Jan-Ola: – Vi sparer ikke på kosen selv om ting er dyrere

Etter et år preget av rentehevinger og høy prisvekst, står julen igjen for tur.

Jan-Ola Nakken (36) innrømmer at han har begynt å glede seg.

– Julen er veldig fin tradisjon og høytid. Den har høy prioritet hos oss, sier han.

Nakken har to barn på åtte og tolv år og en samboer. Familien bor i Isfjorden, som er en bygd i Rauma kommune på Nordvestlandet.

– Julen handler om samhold med familien, og det betyr ganske mye for meg. Jeg vil ikke spare på kosen selv om ting har blitt dyrere, sier han.

Trolig tenker flere som Nakken. Nå overrasker nye anslag på hvor mye nordmenn kommer til å bruke på julegaver.

– Er heldige

Nakken er entreprenør og jobber på et lager. Samboeren jobber i den lokale dagligvarebutikken.

– Vi er heldige som har faste og trygge jobber begge to. Selv om vi merker at ting blir dyrere, har vi romslig nok økonomi til at julen kan bli den samme, sier han.

I hverdagen er familien flinke til å legge opp budsjett. Særlig to poster har øst ut det siste året.

– Den posten vi merker aller mest nå, er mat. I tillegg er vi avhengig av bilen og kjører cirka 35.000 kilometer i året. Både økningen på mat og drivstoff har vært kraftig, sier Nakken.

Månedlig betaler de også 3000 ekstra i renter på boliglånet sammenlignet med for ett år siden. De priser seg lykkelig over at de har lav belåningsgrad.

– Vi er opptatt av å unne oss litt, selv om det har blitt trangere. Så jul skal det bli uansett, sier han.

For å sikre at julehandelen ikke skal gå helt over styr, har familien tatt noen grep.

Bruker tusenvis på gaver

I år planlegger nordmenn å bruke 133 milliarder kroner på årets julehandel, viser ferske prognoser fra Virke. Det er en økning på tre prosent fra i fjor.

– Til tross for at mange nordmenn har fått strammere privatøkonomi de siste par årene, så vet vi at julehandelen har en helt særegen posisjon hos det norske folk, sier Bernt Apeland.

Han er administrerende direktør i Virke, som er hovedorganisasjonen for handels- og tjenestenæringen.

I gjennomsnitt vil nordmenn bruke cirka 12.570 kroner på julegaver, mat og drikke i år, ifølge Virke. Det er fire prosent mer enn i fjor.

Jan-Ola Nakken forteller at familien hans trolig havner godt under gjennomsnittet. For dem vedvarer vanen med å sette opp et budsjett også gjennom julen.

– Vi setter opp et budsjett på julegaver og prøver å holde oss innenfor dette. Matinnkjøp blir gjort som normalt, sier han.

Han anslår at familien vil bruke mellom 8000 og 10.000 kroner på julegaver. Dette inkluderer gaver til barna, hverandre, besteforeldre, nieser og nevøer.

– Å gi gaver til søsknene mine og samboerens søsken har vi kuttet ut. Vi er enige om at julen er for ungene. Det er dem vi setter listen høyt for, slik at de skal ha det fint, sier han.

Selv om nordmenn bruker mer penger på julehandelen i år, vil det trolig ende opp som færre gaver under treet. Det skyldes den høye prisveksten i samfunnet.

Har endret handlemønsteret

Hvorfor dyrtiden ikke ser ut til å få større konsekvenser for julehandelen, har Bernt Apeland i Virke gjort seg noen tanker om.

Han mener blant annet at de økonomiske utsiktene ser bedre ut nå enn de gjorde i 2022.

– Prisveksten har stabilisert seg noe, samtidig som strømprisene har gått ned. Vi tror dette bidrar til at årets julehandel, målt i kroner, vil gå noe opp fra i fjor, sier han.

Samtidig er ikke nordmenns handlevaner helt immune for økte priser, ifølge Apeland.

– Mange sier de nå planlegger kjøpene sine i større grad enn før. De er også på utgikk etter tilbud, gode kjøpe og handler mindre på impuls, sier Apeland.

Han tror også at mange nordmenn har spart og planlagt for årets julehandel i større grad enn før.

Totalt anslår Virke at nordmenn vil handle for totalt 64,2 milliarder kroner i november og 69 milliarder kroner i desember i norske butikker og nettbutikker.

Blir litt overrasket

Forsker Christian Poppe ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO følger nordmenns økonomiske vaner tett.

Han erkjenner at han blir litt overrasket over prognosene til Virke.

– Dyrtiden har bitt seg fast i oss. Derfor tror jeg at vi kommer til å bruke mindre på årets julehandel enn tidligere, sier han.

Poppe sier at han ikke har et empirisk grunnlag for å mene dette, men viser til at en SIFO-undersøkelse fra august fant følgende:

• Over halvparten av norske husholdninger hadde strammet inn på forbruket.
• 14 prosent misligholdt én eller flere regninger.

– De som var dårligst økonomisk stilt, har fått det verre i 2023. I tillegg begynner folk for alvor å merke renteoppgangene. Det kan føre til en mer behersket julehandel, sier han.

Samtidig viser Poppe til at godt over halvparten av den norske befolkningen fortsatt har en rimelig grei økonomi til tross for dyrtiden.

– Denne gruppen vil nok drive julehandelen. Kanskje det er sånn at gapet mellom de som kan julehandle og de som ikke kan det lenger, har blitt større. De rike bruker mer, mens de fattige bruker mindre, sier han.

Dersom prognosene til Virke skulle slå inn, tror han det henger sammen med nordmenns tradisjonsrike forhold til julen.

Dette er forbrukerøkonomens beste tips til å unngå at du havner i en ond spiral økonomisk:

Skambelagt

Ifølge Poppe formes julen av kultur, vaner og forventninger.

– Vi har lang tradisjon og sosiale føringer for at vi skal gi gaver til hverandre. Hvis man plutselig ikke klarer å leve opp til de forventningene, kan man få dårlig samvittighet eller føle på skam, sier forskeren.

Han er derfor bekymret for at flere kommer til å dra kredittkortet, for å kunne sikre julegaver under treet i år.

– En risiko er jo at folk ender opp med å bruke kredittkortet mer enn man burde. Fasiten på det får vi jo først i januar, sier han.

Poppe har også et lite håp om at flere enn før har spart i forkant, slik at man kan kose i julehelgen.

– Det er en strategisk og god måte å ordne seg på. Men så kan det selvfølgelig hende at man likevel ender opp med å bruke for mye penger. Det er forståelig at det kan bli sånn, sier han.