Innførte Oslobostøtta – så gikk husleieprisene opp

TV 2 møter Solfrid Dimmen Hansen (68) på Tøyen i Oslo.

I snart syv tiår har den nå pensjonerte kvinnen bodd akkurat her.

For rundt åtte år siden fikk hun beskjed om at hun måtte flytte fra den kommunalboligen hun bodde i da, fordi bygget skulle selges av Oslo kommune.

– Ingen var klar for å flytte da, og jeg var den siste som flyttet ut i oktober 2014.

Flere prisøkninger

Hansen endte opp i en ny kommunalbolig bare et steinkast fra leiligheten på Tøyen Torg hvor hun hadde bodd siden 70-tallet.

– Når jeg flyttet ned, så beholdt jeg samme husleie i en 20 kvadratmeter mindre leilighet, forteller Hansen.

Her var altså husleien på 10.000 kroner for en 60 kvadratmeter stor leilighet.

Men etter få år ble leien satt kraftig opp.

– Jeg hadde et møte med Leieboerforeningen akkurat den dagen jeg fikk husleieøkning på over 3000 kroner, sier Hansen.

Ved hjelp av Leieboerforeningen var Hansen med på å starte Boligopprøret. Målet var å stanse prisøkningen på kommunale boliger.

Men i 2023 opplever de som bor i kommunale boliger i Oslo igjen en kraftig prisøkning.

TV 2 har sett dokumentasjon på at Hansens leie fra april 2023 er økt med cirka 1000 kroner, etter at bostøtten er trukket fra.

– Alt er jo blitt dyrere nå, så når husleien også går opp, og pensjonen ikke gjør det, så merker du det altså, sier Hansen.

– Veldig lite sosialt

– Jeg tenker det at Solfrid skal betale 14.000 kroner er helt vanvittig. Det her går ut over livskvaliteten til folk. Jeg synes det er helt uholdbart, sier Anne-Rita Andal i Leieboerforeningen

Husleieøkningen får Leieboerforeningen til å reagere.

– Oslo kommune har en av de mest markedsstyrte sosiale boligsektorene i hele Europa. Det er basert på markedsleie, det er veldig kortsiktig husleie og stor gjennomstrømning, så det er veldig lite som er sosialt med den kommunale boligsektoren i Oslo, sier Andal.

Andal er særlig kritisk til at Oslo kommune justerer husleien med «gjengs leie».

Hun tror dette har sammenheng med hvordan den statlige boligstøtten blir beregnet.

– Oslo kommune, og antagelig ganske mange andre kommuner i Norge, er avhengig av den statlige bostøtteordningen, og da blir beboerne et slags filter der staten betaler ut bostøtte til beboeren, og så går den videre inn til kommunekassen. Og jeg tenker at det her er ikke Oslo kommune sin feil.

– Det her er et system som har blitt utviklet over veldig mange år, og neglisjert over mange år, sier Andal.

Vil øke støtten

I desember vedtok byrådet i Oslo «Oslobostøtta» som et tiltak mot økende husleiepriser. Støtten tilsvarer 11 prosent av husleien.

Men selv med denne støtten har altså Solfrid Dimmen Hansens leie økt med rundt 1000 kroner på et år.

Oslo SV vil nå gå til valg på å øke Oslobostøtta. Samme parti har imidlertid sittet ved makten i Oslo i åtte år allerede.

– Hva er det dere vil gjøre med Oslobostøtta?

– Vi går til valg på å øke Oslobostøtten, sier SVs ordførerkandidat, Omar Samy Gamal.

– Hvor mye?

– Det må vi se nærmere på. Det som også er viktig er at vi får en statlig bostøtteordning som fungerer bra, sier Gamal.

Han får støtte fra sin partifelle Hajar Ben Hammou. Hun er SVs andrekandidat til bydelsutvalget i Gamle Oslo, og tillitsvalgt i Leieboerforeningen.

– Vi trenger selvfølgelig langsiktige tiltak, men når det er en lang prosess å sette ned boligprisene, så må vi også vurdere kortere veier, som for eksempel en støtte som kan hjelpe oss her og nå, sier Ben Hammou.

Må sikre kommunen inntekter

Usman Mushtaq (Ap) er byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester, og har ansvar for kommunalboligene i Oslo.

Han påpeker at det at Oslo kommune justerer husleien med gjengs leie, er noe som er vedtatt med stort flertall i bystyret.

– Men hvorfor er det nødvendig? De som bor i kommunale boliger er i utgangspunktet fattig og har ikke råd til å være på det ordinære boligmarkedet.

– Gjengs leie sikrer tre ting. Det sikrer leieboerne rettsvern...

– På hvilken måte?

– Det kan juridisk bli brukt i tvister, det er en anerkjent måte å sette leieprisen på. Nummer to, det er et prinsipp at vi ikke ønsker å fange folk i kommunale boliger i den spiralen, og derfor er det viktig for oss at leieprisene simulerer det som er på markedet. Og det tredje, viktige aspektet er at vi må ha inn nok inntekter til å drive de kommunale boligene, sier Mushtaq.

Han minner samtidig om at dersom beboere har utfordringer med å betale husleie, kan man ta kontakt med Nav for sosialhjelp.

Smertegrensen snart nådd

For Hansen på Tøyen hjelper forklaringene om hvorfor gjengs leie er nødvendig, lite.

Hun er i ferd med å nå smertegrensen for hvor mye hun kan betale i husleie. Allerede går over 60 prosent av pensjonen til å dekke det.

– Hvis prisene stiger og stiger, så vet man jo aldri. Plutselig så har man jo ikke råd til å bo her, sier Hansen.

– Hvis husleien går mye over 16.000, da har jeg ikke råd til å bo der. 15.000, det er maks jeg kan betale, altså