COP27

Klimaforskere reagerer: – Jeg syns det er problematisk

FN-sjef António Guterres brukte sterke ord i åpningstalen til klimatoppmøtet COP27 i Egypt. For sterke, mener flere klimaforskere TV 2 har snakket med.

VEKKER REAKSJONER: Flere klimaforskere mener FNs generalsekretær António Guterres går for langt i sin retorikk om den globale oppvarmingen. Foto: Alberto Pezzali / AP / NTB
VEKKER REAKSJONER: Flere klimaforskere mener FNs generalsekretær António Guterres går for langt i sin retorikk om den globale oppvarmingen. Foto: Alberto Pezzali / AP / NTB

– Jeg syns det er problematisk, sier Halvard Buhaug til TV 2.

Han er forsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO) og en av hovedforfatterne bak den siste hovedrapporten fra FNs klimapanel (IPCC).

Nå reagerer han på hvordan FNs generalsekretær António Guterres ordlegger seg om klimaendringene. Buhaug mener FN-sjefen kommer med påstander som det ikke er vitenskapelig dekning for.

– Når man skal oppildne til handling, er det klart at det kan være fristende å ta litt hardt i eller referere til verst tenkelige utfall, sier Buhaug.

– Men det kan være med på å undergrave legitimiteten til forskningen blant folk flest.

COP27: FNs klimatoppmøte går av stabelen i Sharm el-Sheikh i Egypt fra 6. til 18. november. Foto: AP / NTB
COP27: FNs klimatoppmøte går av stabelen i Sharm el-Sheikh i Egypt fra 6. til 18. november. Foto: AP / NTB

«Kollektiv selvmordspakt»

Det er FN-sjefens åpningstale til klimatoppmøtet COP27 i badebyen Sharm el-Sheikh i Egypt mandag som får Buhaug til å reagere.

– Vi er i vårt livs kamp. Og vi taper. Klimautslippene fortsetter å vokse. Globale temperaturer fortsetter å stige. Og planeten vår nærmer seg raskt vippepunkter som vil gjøre klimakaos irreversibelt. Vi er på full fart mot klimahelvete, og foten vår er fremdeles på gasspedalen, sa Guterres.

Og fortsatte:

– Menneskeheten har et valg: samarbeid eller gå til grunne. Det er enten en klimasolidaritetspakt – eller en kollektiv selvmordspakt.

Det er spesielt denne siste formuleringen som får Buhaug til å reagere.

– Hvis man leser den siste rapporten til FNs klimapanel, så står det jo ikke der at menneskeheten vil gå til grunne hvis vi ikke når målene i Parisavtalen, fastslår han.

HARDTSLÅENDE: FNs generalsekretær António Guterres har vært kjent for å bruke sterke ord om klimaendringene. Foto: Hassan Ammar / AP / NTB
HARDTSLÅENDE: FNs generalsekretær António Guterres har vært kjent for å bruke sterke ord om klimaendringene. Foto: Hassan Ammar / AP / NTB

Buhaug er likevel klar på at FN-sjefen har rett når han sier at planeten nærmer seg irreversible vippepunkter. De humanitære konsekvensene av klimaendringene kan bli svært alvorlige, advarer han.

Men at menneskeheten skal kunne gå under, er noe annet.

– Det er ikke noen kunnskap som tilsier at vi kommer dit, fastslår PRIO-forskeren.

Uten støtte i forskningen

En annen nordmann som har hatt en sentral rolle i arbeidet med IPCCs siste hovedrapport, er Bjørn H. Samset, forsker ved Cicero Senter for klimaforskning.

Han mener Guterres har sitt på det tørre i hele talen – unntatt i formuleringen om at menneskeheten kan gå til grunne.

– Jeg er ikke særlig glad i den siste uttalelsen der. Dette er ikke menneskehetens undergang. Men konsekvensene er veldig alvorlige, og en del steder i verden kan det være samfunnets undergang, sier Samset til TV 2.

IPCC-FORFATTER: Klimaforsker Bjørn Hallvard Samset ved Cicero Senter for klimafroskning hadde en sentral rolle i arbeidet med den siste hovedrapporten fra FNs klimapanel. Foto: Truls Aagedal / TV 2
IPCC-FORFATTER: Klimaforsker Bjørn Hallvard Samset ved Cicero Senter for klimafroskning hadde en sentral rolle i arbeidet med den siste hovedrapporten fra FNs klimapanel. Foto: Truls Aagedal / TV 2

På engelsk brukte Guterres ordet «perish». Samset bekrefter at man ikke finner slik ordbruk igjen i de vitenskapelige rapportene fra IPCC.

– Jeg syns ikke at Guterres skal spå menneskehetens undergang. Det er ikke det vi snakker om. Men jeg setter pris på at han snakker opp alvoret i situasjonen. Det er på sin plass, sier Samset.

Han minner samtidig om at FNs generalsekretær har en annen rolle enn klimaforskerne.

– Vi må ta Guterres for det han er. Han liker å dra på. Det har alle som har hørt på ham, skjønt for lengst.

Advarer mot overdrivelser

Også Kikki Kleiven, direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning, reagerer på ordbruken.

– Jeg er geolog, så jeg vet at jorden har vært gjennom enormt store endringer. Vi mennesker har ikke vært så lenge på jorden, men vi har overlevd en istid og varierende klima de siste 20.000 årene, sier hun.

DIREKTØR: Kikki Kleiven er direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning. Foto: Ingrid Wollberg / TV 2
DIREKTØR: Kikki Kleiven er direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning. Foto: Ingrid Wollberg / TV 2

Den globale oppvarmingen kan riktignok føre til at deler av jorda blir ubeboelig, understreker Kleiven. Andre områder kan risikere oversvømmelse, matmangel og ferskvannkrise, og det kan oppstå folkevandringer, uro og kamp om ressursene.

– Men det å si at vi som menneskehet kan komme til å gå til grunne, det støtter jeg ikke, sier Kleiven.

– Som klimaforsker ville jeg aldri brukt den typen ord, for det har vi ikke belegg for å si.

Kleiven legger til at hun har forståelse for FN-sjefens ønske om å sette fart i folk, og hun gir full støtte til advarslene hans om at verden er på vei mot et «klimahelvete».

Men klimarapportene er i seg selv så alvorlige at det ikke er noen grunn til å overdrive, mener hun.

– Det som er så farlig, er at budskapet om at vi nærmest er fortapt, også kan føre til en form for passivitet.

– Går ikke for langt

Men forskerne er ikke unisone. Blant dem som støtter Guterres, er Nils Chr. Stenseth ved Universitet i Oslo.

Også han er hovedforfatter i IPCCs siste rapport.

– Guterres går ikke for langt, sier Stenseth.

Han mener verken politikere eller folk flest har tatt inn over seg hvor alvorlig situasjonen er:

– Vi vil sikkert overleve. Men den verden vi lever i, vil være en helt annen.

Ifølge Stenseth har vi alle feilet i klimasaken.

– Jeg ropte varsko på midten av 1970-tallet. Fremdeles er det ingen som egentlig lytter.