Klinikksjefer slår alarm: – Nå er det helt fullt her

– Det har vært en bebudet krise, og nå står vi midt i den, sier klinikksjef Hedda Beate Soløy-Nilsen ved Nordlandssykehuset til TV 2.

Sykehusets klinikk for psykisk helse og rus, der Soløy-Nilsen er sjef, ble i april den første psykiatriske klinikken noen gang til å gå i gul beredskap. Like etterpå gjorde Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) det samme.

Det innebærer at sykehusene ikke klarer å håndtere situasjonen de står i, uten å sette inn ekstraordinære tiltak og ressurser.

– Nå er det helt fullt på alle sengeposter. Situasjonen er svært krevende og kommer ikke til å endre seg med det første, sier Soløy-Nilsen.

TV 2 har vært i kontakt med alle de 16 klinikksjefene som har ansvar for sengeplasser i den norske sikkerhetspsykiatrien.

De forteller en alarmerende historie.

Kraftig økning

Den siste tiden har TV 2 publisert en rekke saker om psykisk syke kriminelle.

Anni Godager (50), Kristian Nøttveit (32), Bjørg Marie Hereid (67) og John Gerhard Steen (71) ble alle drept av personer som ble dømt til tvungent psykisk helsevern for drap, og som var kjent for både politi og helsevesen forut for drapene.

TV 2 har hentet inn tall fra Sifer, et nettverk av kompetansesentre innen sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri.

De viser at omkring 30 prosent av landets sikkerhetsplasser i 2015 var fylt opp av pasienter som var dømt til tvungent psykisk helsevern.

Så, i 2016 trådte en lovendring i kraft. Den ga påtalemyndigheten større muligheter til å be om tvungent psykisk helsevern for psykisk syke lovbrytere.

Tre år senere, i 2019, hadde andelen pasienter i sikkerhetspsykiatrien som var dømt til å være der, steget til 40 prosent.

Siden har ikke tilsvarende tall blitt lagt fram, men Sifer mener man grovt kan regne seg fram til at andelen i 2020 var steget til 50 prosent, og i 2021 var den trolig på hele 60 prosent.

«Andelen er med andre ord økende», konstaterer Sifer overfor TV 2.

Sprengt kapasitet

I Norge er det altså 16 sykehussjefer som har ansvar for sengeplasser i sikkerhetspsykiatrien.

TV 2 har spurt alle sammen om hvilke utfordringer de opplever knyttet til økningen i antall dommer på tvungent psykisk helsevern.

Svarene viser at kapasiteten er svært presset mange steder i landet.

Klinikkdirektør Kenneth Eikset i Helse Fonna forteller at økningen i pasienter som er dømt til tvungent psykisk helsevern, fører til at pasienter som ellers ville blitt tilbudt plass på sikkerhetspsykiatrisk døgnpost, må få tilbud på en annen lukket døgnpost.

Dette kan føre til at pasienter som har en alvorlig psykisk lidelse, men som ikke antas å representere en fare for seg selv eller andre, får kortere behandlingsopphold enn planlagt, opplyser Eikset.

På Divisjon for psykisk helsevern i Helse Bergen har de halvparten så mange sikkerhetsplasser som de skulle hatt, forteller direktør Hans-Olav Instefjord.

«Vi avviser ingen på grunn av kapasitet, men det ligger i kortene at når antallet lokale sikkerhetsplasser er mindre enn det burde vært, så gjør det noe med kvaliteten på det vi skal tilby», skriver han.

Utbredt problem

Sykehuset Østfold har samme problem.

«Eksempelvis vil en pasient som ikke er dømt til behandling, men som har krevende atferd, kunne få sin behandling på en psykosepost fordi sikkerhetspostene ikke har kapasitet», skriver Andreas Joner, klinikksjef for psykisk helsevern og rusbehandling.

Ved Sørlandet sykehus peker klinikkdirektør Vegar Øksendal Haaland på at antall pasienter på dom og påfølgende kapasitetsutfordringer er med på å forsinke tilbudet til andre pasienter.

«For disse pasientene mener jeg det er en forhøyet voldsrisiko under påvente av å få god/adekvat behandling og vern. Det kommer flere pasienter inn i domsporteføljen enn de som går ut av en dom», skriver han til TV 2.

Haaland sier også at de har opplevd å måtte gi en farlig pasient et mindre omfattende behandlingstilbud enn de ellers hadde ønsket, på grunn av kapasitetsutfordringene.

Omgjorde post

I Helse Stavanger har de gjort om en akuttpost til en sikkerhetspost for å møte kapasitetsutfordringene.

