– Ikke overrasket, men bekymret

Nordmenn har nå en samlet forbruksgjeld på nesten 157 milliarder kroner.

Gjelden har økt med 6,4 milliarder det siste året, viser en rapport Finanstilsynet. Det er en økning på 4,2 prosent.

Det bekymrer flere eksperter TV 2 har snakket med.

– Dette kan være et resultat av tiden vi er i, med renteøkninger og prisvekst, sier Derya Incedursun, forbrukerøkonom i Nordea.

Hun får støtte fra forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Storebrand.

– Jeg er ikke overrasket, men dette er tall som bekymrer. Vi vet nå at situasjonen ikke vil snu med det første. Det blir ikke lettere å betale tilbake lånet framover.

Flere forbrukslån

Siden 2019 har det vært en nedgang i benyttet kreditt, men denne trenden er snudd i 2023, skriver Finanstilsynet.

Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eikagruppen forteller at dette i utgangspunktet ikke er negativt.

– Folk reiser mer og bruker kredittkortet oftere. Det er ikke bekymringsfullt så lenge folk betaler tilbake innenfor fristen på 30 dager, sier han.

Men det er det ikke alle som får til.

Volumet av lån som er klassifisert som forbrukslån, økte på sin side med 12 milliarder kroner i samme periode, ifølge rapporten. Det er en økning på 17 prosent.

– Ond sirkel

Incedursun er bekymret for at stadig flere nå må ta opp forbrukslån for å dekke helt nødvendige utgifter.

– En barnefamilie har for eksempel veldig mange faste utgifter hver måned. Mat- og boutgifter, barnehage, kanskje barna går på idrett, sier Incedursun.

Tvetenstrand advarer mot å løse økonomiske utfordringer med kreditt.

– Hvis du sliter med å betale regninger, ikke prøv å løse det med å ta opp lån, sier hun.

Det kan nemlig gjøre vondt verre.

– Et forbrukslån er et dyrt lån, med høy rente. Det er lett å komme inn i en ond sirkel man ikke kommer seg ut av, sier Incedursun.

Blir tøffere

Vi går mot kaldere tider. Det betyr høyere utgifter, blant annet til strøm og oppvarming.

Det er også jul snart, og økonomene tror folk ikke vil trappe ned på forbrukslånene framover.

– Folk vil lene seg mer og mer på dyr kreditt. Det er vanskelige tider, og mange orker ikke å ha en kjedelig jul, sier Andreassen.

Tvetenstrand tror også mange kommer til å bruke mer penger opp mot jul, og da kan kredittlån virke enda mer fristende.

Likevel oppfordrer hun sterkt mot å ta opp mer lån.

– Men dette er kjempevanskelig. Ikke alle opplever at de har et valg. Hvis det står om strøm, og mat på bordet, har ikke alle muligheten til å unngå det, legger hun til.

Inkassosaker

En del av økningen i forbruksgjelden henger sammen med boliglån som er sikret av tredjepart som kausjonist, ifølge rapporten.

På grunn av renteendringene det siste året, har flere av disse lånene gått over Gjeldsregisterets grense på 5 prosent for hva som defineres som forbruksgjeld.

Det kommer likevel fram i rapporten at antallet inkassosaker som er knyttet til forbruksgjeld i år, allerede er høyere enn ved utgangen av 2022.

4100 flere saker ble registret i løpet av årets første halvdel, enn det var var i hele fjor.

Andreassen forklarer at antallet inkassosaker har vært ganske lavt i flere år, i forhold til før pandemien.

Renten øker – dette bør du gjøre

1:37

Slik sparer du på mathandelen nå

0:56

Rentehevingen gjør det vanskelig for unge

3:56

Men han tror trenden vi ser nå, vil fortsette.

– Jeg er ganske sikkert vi får høye tall på konkurser og mislighold på nyåret.

Forbrukerøkonomene er samstemte om hva du bør gjøre hvis du er berørt.

– Hvis du er i en situasjon hvor du ikke kan betale tilbake kredittgjelden, prat med kreditorene dine og forklar situasjonen, sier Incedursun.

Hun understreker at kreditorene vil ha pengene tilbake. Derfor vil de ofte være åpne for å finne en løsning som kan gagne begge.

Tvetenstrand oppfordrer også til å kontakte banken.

– Hvis du har et boliglån, søk om avdragsfrihet før du begynner med å ta opp forbrukslån.

– Må slutte å heve renta

Andreassen legger til at styringsmaktene må ta et større ansvar for å holde folk ute av gjeldsproblemer.

– Det finnes løsninger på disse problemene. Norges Bank må slutte å heve renta, og regjeringen må gi mer penger til husholdningene.

Han håper SVs reviderte statsbudsjett vil føre mer seg tiltak, spesielt for familier med lav inntekt.

– Et enkelt tiltak er dobbel barnetrygd ut året. De kan også heve minstefradraget med ti prosent. Da får lavinntektsgrupper redusert skatt neste år. Det har vi råd til, sier sjeføkonomen.