– Ikke sikkert vi kommer tilbake dit vi var
Styringsrenta vil trolig øke igjen i juni. Det vil gjøre boliglånet ditt enda dyrere – og det tar tid før det blir billigere, tror økonom.
– Det er ikke usannsynlig at boliglånsrenta kan nå 5,5 prosent, sier økonomiprofessor hos NHH, Ola Grytten.
Da Norges Bank hevet renta i forrige uke, varslet de samtidig at den vil ytterligere opp i juni. Nå ligger renta på 3,25 prosent, og det er ventet at den vil stige med 0,25 prosentpoeng til i juni. Da havner renta på 3,5.
Vi må skru tiden tilbake nesten 15 år for å finne sist styringsrenten var så høy.
Når styringsrenten øker, stiger også renta på boliglånet ditt – og den vil trolig holde seg på et høyt nivå framover, ifølge ekspert.
Spår høy rente i noen år
Som Grytten allerede har sagt, kan renta på boliglånet bikket 5-tallet.
Neste renteheving er altså i juni, og så kommer det en til i september. Sentralbanksjef Ida Wolden Bache sa forrige uke at det mest sannsynlig blir nok en økning i september.
Om styringsrenten havner på 4 prosent i september kan renta på boliglånet ligge på rundt 5,5 prosent.
– På grunn av tregheten med å få ned inflasjonen, så tror jeg at styringsrenta, og også boliglånsrenta vil ligge relativt høyt i et par år, forteller professoren.
Sjekk hvor mye boliglånet ditt øker i rentekalkulatoren under:
Under deler av pandemien var styringsrenta på 0 prosent, men i årene før lå også styringsrenta på et mye lavere nivå enn det vi har i dag.
Grytten tror det kan ta lang tid før vi får se så lav rente som vi hadde før 2020.
– Jeg tror renta vil bli lavere etter hvert, men det er ikke sikkert vi kommer tilbake dit vi var som det normale nivået på renten.
Det er blant annet den rekordlave kronekursen som bidrar til at Norges Bank setter opp renta. Kjapt forklart betyr en svak krone at alt vi importerer fra utlandet blir dyrere. Det betyr at prisveksten stiger, noe Norges Bank prøver å hindre.
Renta øker – boligprisene stiger
Samtidig som boliglånet blir dyrere, fortsetter boligprisene å stige. I april steg boligprisene med 1 prosent, som er den sterkeste april-oppgangen siden 2018.
Så langt i år har boligprisene steget med 6,8 prosent, dette til tross for at Norges Bank har hevet rentene gjentatte ganger siden i fjor.
Boligprisene har siste tre tiårene steget i en tid hvor renta også har falt gradvis. Det ville derfor vært naturlig å tenke at økt styringsrente betyr synkende boligpriser, men hittil har det latt vente på seg.
Det er flere grunner til det, tror samfunnsøkonom hos NTNU, Are Oust.
– Boligprisene er kompliserte. Mye av det går på psykologi og forventning. Hvis man forventer at boligprisene går opp, så går de opp. Selv om styringsrenta øker.
De som skal kjøpe bolig for første gang har aldri opplevd en tid hvor boligprisene har sunket, forklarer Oust.
Kan det snu?
– Det blir jo verre nå som renta ikke er så lav lenger. Vi vil virkelig kjenne det på kroppen at det har blitt dyrt. Lave renter har kamuflert litt hvor dyrt det er å bo.
Men hva skal til for at boligprisene snur?
– Psykologi og forventning er med på å drive prisene opp. Men det skal veldig lite til for at det snur. Med en gang prisene begynner å falle, da kan også psykologien til boligkjøperne snu.
Etter hvert vil gapet mellom årslønna til nordmenn og boligprisene bli for stort, forklarer Oust.
– Det gapet må lukkes. Vi vet ikke når eller hvordan, sier han.