– Jeg er en 37-åring som er redd for potet

Det er mange som gleder seg til jul, men for noen er de røde høytidsdagene de verste i løpet av året. Det er spesielt romjulen som er vanskelig, ifølge Mental Helse Ungdom.

– Vi ser det i chatten vår, at det er stille på julaften og mange aktive i romjulen, sier kommunikasjonssjef i Mental Helse Ungdom, Adrian Lorentsson (34), til God morgen Norge.

Mange føler seg ikke gode nok for familien

Flere av de som tar kontakt med hjelpetjenesten kjenner på ensomhet, at jula er mye stress – og ikke minst at det er forventninger å leve opp til.

– Hvis man har hatt utfordringer selv kan det være vanskelig å leve opp til forventninger man opplever at familien stiller. Mange familier stiller høye krav, sier Lorentsson og fortsetter:

– Det kan føre til følelsen av å ikke være god eller verdt nok.

At disse følelsene forsterkes ekstra i nettopp jula, er ikke tilfeldig.

Kommunikasjonssjefen forklarer dette med forventningene om at mye skal virke perfekt, som å vaske huset, kjøpe gaver, ha julestemning og vise at man er lykkelig. Da kan kontrasten bli stor, hvis man tenker at «alle andre» har det bra.

Røde dager er «alarmfarge»

Én av de som har et blanda forhold til jul, er journalist og samfunnsdebattant Ingeborg Senneset (37) – som har vært åpen om sin mangeårige kamp med spiseforstyrrelser.

For henne har røde dager alltid vært en «alarmfarge».

– Da venter noe motsatt av hverdag. Du skal være mer til stede og en snill versjon av deg selv. Det er lett å gjemme seg vekk i hverdagen og virke «normal», men ikke i jula, forklarer hun.

Dette føler 37-åringen sterkt på fortsatt:

– Jeg har gått inn i en sånn «nå må det bli en bra jul»-modus, men det er ikke sånn at vi er en annen person. Vi har med oss den jævla nissen på lasset, uansett. Har man angst i hverdagen, forsvinner ikke den i jula – tvert imot. Det du strever med kan bli flombelyst.

Nettopp det mener Senneset man selv og de rundt må være bevisst på. Man trenger ikke å tenke at det er viktig å gjøre alt for at det blir hyggelig eller late som man har det bra.

– Kanskje kan man tenker at det er ferie fra behandling og da må man være ekstra raus og gi rom for å være «rar», gi rom for pauser og for å tenke at det kanskje ikke blir en perfekt jul. Men at det kan bli veldig mange perfekte små øyeblikk, foreslår samfunnsdebattanten.

Finn en alliert i familien

Kommunikasjonssjefen i Mental Helse Ungdom minner om at det viktigste for mange er å være sammen med de man er glad i. Hvis man har noen i familien som strever ekstra, bør man roe ned, puste ut og gi rom for at alt er greit.

– Om man er der i joggebukse i stedet for dressbukse, så går det greit. Jula handler ikke om nystrøken skjorte eller perfekt mat, minner Lorentsson om.

Senneset legger til at mange som sliter med angst, depresjoner eller ensomhet, ofte håndterer problemene med alkohol, mat eller rus. Når sånt ofte står framme i jula, kan det forsterker problemet.

– Det kan være fint å ha en alliert i familien eller avtale med en chattetjeneste, for å verne seg selv litt mot de største smellene, anbefaler hun.

Dette har Senneset følt på selv med sin spiseforstyrrelse.

– Jeg ble veldig opptatt av å virke normal da jeg var hjemme. Ingen skulle vite, selv om alle visste. Du er jo redd for å ødelegge for resten av familien. Du er det sorte fåret og prøver å skjule at du ikke er frisk.

Selv om Sennesets anoreksi er synlig, minner hun om at cirka 90 prosent som sliter med overspising og oppkast, har normal vekt eller overvekt. De blir gjerne usynlige.

Frykter mat fortsatt

Når hele familien skal samles ved julebordet, er det fortsatt kamper som må kjempes og kameler som må svelges for Senneset.

– Jeg er en 37-åring som er redd for potet. Det føles flaut, skamfullt og meningsløst. Men det har jeg akseptert, og den kampen tar jeg ikke i jula.

For henne har det vært vanskelig å akseptere at hun fortsatt er urolig, samtidig som hun synes jula er hyggelig. Det er fordi hun har funnet flokken sin.

Tidligere har 37-åringen følt på at hun burde være flere plasser samtidig og besøke flest mulig i jula.

– Det å vite hvor jeg skal være og ta et valg på det, fremfor å føle at jeg skulle vært «her og der», har roet min angst veldig.

Måtte ta tilbake jula etter brorens dødsfall

Det å ha noen å dele jula med er viktig for de fleste. Likevel er det mange som sitter rundt julebordet med én færre enn i fjor, eller nok et år uten den man er glad. Den sorgen kan bli ekstra stor i jula.

Det har Lorentsson selv opplevd, ettersom han mistet lillebroren i en ulykke i 2009. For han og foreldrene tok det lang tid å finne en form på julen.

34-åringen brukte mye tid på å gjøre ting så bra som mulig, men det endte med at ting ble verre og vanskeligere.

– Du får så høye skuldre i et forsøk på å gjøre ting bedre. Jeg opplevde å ha depresjoner igjen og igjen, så alt ble bare blytungt.

– Vi måtte anerkjenne at dette er skikkelig dritt. Ikke noen mat eller pynt får ham tilbake.

Den anerkjennelsen kom en jul, hvor han og foreldre lå syke med influensa i jula.

– Til slutt karret mamma seg på kjøkkenet og putta en frossen torsk i vann og kokte poteter. Vi satt der i joggebukse med skjerf, snufset og spiste lettsaltet torsk. Det var første gangen vi lo ordentlig og klarte å slappe av. Plutselig kjente jeg at jeg kunne puste og det var en enorm lettelse.