«Antall personer på dom utfordrer systemet fordi mange av disse blir værende på dom over tid. Når liggetiden øker, legger det press på kapasiteten», skriver klinikksjef Sølve Braut ved Klinikk for psykisk helsevern voksne.

Ved Universitetssykehuset i Nord-Norge gjør kapasitetsutfordringene at de over tid ikke har hatt kapasitet til å behandle pasienter underlagt tvungent psykisk helsevern.

«Vi har også hatt redusert kapasitet til å bidra inn i akutte pasientforløp hvor det er behov for behandling innenfor sikkerhetspsykiatriske rammer», skriver overlege Per Rørvik ved sikkerhetspsykiatrisk seksjon.

«Dette innebærer i praksis at pasienter raskere enn før må returneres til allmennpsykiatrien etter behandling og stabilisering i sikkerhetspsykiatrien», skriver han.

Alle de 16 klinikksjefene avviser at de har blitt nødt til å skrive ut pasienter med høy voldsrisiko. Samtidig erkjenner flere av dem at voldsrisiko er vanskelig å forutse.

Bare ved ett av de regionale helseforetakene, i Helse Nord-Trøndelag, svarer de nei på spørsmål om de opplever kapasitetsutfordringer.

Må utsette pasientbehandling

Nordlandssykehuset er det første sykehuset i landet som har endret beredskap som følge av den pressede situasjonen.

De har i dag ikke plass til flere pasienter som er på dom.

– I dag har vi 15 sikkerhetsplasser, og 14 av dem er belagt av pasienter fra rettsvesenet. Det betyr at vi får en forskyvning av ordinære sikkerhetspasienter til øvrige sykehusenheter i klinikken, sier klinikksjef Soløy-Nilsen.

– Hva gjør dere for å få det til å gå rundt?

– Vi er nødt til å ivareta HMS for ansatte og pasientsikkerheten. Med stor fleksibilitet får vi det til akkurat nå, men videre vil det bli veldig krevende, og det er stort behov for ytterligere tiltak. De kortsiktige tiltakene holder ikke i lengden.

– Hvilke konsekvenser får det for pasientene på de andre avdelingene?

– Det blir en stor forskyvning av alvorlig syke pasienter til de øvrige sykehusenhetene. Det kan igjen føre til lengre ventetid for pasienter som er planlagt inn til utredning og behandling av alvorlige psykiske lidelser.

– Så det kan være psykisk syke som ikke får plass?

– Det blir i hvert fall mer ventetid for noen planlagte behandlinger.

Slik svarer regjeringen

Statssekretær Truls Vasvik (Ap) sier at klinikksjefenes beskrivelser av situasjonen stemmer bra med regjeringens inntrykk.

– Det er utfordrende både for pasienter og fagfolk at kapasiteten ikke er god nok, sier han.

– Hvordan har dere tenkt til å løse dette?

– Vi har blant annet fokus på dette i opptrappingsplanen for psykisk helse. Vi skal øke døgnkapasiteten og den polikliniske kapasiteten, både for de som er i ordinær behandling og de som er under sikkerhetsbehandling.

TV 2 har spurt Helse- og omsorgsdepartementet om det ble bevilget ekstra midler til sykehusene i 2016 da man senket terskelen for å dømme personer til tvungent psykisk helsevern.

– Det ble ikke ble gitt en øremerket bevilgning til dette. Helsehjelp til personer som er dømt til tvungent psykisk helsevern, finansieres over de regionale helseforetakenes til enhver tid gjeldende driftsbevilgninger, svarer Vasvik.

Vil ikke love penger

I forslaget til statsbudsjettet for 2017 ble det anslått at spesialisthelsetjenesten som følge av den nye loven ville få disse økte kostnadene:

Fra 0 til 5 millioner kroner i 2016

Fra 6 til 25 millioner kroner i 2017

Fra 12 til 50 millioner kroner i 2018 og framover.

«Det forutsettes at de regionale helseforetakene dekker disse kostnadene innenfor den foreslåtte bevilgningsøkningen på 1888 mill. kroner», sto det.

Nå har TV 2 spurt Vasvik om man burde forutsett at lovendringene ville føre til en enda større økning i antall pasienter i sikkerhetspsykiatrien.

– Vi har sett over år at utviklingen har gått i feil retning. Derfor er det nå satt ned et utvalg som skal se på finansiering. Sykehusene kompenseres ikke for dette i dag, men det er blant annet det utvalget skal se på, sier han.

– Dette er kompliserte spørsmål som må gjøres faglig riktig, og derfor må vi bruke litt tid, men et utvalg er godt i gang med det.

– Kommer det mer penger?

– Jeg kan ikke forskuttere noen budsjettbehandlinger her og nå, sier Vasvik.