STORMFORELSKET: Jan Tore Borgersen og Dora Thorhallsdottir trives som best i hverandres selskap. Likevel står det nyforelskede paret overfor en vanskelig og utfordrende situasjon. Foto: Privat
STORMFORELSKET: Jan Tore Borgersen og Dora Thorhallsdottir trives som best i hverandres selskap. Likevel står det nyforelskede paret overfor en vanskelig og utfordrende situasjon. Foto: Privat

Jan Tore fant lykken – så kom skrekkbeskjeden

Den kreftsyke 53-åringen møtte sitt livs store kjærlighet under pandemien. Så kom skrekkbeskjeden som skulle snu det hele på hodet.

Jan Tore Borgersen fikk oppleve det alle og enhver drømmer om. Da han møtte sin nå forlovede, Dora Thorhallsdottir, var det nemlig kjærlighet ved første blikk.

– Det er ikke tull heller. Vi kysset før vi i det hele tatt hadde snakket sammen, det er heller ikke tøys, forteller Jan Tore til TV 2.

Turtelduene fant raskt tonen og tilbrakte mye tid sammen. I løpet av kort tid ble de enige om at det skulle forbli de to for alltid.

Men nylig kom den fryktede beskjeden som skulle ødelegge idyllen.

– Da legen sa han hadde sett en ansamling av kontravæske i halsen, visste jeg det med en gang. Jeg hadde fått kreften tilbake, sier Jan Tore.

Det var Tønsbergs blad som først omtalte saken.

Flere feilmeldinger

Legebesøket kom som resultat av at Jan Tore over lengre tid hadde kjent på sårhet i halsen.

Til tross for at flere mente det ikke feilet ham noe, ville han ikke gi seg.

Tilbake i 2014 var Jan Tore alvorlig syk med lymfekreft. I lang tid håpet han på at symptomene han kjente på var senskader fra behandlingen han mottok den gang.

Bare for sikkerhets skyld ville en professor på kreftfeltet sende ham til Rikshospitalet for en sjekk.

HJELPESLØSHET: Paret fikk flere motstridende beskjeder. De sluttet aldri å håpe på at det skulle gå bra. Foto: Privat.
HJELPESLØSHET: Paret fikk flere motstridende beskjeder. De sluttet aldri å håpe på at det skulle gå bra. Foto: Privat.

– Vi fikk beskjed om at det ikke var noe å uroe seg for. Men det skulle vise seg å være feil, sier han.

Jan Tore forteller om fredagen han fikk den nedslående beskjeden. Det var strålende vær, og han var i godt humør. Han hadde sammen med sin bedre halvdel planlagt en tur ut på sjøen denne dagen.

– Det ble ikke helt sånn. Alt skjedde fryktelig fort, og jeg ble lagt inn på sykehus bare to dager etterpå. Der fant de en tre centimeter i diameter ondartet kreftsvulst som lå i halsen på meg.

Ubetinget kjærlighet

Jan Tore legger ikke skjul på at det til tider er svært krevende å holde motet oppe. I perioder strever han med intens dødsangst.

– Jeg har vært ordentlig langt nede. Det er ingenting som er verre enn å gå og vente på å dø. Det er en grusom følelse, og jeg er livredd, sier han og fortsetter:

– Men jeg skal aldri gi opp. Familien min trenger meg, og de er virkelig verdt å kjempe for.

UBETINGET KJÆRLIGHET: Jan Tore sliter med å sette ord på hva familien har betydd, og fortsatt betyr for ham. I denne perioden er støtten ekstra viktig. Foto: Privat.
UBETINGET KJÆRLIGHET: Jan Tore sliter med å sette ord på hva familien har betydd, og fortsatt betyr for ham. I denne perioden er støtten ekstra viktig. Foto: Privat.

Den kreftsyke 53-åringen har tre voksne barn, bonusbarn og barnebarn. De betyr alt for ham. Tanken på at familien skal måtte vokse opp og gå videre uten ham er nærmest uutholdelig.

– Og nå når jeg endelig, etter 52 år, hadde truffet Dora.

Det stopper helt opp for Jan Tore. Han klarer ikke å holde tårene tilbake lenger, og stemmen glipper. Det blir for tungt for ham.

Like barn leker best

Under pandemien møttes Jan Tore og Dora for første gang. Det skjedde først etter et lengere strekk med meldingsutvekslinger på Facebook.

Allerede i forkant av møtet hadde paret undret seg over om de kom til å gi hverandre et kyss.

STOMRFORELSKET: Det flotte paret har store fremtidsplaner uavhengig av situasjonen de står overfor. Foto: Privat.
STOMRFORELSKET: Det flotte paret har store fremtidsplaner uavhengig av situasjonen de står overfor. Foto: Privat.

– Jeg sa «hvis du ikke er god til å kysse, så gidder jeg ikke å gå tur med deg», forteller Jan Tore med en lattermild tone.

Heldigvis for ham var Dora fullstendig enig i den vurderingen.

– Alt bare fløt så godt fra første stund. Også var hun grisegod til å kysse, ler han.

Deretter gikk det slag i slag for det ferske paret. De kjøpte seg et eldre hus i hjembyen til Jan Tore, i Vear utenfor Tønsberg, og er nå i ferd med full oppussing.

Gitt at kreftsykdommen ikke eskalerer og behandlingen går som planlagt, skal paret gifte seg 8. juli neste år.

– Hvis dette er altfor alvorlig og operasjonen bærer preg av for mye risiko, kommer vi til å gifte oss tidligere. Det er helt soleklart, sier han.

Dommedagen

I forbindelse med den forrige kreftsykdommen har 53-åringen vært igjennom en rekke strålinger og runder med cellegift. Disse behandlingene er en sterk påkjenning for kroppen, og han vil ikke tåle enda en runde.

Derfor er alternativene enten operasjon eller immunterapi.

Det finnes kun en lege i hele landet som foretar den omfattende operasjonen Jan Tore trolig skal gjennom.

– Han skal jeg møte på mandag, og da får vi vite om det blir operasjon. Så nå går vi bare og venter.

TØFFE TIDER: Ventetiden er ifølge Jan Tore grusom. Men han forsøker å flytte fokus over på andre ting, og klarer derfor å løfte humøret i perioder. Foto: Privat.
TØFFE TIDER: Ventetiden er ifølge Jan Tore grusom. Men han forsøker å flytte fokus over på andre ting, og klarer derfor å løfte humøret i perioder. Foto: Privat.

Han håper legen kan fortelle ham at denne svulsten skal de bli kvitt. Han er godt forberedt på å stå i det han forklarer som et levende smertehelvete i etterkant av operasjonen.

– Kreft er ikke smittsomt

Grunnen til at Jan Tore er åpen om sitt møte med kreftsykdom, har sammenheng med et ønske om å hjelpe andre.

– Det er så mange som er redde for å prate med folk som har kreft. De skygger nesten banen, eller går på andre siden av gaten, akkurat som om kreft skulle vært smittsomt, forteller han.

Han tror det henger sammen med at folk ikke vet hva de skal si, men oppfordrer dem til å oppføre seg sånn som før.

– Jeg er fortsatt den samme mannen, både med og uten sykdommen min. Sist gang jeg hadde kreft mistet jeg flere venner, og det såret meg veldig.

Han understreker at det er i de vanskeligste tidene man trenger å ha omsorgspersoner rundt seg, og håper at det at han er åpen og ærlig om sine erfaringer kan bidra til å flere tør å stå i det.