Kan ha svaret på vår tids største helsetrusler

– I fremtiden kan bare et enkelt papirkutt, som du trenger antibiotika for, potensielt ta livet av deg, forteller lege Ishita Barua til TV 2.

Antibiotikaresistens er en av de aller største helsetruslene i verden. Ifølge Verdens helseorganisasjon tar det livet av 4.95 millioner mennesker i året. Et tall som er ventet å øke i årene som kommer.

Årsaken er at antibiotikaene vi bruker i dag er i ferd med å miste sin virkning.

– Bakteriene kan utvikle motstandsdyktighet mot antibiotikumet. Det vi trenger hjelp til er å finne nye antibiotika som bakteriene ikke har rukket å utvikle resistens mot. Det er der kunstig intelligens kommer inn, sier Barua.

Barura har doktorgrad i kunstig intelligens i medisin, og mener det er i ferd med å revolusjonere helsefeltet.

En mislykket diabetesmedisin

I løpet av de siste 35 årene har man bare funnet ett nytt antibiotikum ved hjelp av tradisjonelle metoder. Men med kunstig intelligens har alt forandret seg.

– Halicin var en medisin utviklet for å behandle diabetes, men den virket ikke. Ved å ta i bruk kunstig intelligens og mate inn et datasett med medisinens kjemiske strukturer fant kunstig intelligens ut at det kunne brukes som et antibiotikum.

Bare de siste to årene er to nye antibiotika oppdaget med den nye metoden.

– Da snakker vi om en ordentlig revolusjon.

Hun håper metoden vil gi enda flere svar i fremtiden.

– Det som er spennende, er at vi ikke engang trenger hjelp til å lage de nye antibiotikaene. Her er det snakk om å oppdage det vi allerede har, men som vi ikke vet kan brukes som antibiotika, forteller hun.

Et annet området kunstig intelligens har revolusjonert er radiologi.

Skal oppdage hjernekreft tidligere

I radiologi bruker man bilder fra røntgen, MR, CT, PET og ultralyd til å diagnostisere sykdom. Dette området har vist seg uvanlig egnet for kunstig intelligens.

– I radiologi ønsker du både å finne sykdommen på bildene, men også å tegne hvor stort sykdomsområdet er og hvordan det ser ut.

Det sier Kyrre Eeg Emblem, avdelingsleder for fysikk og bildeanalyse ved Universitetet i Oslo. Han leder et team på 15 forskere som utforsker hvordan kunstig intelligens kan anvendes i kampen mot hjernekreft.

– Det er så mye informasjon i bildene at vi rett og slett trenger hjelp av teknologien for å klare å finne det vi skal, sier Emblem.

Emblems team har fått 14 millioner kroner fra Det europeiske forskningsrådet. De håper å lære opp kunstig intelligens til å skille mellom bilder med og uten hjernekreft.

– Håpet er at man skal kunne finne kreften tidligere.

Resultatene så langt er lovende.

– For pasientene kan den nye teknologien bety mer tilpasset behandling. Nå må vi stort sett gi samme behandling til alle. Når vi får bedre og mer presise metoder for å finne og tegne kreften kan man følge pasienten med mer persontilpasset og målrettet behandling.

Redder liv

Begge forskerne mener fremtidsutsiktene er lyse dersom vi for alvor klarer å ta i bruk kunstig intelligens i helsevesenet vårt.

– Jeg tror ikke vi klarer å forestille oss hvor mye som kommer til å endre seg for oss i helsevesenet. Både for pasientene og helsepersonell, sier Barua.

Dette vil gi helsepersonell bedre verktøy som vil sette dem i stand til å redde liv ifølge Barua

– Vi kommer til å være i bedre stand til å fange forstadier til tarmkreft og oppdage brystkreft tidligere. Det gjør at kreften ikke får lov til å utvikle seg så langt før vi oppdager det.

Tesla-gründer Elon Musk var ikke bare positiv da han ble spurt om kunstig intelligens på en konferanse nylig. se hva han sa i videoen.