KONTAKTSØKENDE: Kalven Banjo lever sitt korte liv på bås, alene. Foto: Sveinung Kyte / TV 2
KONTAKTSØKENDE: Kalven Banjo lever sitt korte liv på bås, alene. Foto: Sveinung Kyte / TV 2

Kan bli slutt på å skille kalver fra mor ved fødsel

Kalver i norsk landbruk blir skilt fra moren straks de blir født. Nå kan det vise seg at det har vært helt unødvendig, og til og med ulønnsomt.

I en trang bås ligger tre uker gamle Banjo. Han har aldri sett eller på annen måte hatt kontakt med moren som fødte han. Det er slik det har blitt gjort siden norsk landbruk ble industrialisert på midten av 1900-tallet.

– Det har vært tradisjon å skille ku og kalv veldig lenge. Opprinnelig så var det en måte å kontrollere kalven, og slik beskytte kalven. Men det har absolutt med økonomi å gjøre. Kalven drikker mye melk, og hvis den drikker rett fra mora, så er jo dette et tap fra bonden, sier Kristian Ellingsen-Dalskau, seniorforsker ved Veterinærinstituttet.

STUDERER KALVENS MENTALHELSE: Seniorforsker Kristian Ellingsen-Dalskau Foto: Sveinung Kyte / TV 2
STUDERER KALVENS MENTALHELSE: Seniorforsker Kristian Ellingsen-Dalskau Foto: Sveinung Kyte / TV 2

– Det har blitt gjort i god tro, for å sikre at kalven får melk og at den ikke blir smittet av omgivelsene. Men nå vet vi mer om hva kalven trenger, sier Julie Føske Johnsen, og seniorforsker ved instituttet.

Nå kan det vise seg at denne seperasjonen har vært helt unødvendig, og tvert i mot til skade for bondens lommebok.

Mental helse

I et omfattende forskningsprosjekt på Senter for Husdyrforskning ved Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU, skal de ved å studere kalvenes adferd dokumentere hvilken effekt det har at kalvene får være hos moren etter fødselen.

Dyrevelferd handler nå om mer enn sykdom, sår og bruddskader. Ja, det handler også om de unge kalvenes psykiske helse.

– Det er også det med dyrets mentale tilstand som er kjempespennende. Det skal kunne føle forventning, glede og samhandling. Nå vet man at dyrevelferd er noe mer en god fysisk helse, sier Ellingsen-Dalskau.

PSYKOLOGI: Også kalver har mental helse. Foto: Sveinung Kyte / TV 2
PSYKOLOGI: Også kalver har mental helse. Foto: Sveinung Kyte / TV 2

I prosjektet, som har fått navnet Calf Comfort, deler de inn kalvene i tre grupper, med seks kalver i hver gruppe. I den ene gruppen praktiseres det slik tradisjonen er; kalvene blir tatt fra mor ved fødsel, og lever i en bås alene, og får mindre melk enn den selv ville ha drukket.

Observert fra taket

I den andre gruppen lever seks kalver sammen, men uten mor. Her drikker de melk av gummispene. I den siste gruppen lever kalvene sammen med mor, og drikker naturlige mengder av morsmelk. Her ser de klart en annen type adferd.

TRENGER KOS: Kalvene som ikke er hos mor vil kose når mennesker som forsker Julie Føske Johnsen dukker opp. Foto: Sveinung Kyte / TV 2
TRENGER KOS: Kalvene som ikke er hos mor vil kose når mennesker som forsker Julie Føske Johnsen dukker opp. Foto: Sveinung Kyte / TV 2

– Vi ser at ku og kalv er veldig motiverte til å sleike og lukte og snuse på hverandre. De tilbringer utrolig mye tid sammen på å gjøre nettopp det, sier forsker Julie Føske Johnsen.

Hun forklarer at dyrene er nummerert på ryggen, og at adferden følges nøye gjennom kameraer som er montert i taket.

Nærhet og berøring

– Vi ser etter for eksempel øreposisjon, om de leker, om de logrer med halen slik hunder gjør, og om de steller seg selv og hverandre, forklarer forskerne.

Forskerne tar også prøver av kalvene som kan fortelle noe om hvordan dyrene har det. Mengden av velværehormonet Oxytocin er spesielt interessant; dette hormonet skapes ved nærhet og berøring.

OXYTOCIN: Kalvene logrer med halen når de får ekte morsmelk Foto: Sveinung Kyte / TV 2
OXYTOCIN: Kalvene logrer med halen når de får ekte morsmelk Foto: Sveinung Kyte / TV 2

– Vi tar også DNA-prøver av kalvene, det kan også fortelle oss om dyrene har hatt en god oppvekst, sier Ellingsen-Dalskau.

Lønnsomt

Men dette prosjektet, som flere norske bønder viser stor interesse for, handler om mer enn dyrevelferd. Det handler også om økonomien til bønder som drive med storfe og melkeproduksjon.

For til tross for det man før har trodd, ser det nå ut til å vise seg at det vil være lønnsomt å la kua og kalven få leve sammen.

SAMVÆR: Mødrene viser kalvene omsorg Foto: Sveinung Kyte / TV 2
SAMVÆR: Mødrene viser kalvene omsorg Foto: Sveinung Kyte / TV 2

– Det er klart, ser man på melka i seg selv, er det minus for bonden. Men, ved at den får mer melk av mora enn den får i bås, vil den vokse fortere, oksekalver får bedre fertilitet for reproduksjon, den blir mer robust og friskere. Og dermed blir jo regningen til veterinæren lavere, sier Kristian Ellingsen-Dalskau.

Fremtiden

Og, kanskje aller viktigst, mengden melk som bonden kan levere blir enda større ved at kalven får forsyne seg av morsmelka.

– Kvigekalvene, når de selv blir melkekuer, vil produsere mer og slik gi mye mer tilbake enn de tar som unge kalver. Så det er masse positive effekter som viser at det faktisk lønner seg når ku og kalv får være sammen, sier forskerne.

– Så dette er fremtiden?

– Vi håper og tror det, sier de.

Forskningsprosjektet er finansiert av Norges forskningsråd, og skal vare ut 2025.

BEDRE FREMTID: Trolig slipper kalvene å leve livet alene i fremtiden. Foto: Sveinung Kyte / TV 2
BEDRE FREMTID: Trolig slipper kalvene å leve livet alene i fremtiden. Foto: Sveinung Kyte / TV 2