– Jeg var sykt avhengig

Midt i en samtale via proppen i øret, med smartklokken på håndleddet og metallringen på fingeren. Alt koblet til apper på telefonen, som veksler mellom å ligge i hånden eller lommen.

Det er slik han vanligvis ser ut. Digitalt tilkoblet. I konstant interaksjon.

Gjerne med litt raske skritt på vei til et foredrag, et TV-intervju eller til en bedrift for å hjelpe dem med kommunikasjonsarbeidet.

– Jeg hadde et såpass usunt forhold til teknologi at jeg ble syk av det, sier Hans-Petter Nygård-Hansen (51).

Effekten han opplevde da han tok en «avrusning», forandret livet hans.

Måtte vekk

Nygård-Hansen har fra tidlig alder funnet mye glede i å oppdatere seg på og omgi seg med teknologi. Senere skulle teknologien også stå i sentrum av karrieren hans, som selvstendig næringsdrivende.

Han tror lidenskapen har hatt sin pris.

– Hadde jeg ikke tilbrakt så mye av hverdagen stille, er det ikke sikkert jeg hadde pådratt meg diabetes. Og hadde jeg hatt et litt mer edruelig forhold til egen skjermtid, er det ikke sikkert at jeg hadde måttet begynne med briller like tidlig.

Som med de fleste avhengighetsforhold, kreves det en god dose motivasjon, planlegging eller en liten realitetssjekk for å ta et oppgjør.

Nygård-Hansen kaller det for «learning the hard way».

– Jeg var sykt avhengig, så jeg følte på et behov for å komme vekk fra teknologien for å reflektere over hvordan jeg vil forholde meg til det i livet.

Den første testen

Under pandemien gjennomførte Nygård-Hansen den første avrusningen.

Den første turen gikk til Sørkedalen i Oslo, nærmere bestemt til Midtre Lysedammen.

Helt alene, med telefonen i flymodus.

– Det var helt grusomt. Jeg hadde bommet på alt av utstyr, følte meg alene og angret som en hund.

Siden har han blitt mer rutinert.

I sommer pakket han vandresekken, etter å ha forberedt seg så godt han kunne på en opplevelse langt utenfor egen komfortsone.

Han skulle tilbringe sju dager på Island, omgitt av rå natur og ekstreme værforhold, med mål om å gå fotturene Laugavegur og Fimmvörðuháls.

– Jeg reiste på tur helt alene, men jeg har aldri følt meg mindre ensom.

Teknologiens nedsider

Nygård-Hansen mener at det er en alvorlig skyggeside ved å leve i en så digitalt tilkoblet verden som vi gjør i dag.

– Man får urealistiske forventninger til hva som kreves for å være lykkelig og hva som forventes av alt fra penger, karriere og utseende, sier han.

– Det er et paradoks at smarttelefoner og sosiale medier gjør at vi føler oss mer ensomme, til tross for konstant interaksjon.

Han får støtte fra psykolog John Petter Fagerhaug, som mener moderne teknologi og sosiale medier skaper ensomhet fordi de kobler deg på en kunstig tilværelse.

– Det er som å se på et matprogram. Du kan se og se, men du blir ikke mett av det, sier Fagerhaug til TV 2.

Han mener den største effekten av å ta en «digital detox» er at man blir bedre kjent med seg selv.

– Når du har et godt forhold til deg selv, så er du ikke ensom.

– Trenger ikke være avansert

Om det ikke frister med syv dager alene på Island, mener imidlertid Fagerhaug at det også finnes enklere tiltak du kan gjøre.

– Vi trenger ikke å gjøre det så avansert. Vi kan sette av tid til å leve uten teknologi, som for eksempel en time, sier han.

Kanskje kan det være nyttig å bare legge telefonen litt unna, slik at du aktivt må gå og hente den for å sjekke den.

– Vi har godt av å håndtere teknologi litt på samme måte som alkohol og røyking. Du er født uten, og greier å leve uten, sier Fagerhaug.

Har funnet en balanse

Nygård-Hansen sier han nå heller har blitt avhengig av å finne øyeblikkene hvor han kobler helt av.

– Jeg føler meg nesten aldri så tilstedeværende som når jeg sitter i fjellet foran et bål med en kaffekopp og ser på ekte natur. Da får jeg tid til å reflektere over hvor jeg er og hvor jeg ønsker å gå videre.

Å være frakoblet gir to klare fordeler, ifølge han.

– Jeg blir ikke forstyrret av varslinger og notifikasjoner, som gjør at jeg er mye mer til stede i nået. I tillegg sparer jeg batteri, og øver på å håndtere min «FOMO», humrer han.

For selv om turene har som formål å gi han litt avstand til teknologien, er det også den som er med på å motivere han til å gjennomføre.

Selv om telefonen er i flymodus, bruker han den fortsatt til å ta bilder av og filme opplevelsene sine. I sekken har han også alltid med drone.

– Mange av oss mangler disiplin i vårt forhold til teknologi. Men jeg er fortsatt en tek-nerd, så målet mitt har vært å finne ut av hva som er en sunn balanse for meg.

– Stor forskjell

Turene han legger ut på ser idylliske ut på bilder. Derfor er han opptatt av å formidle at de ofte også er et slit.

– Får jeg skikkelig drittvær, så kan jeg hate det. Jeg kan ligge i teltet og spørre meg selv: «Hva er det jeg har begitt meg ut på?» Og «hvem er det egentlig jeg prøver å bevise noe for?»

Men så fort Nygård-Hansen kommer tilbake til hverdagen, lengter han etter å dra ut igjen. Turene han planlegger blir stadig lenger.

– Utfordringene jeg møter i i naturen handler om alt fra å fryse, ikke få fyr på bålet eller ikke finne en god nok teltplass. Samtidig elsker jeg det. Det er så ekstremt her og nå .

– Hjemme kan jeg bekymre meg for renta, hvordan økonomien vår kommer til å bli og hvordan global oppvarming kommer til å påvirke barna og barnebarnet mitt. På mine aleneturer er der kun her og nå som gjelder.

At å være frakoblet hjelper han til å leve mer i nået, er litt klisjé, innrømmer Nygård-Hansen.

Det innser han særlig når han prøver å inspirere barna sine til å gjøre noe lignende.

En unnskyldning

– At jeg, som en mann som har pusha 50, skal komme med min livsfilosofi og tro at jeg kan inspirere barn og unge til å komme seg ut, er i beste fall naivt, sier han.

Det betyr ikke at han kommer til å slutte og prøve.

– Jeg skulle ønske vi kunne levd to liv. Ett hvor vi sanket alle erfaringene, og så et nytt hvor vi levde basert det vi har lært.

Lærepengen han fikk i form av diabetes har ført til at han har lagt om livsstilen også i hverdagen.

– Det har gitt meg en unnskyldning. Nå bryter jeg opp det gamle mønsteret hvor jeg kunne sitte en hel dag i kjelleren foran datamaskinen og jobbe. Nå passer jeg i det minste på å gå en halvtimes eller times tur ute.

For overlater man livet sitt helt og holdent til teknologien, har man resignert, mener han.

– Vi trenger en skikkelig reset for å bli bevisste på vårt syke avhengighetsforhold til teknologi. Naturen minner meg om at det er vi som bør ta kontrollen over teknologien, ikke omvendt, som er tilfellet for mange i dag.