Kan mangle strøm i vinter: –Vi føler oss lurt

Øystein Hojem og kona flyttet inn i en nybygd leilighet på Myrvoll i Oppegård for to år siden. Da han kjøpte boligen ble han lovet moderne oppvarming.

– Vi vil være med på det som nå er viktig for samfunnet, som å bo energieffektivt og miljøvennlig, sier Hojem til TV 2.

Det er et nærvarmeanlegg som varmer opp vannet og temperaturen i de 400 nye boligene på Myrvoll.

Rundt 350 meter under tomten pumper anlegget varme opp fra bakken og ut til boligene. I tillegg gjenvinner anlegget energien som går tapt i kloakken tilbake til boligene.

– Vi er veldig fornøyde med at leiligheten blir varmet opp på denne måten, men nå frykter vi at opplegget ryker, sier Hojem.

Hojem, som også er styreleder i borettslaget, har fått beskjed fra nærvarmeselskapet Myrvoll Energi at de skal gå konkurs før jul.

– Det er ikke så rart. De har betalt ut av egen lomme for å kunne levere varmen til samme pris som strømprisen, uten strømstøtte, sier Hojem.

– Skal gå konkurs

Myrvoll Energi forklarer at de bruker mye strøm til å pumpe ut varmen fra bakken og kloakken, men at de likevel bruker halvparten av energien det ville kostet å varme opp alle leilighetene med kun strøm.

– Problemet er at strøm, som man ønsker å redusere forbruket av, sponses av staten. Mens varme, som er en del av løsningen, ikke blir subsidiert, sier daglig leder Per Just Skaret i Myrvoll Energi til TV 2.

Selskapet får ikke strømstøtte. Skaret sier de er bundet til å selge varmen til samme pris som husholdningene betaler for strøm.

Men husholdningene får strømstøtte. Dermed må selskapet selge til en lavere pris enn det de selv betaler i strøm.

– Vi betaler rundt fire kroner per kilowattime, men for å ligge på linje med dagens strømpris må vi selge for én krone per kilowattime. Det er ikke god butikk, så anlegget er konkurs før jul, sier Skaret.

– Ikke nok strøm

De 400 nye leilighetene på Myrvoll skulle etter planen varmes av nærvarmeanlegget, men når det går konkurs kan ikke husholdningene bytte til panelovn, forklarer Skaret.

– Utbyggerne tok utgangspunkt i at nærvarmen skulle levere varme til leilighetene. Derfor bygget de ikke nok strømkapasitet i området til å drive panelovner i alle leilighetene, sier han.

Beboer og borettslagets leder Øystein Hojem, frykter at det blir en vanskelig vinter.

– Vi føler oss lurt. Fordi de moderne løsningene vi var lovet ikke blir ivaretatt. Vi får ikke varmet opp, ikke varmt vann og ikke får vi lade bilene, sier Hojem.

Krever strømstøtte

Ifølge Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) er det 20 tusen husholdninger som bruker nærvarme, og dermed faller utenom strømstøtteordningen.

– Regjeringen må innføre strømstøtte for de 20 tusen som benytter seg av nærvarme. Bare da kan det være lønnsom å satse på bærekraftig energi- og varmetiltak som dette, sier direktør for interessepolitikk Christian-Marius Stryken i NBBL.

Stryken frykter at fremtidige og nåværende energisparende tiltak vil forsvinne hvis ikke regjeringen kommer på banen.

– Denne feilen begynte da regjeringen ikke klarte å levere strømstøtteordning som omfattet alle. Nå må det løses, sier Stryken.

Konkurser vil øke forbruket

Både SV og Høyre stiller seg bak kravene til Stryken. Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) frykter at nærvarmekonkursene vil øke strømforbruket.

– Hvis strømforbruket øker vil også statens utgifter øke for å dekke strømstøtteordningen. Derfor har vi levert et forslag i Stortinget som løser dette, sier Haltbrekken til TV 2.

SV foreslår å gi strømstøtte til nærvarmeselskap for den strømmen de bruker på å produsere varme til husholdningene.

– Nærvarme reduserer faktisk strømforbruket. Hvis de ikke får støtte og går konkurs vil det være stikk i strid mot de vi ønsker i en energikrise, sier Haltbrekken.

Høyres Nikolai Astrup sier de har fått med seg flere partier på en merknad der de ber regjeringen om å justere strømstøtten.

– Sånn at disse 20 tusen husholdningene også får strømstøtte hvis de er tilknyttet nærvarmesentraler, sier Astrup til TV 2.

– Krevende

Olje- og energiminister Terje Lie Aasland (Ap) sier at de var opptatt av å få på plass en rask og forståelig løsning for nettselskapene som administrerer strømstøtteordningen.

– Reguleringsmyndighetene og nettselskapene har vurdert håndteringen rundt nærvarmeanleggene. De har funnet ut at det er krevende å gjøre det innenfor modellene som ligger i strømstøtteordningen, sier Aasland til TV 2.

– Men at det er «krevende» er vel ikke en god nok unnskyldning for at dere ikke har løst utfordringen?

– Vi har jobbet hardt med strømstøtteordningen. Den hjelper mange husholdninger og den ble presentert på kort tid, sier Aasland.

Statsråden sier likevel at de er åpne for å se på endringer i ordningen, og henviser til fremleggelsen av statsbudsjettet for 2023.

– Det kan være enkeltelementer som vi kan se på, men vi skal presentere innretningen av strømstøtten for 2023 i forbindelse med statsbudsjettet på torsdag, sier Aasland.