I 32 år har moren til Adriana lett etter henne i Costa Rica
Adriana trodde hun ble forlatt som liten jente av en alkoholisert, kriminell og prostituert mor. Som voksen har hun fått vite at alt var løgn.
Adriana Esmeralda Lid var tre og et halvt år gammel da hun kom til Ålesund. Hun ble adoptert fra Costa Rica sammen med lillesøster, Dorien. I hele sin oppvekst trodde jentene at de var uønsket og at det var derfor de hadde havnet hos et norsk par på Sunnmøre.
– Jeg har trodd at vi ble forlatt av moren vår. Derfor har jeg helt siden jeg har vært en liten jente lurt på hvor jeg kommer fra og hvem som er foreldrene mine, sier Adriana til TV 2.
Under pandemien i 2020 klarte den nå 38 år gamle kvinnen å endelig spore opp sin biologiske mor. Da fikk hun sjokk. Moren sa hun ikke visste at døtrene var adoptert til Norge.
– Jeg fikk høre at hun hadde lett etter oss i 32 år.
Flere historier i «Norge bak fasaden»
Adrianas historie er ikke unik. I mandagens episode av dokumentarserien «Norge bak fasaden» er det flere adopterte som forteller dramatiske historier om menneskehandel, kidnapping og forfalskede dokumenter. Episoden heter «Adopsjonens skyggeside» og er tilgjengelig på TV 2 Play.
Hvor mange mødre og fedre der ute savner et barn som de aldri skulle mistet? Og hva visste norske myndigheter? Dette er noen av spørsmålene som stilles i dokumentaren.
Adriana og søsteren trodde gjennom hele barndommen og ungdomstiden det verste om sin mor.
Da Adriana ble 20 år gammel leste hun noe som gjorde alt mye så vondere.
– Jeg måtte vente med å be om innsyn i adopsjonspapirene til lillesøster ble 18 år. Vi kunne ikke få noe informasjon før den tid. I mappen var det et brev hvor det ikke sto navnet på mor, men det sto at hun var kriminell, prostituert og inn ut av fengsel. Egentlig en veldig trist historie om at hun hadde etterlatt meg og søster på gata uten mat.
Brevet, som TV 2 har fått en kopi av, er skrevet av en norsk kvinne 22. juni 1988. Hun bodde i Costa Rica og ble brukt som en lokal kontaktperson i adopsjonssaker. Både opp mot myndigheter og adoptivforeldre. Den norske kvinnen er død.
Brevet som hun sendte til et adopsjonsbyrå i Norge inneholder en detaljert beskrivelse av de to små jentene og deres mor. Fem måneder senere var søstrene i Ålesund. Adriana leste brevet først da hun ble 20 år gammel.
– Hvordan var det å lese dette brevet?
– Det var sjokkerende og mye verre enn det jeg hadde trodd. Ikke bare hadde hun forlatt oss, det sto at hun også var kriminell.
De neste 16 årene trodde Adriana på det hun hadde lest i papirene som norske myndigheter ga dem innsyn i.
Så endret alt seg under pandemien i 2020.
Da bestemte tobarnsmoren Adriana seg for å endelig finne sin biologiske familie. I adopsjonspapirene fantes navnet på advokaten i Costa Rica. Via ham klarte hun til slutt å finne kvinnen som fødte henne. Adriana kan ikke spansk, men fikk hjelp til å sende en melding på Facebook. Svaret kom umiddelbart.
– Først da, 36 år gammel, fikk jeg høre en helt annen historie. I mer enn 30 år hadde moren min levd i uvisshet. Hun visste ingenting om at vi hadde blitt adoptert bort. Hun trodde vi fortsatt var i Costa Rica.
Adriana er tydelig preget når hun snakker om moren.
– Hva fortalte hun om det som hadde skjedd?
– Hun bodde i Costa Rica og var med i motstandsbevegelsen under borgerkrigen i Nicaragua i 1988. Hun sa hun ble fengslet på falskt grunnlag fordi hun var en politisk aktivist. Da tok det lokale barnevernet oss. Da mor slapp ut fikk hun ikke vite noe fra myndighetene. Hun visste ikke hvor vi hadde blitt av. Hun fikk ingen informasjon.
Adriana og Dorien har ikke bare funnet sin mor. De har også fått vite at de har flere søsken.
– Jeg gleder meg til å besøke dem selv om jeg ikke kan et ord spansk. Midt oppi i alt det vonde var det godt å vite at hun aldri ga opp letingen. Da får du følelsen av at du var veldig ønsket.
Adriana understreker at det ikke er adoptivforeldrenes ansvar å sjekke at papirene er i orden før en adopsjon i utlandet.
– De drar i god tro og stoler på den informasjonen de får. Det er ikke dem, men norske myndigheters ansvar å sørge for at barn ikke blir utsatt for ulovlige adopsjoner. For å få klarhet i omfanget bør det skje en gransking av alle utenlandsadopsjoner.
Regjeringen vil undersøke
Totalt har rundt 20. 000 barn blitt adoptert fra forskjellige land til Norge gjennom årene.
Barne- og familieminister Kjersti Toppe sier til TV 2 at det skal gjennomføres en undersøkelse av utenlandsadopsjoner for å se om kontrollen har vært god nok.
– Målet er å avdekke mulige ulovligheter i praksisen, ta lærdom av eventuelle svakheter ved systemet og å sikre at utenlandsadopsjoner i fremtiden er trygge og til barnas beste, sier Toppe.
Episoden «Adopsjonens skyggeside» kan sees på TV 2 Direkte i kveld kl. 21.40 eller når som helst på TV 2 Play.
