt seg for å ikke være åpne om hvilken informasjon som har kommet frem» i etterforskningen.

BØNN: Forsvarerne Stian Kristensen (til venstre) og Stian Bråstein kommer med en bønn til den såkalte skyggeforsvareren. Foto: Frode Sunde / TV 2
BØNN: Forsvarerne Stian Kristensen (til venstre) og Stian Bråstein kommer med en bønn til den såkalte skyggeforsvareren. Foto: Frode Sunde / TV 2

– Vi synes det er fryktelig synd i en sak som dette, at det skal være ting som holdes unna retten og offentligheten. Vi synes alt må på bordet, sier Bråstein.

– Straffbart for oss

Aktoratet, med statsadvokat Thale Thomseth i spissen, sier at dette er et tema de ikke kan gå inn i «i det hele tatt».

– Som vi har sagt tidligere, kan vi ikke svare på spørsmål om dette.

– Hvorfor ikke?

– Det er straffbart for oss og brudd på taushetsplikten å svare på spørsmål om dette temaet.

AKTOR: Statsadvokat Thale Thomseth i Rogaland statsadvokatembeter fører saken for retten. Foto: Frode Sunde / TV 2
AKTOR: Statsadvokat Thale Thomseth i Rogaland statsadvokatembeter fører saken for retten. Foto: Frode Sunde / TV 2

Statsadvokaten forklarer at de tar rettens beslutning om at det er tilstrekkelig at påtalemyndigheten har sagt at det finnes en slik kjennelse, til etterretning.

– Vi registrerer at retten har kommet med sin beslutning og vi forholder oss til det, sier Thomseth.