– Jeg kommer aldri til å bruke p-piller igjen
Ingrid Louise Storebø (22) hadde ikke mensen på tre år. Stadig flere unngår særlig én type prevensjon.
Da Ingrid Louise Storebø var 16 år, hadde flere av hennes venninner allerede begynt på prevensjon.
– Det var litt kult, så jeg ville begynne på det jeg også. I tillegg hadde jeg hørt at man fikk renere hud av det, sier Storebø.
Etter å ha forhørt seg med venninnegjengen om hva slags prevensjon de brukte, gikk hun til en helsesykepleier for å få resept på p-pillene Loette.
Valget av prevensjon skulle hun senere komme til å angre på.
Bekymret seg i flere år
Hos helsesykepleieren skal Storebø ha blitt stilt rutinespørsmål, blant annet om hun hadde noen i familien med blodpropp.
– Det jeg ikke ble informert om var hvor mye hormoner det var i p-pillene jeg skulle begynne på, eller hva slags bivirkninger jeg kunne få, forteller hun.
– Det ble heller ikke vurdert om kanskje en annen type prevensjon kunne passet bedre for meg, sier Storebø, som er sentralstyremedlem i Unge Høyre.
Litt over ett år etter at hun begynte på p-pillene sluttet hun helt å få mensen. I tre år bekymret Storebø seg for hva som var galt.
– Jeg tok flere graviditetstester og trodde at det var noe alvorlig galt. Det var ikke så mye snakk om bivirkninger av p-piller blant mine venninner, så jeg tenkte ikke at det kunne være en årsak, sier hun.
– Måtte slutte
Ifølge Storebø skal hun ved flere anledninger ha nevnt at hun ikke hadde mensen til fastlegen sin.
– Jeg følte meg ikke tatt seriøst. Det var bare spørsmål om jeg tok p-pillene rett, eller at det ikke var uvanlig at mensen uteble når man gikk på prevensjon.
Da Storebø ble 21 år, byttet hun fastlege i håp om å finne ut hva som var galt. Ifølge Storebø fikk hun beskjed om at denne varianten av p-piller hadde et høyt hormoninnhold, som gjorde at hun fikk de uønskede bivirkningene.
– Jeg fikk raskt beskjed om at jeg måtte slutte på p-pillene. Videre tok jeg en undersøkelse hos gynekologen, som viste at pillen inneholdt for mye hormoner for min kropp.
Loette inneholder hormonene gestagen og østrogen. Ett brett inneholder 21 av disse pillene, i tillegg til syv «sukkerpiller» som skal sørge for menstruasjon.
Listen over mulige bivirkninger av denne p-pillen er lang.
Av bivirkninger som kan forekomme hos opptil en av ti personer, finner man blant annet depresjon, angst, kvalme og endringer i livmorhalsen.
Storebø synes unge jenter får altfor lite oppfølging og informasjon når de begynner på prevensjon.
– Flere av mine venninner har slitt med overvekt, depresjon og andre plager som følge av p-piller. Dette er jo alvorlige bivirkninger, spesielt når man er ung og kanskje ikke stiller like store spørsmål til hva man putter i seg.
Stort behov
Også Henrik Due, som er medisinstudent og leder av Medisinernes seksualopplysning (MSO), mener opplysningen om bivirkninger av prevensjon til kvinner generelt er for mangelfull.
– Fordi det er så individuelt hvordan kroppen reagerer på ulike typer prevensjon, ligger det et særlig ansvar på helsesykepleiere og leger som skriver ut dette. Det skal aldri være pasientens ansvar, sier Due.
Ifølge medisinstudenten lærer han selv svært lite om både prevensjon og seksuell og reproduktiv helse på skolen.
– Jeg har hatt lite forelesninger om prevensjon, og det er på tide at det blir en større del av pensum, nettopp fordi dette er noe som følger kvinner livet ut.
Due mener helsevesenet har en lang vei å gå når det gjelder pasientoppfølging, selv om det nå finnes flere initiativer blant fagfolk for å bedre dette.
– Når vi er ute og underviser med MSO på skoler, merker vi at elevene har veldig mange spørsmål og er svært interessert i å få mer informasjon. Det tyder på at behovet er der, sier Due.
Nedgang
Ifølge Statens Legemiddelverk ble det i 2021 skrevet ut rundt 30 000 færre resepter på såkalte kombinasjonspiller, deriblant Loette, sammenlignet med i 2015.
– Økt bevissthet rundt bivirkninger av p-piller med østrogen, særlig blodpropp, har nok bidratt til denne nedgangen, sier overlege i Legemiddelverket, Ingrid Aas.
– I tillegg har helsesykepleierne fått utvidet sin rekvisisjonsrett, slik at de kan skrive ut prevensjonsmidler som P-stav og hormonspiral, som er i tråd med Legemiddelverkets anbefaling.
Legemiddelverket anbefaler å bruke langtidsvirkende hormonell prevensjon, som P-stav eller hormonspiral, da dette gir mindre risiko for blodpropp og brukerfeil.
– I motsetning til p-pille med østrogen har bruken av disse prevensjonsmidlene økt betraktelig, sier Aas.
– Kan gi dødelig sykdom
Lege Kaveh Rashidi tror det er lett for legene å tilby p-piller til alle som trenger prevensjon, uten å utforske hvilket alternativ som passer den enkelte best.
– Det blir økt fare for bivirkninger eller uønskede svangerskap om man gir dårlig oppføling eller helsehjelp, sier Rashidi.
Ifølge Rashidi kan en p-pille være nærmest kurerende for sykdommer og symptomer, for andre kan den samme p-pillen gi dødelig sykdom.
Han mener fastlegekrisen kan påvirke oppfølgingen av unge som begynner på prevensjon.
– Det er jo ingen tvil om at de som forskriver mest prevensjon i landet, fastlegene, har hatt utfordringer knyttet til arbeidsmengde, sier Rashidi.
– Det kan være med på å påvirke tilbudet pasienter får, også denne pasientgruppen.
For Ingrid Louise Storebø har opplevelsen hennes med p-piller gjort forholdet hennes til prevensjon mer anstrengt.
– Jeg kommer aldri til å gå på p-piller igjen, eller noen annen prevensjon som gjør at jeg ikke får mensen, sier hun.
Nå har hun begynt på p-ring og har god kontroll på blødningene.
– Dette er en prevensjonstype med mindre hormoner og man har selv større kontroll, noe som har blitt veldig viktig for meg, sier Storebø.