– Hytteutbyggingen kan ikke fortsette slik som i dag
Fritidsboliger bygges stadig større og mer spredt. Nå kan det bli slutt på det.

– 7000 fotballbaner av norsk natur bygges ned per år.
Slik startet direktøren i Miljødirektoratet, Ellen Hambro, da hun presenterte nye mulige tiltak for å hindre nedbyggingen av norsk natur frem mot 2030.

Sammen med Statens Vegvesen, Landbruksdirektoratet og Norges vassdrags- og energidirektorat, har de utarbeidet en rapport om utslippene fra arealbrukssektoren. Det utgjør fire prosent av det totale norske utslippet.
Om tiltakene tas til følge, kan det bety en betydelig innstramming for kommunenes handlefrihet når det gjelder arealbruk.
Hovedbudskapet: Vi må prioritere arealbruken som gir størst samfunnsnytte.
– Vi kan ikke fortsette nedbyggingen av naturen som vi har i dag, skal vi nå klimamålene, sier Hambro.
Mer makt til myndighetene
83 prosent av norsk natur forvaltes i dag av kommunene.
Nå foreslås det en betydelig innstramming i plansystemet, og en helhetlig gjennomgang av plan- og bygningsloven.
I tillegg foreslås det å styrke de nasjonale forventningene til kommunene og styrke innsigelsesinstituttet - altså mer makt til nasjonale myndigheter, mindre makt til kommunene.
I rapporten går de gjennom potensialet for redusert nedbygging i de ulike sektorene.
– Boligbygging er nødvendig, så det er vanskelig å se for seg at man skal redusere boligutbygging. Veier er også en vesentlig årsak til nedbygging, og der peker vi på en rekke tiltak, sier Hambro.
Men mens samfunnet er avhengig av både boliger og veier, er det fritidsboliger det kan se ut til å ligge mest potensial i for kutt.
– Det er satt av areal som tilsvarer over 200.000 fotballbaner til nye hytter i Norge. Det vil ikke være mulig å bygge dersom man skal nå målet om netto null-utslipp i arealbrukssektoren, sier Hambro.
– Lære å bruke mindre
– Jeg tror nok vi må se på om vi skal bygge færre nye hytter, og kanskje bruke de områdene vi allerede har litt smart, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Han håper folk vil se større verdi av å dele på hytter fremover, samt bruke fjellstuer, pensjonater og hotell når ønsker å bruke tid i fjellet.
– Vi har hatt en voldsom vekst i hyttebyggingen, og det har også ført til at en del av de naturskjønne områdene vi bygget hytter i, ikke er så naturskjønne lenger, sier Eide.
Det er i dag kun ti prosent av kommunene som har satt seg mål om klimanøytral arealbruk ifølge Hambro. Barth Eide forsikrer imidlertid om at mange andre kommuner også arbeider med dette, selv om de ikke bruker begrepet arealnøytralitet
– Så er det noen som ikke er der helt enda, men bevisstheten rundt dette er på vei opp.
– Nå har vi allerede sendt ut en ny veileder for friluftsboligbygging, som nettopp drøfter disse tingene opp mot kommunene. Staten har muskler i bakhånd, men jeg er veldig opptatt av at kommunene som er direkte berørt av dette selv engasjerer seg, sier Barth Eide.
Lite vilje
Fagsjef i Naturvernforbundet, Holger Schlaupitz er ikke tilfreds med svarene til ministeren. Han mener det må mye sterkere politikk på plass overfor kommunene.

– Når vi hører på Barth Eide så er han jo enig i utfordringene og hvilken retning vi skal gå, men hvordan han skal få det til på de få årene som er igjen til 2030, det er den store nøtten, sier Schlaupitz.
Han mener at det kollektive ansvaret gjerne utvaskes på kommunalt nivå.
– Vi ser at kommuner, gjerne små kommuner hvor mange kjenner hverandre, og næringsinteressene får høy prioritet, at det veldig fort er slik at naturen og klimaet taper, sier Schlaupitz.