Hvis treneren til barnet ditt gjør dette, er det risikoatferd

Nylig avslørte TV 2 hvordan en politimann og trener fikk gå fra klubb til klubb i idretts-Norge, tross varsler og henlagte anmeldelser mot seg.

Syv jenter fortalte om alt fra voldtekter til beføling og sex-prat.

Risikosituasjoner

Maria Karin Dalsbø har i mange år jobbet med å hindre overgrep i idretten. Nå er hun rådgiver i Norges Gymnastikk- og Turnforbund.

I 2016 var hun med å starte «Trygg på trening» i samarbeid med Redd Barna. Det er et gratis kurs for trenere og for frivillige i idretten. På kurset lærer man å forebygge og håndtere uønskede situasjoner og risikoatferd i idretten.

Politimann suspendert etter TV 2-avsløringer

– Det er vanskelig, og mange vet ikke helt hvordan man skal gå frem. Så det jobber vi masse med, sier Dalsbø.

Hun forteller at det å være trener vil si at du har et ansvar og en makt. Derfor er forholdet mellom utøver og trener et ujevnt maktforhold.

Anmeldelsene ble ikke undersøkt internt hos politiet: – Det skjedde på fritiden

– Det er faktorer som er med på å skape det vi kaller risikosituasjoner og risikoatferd, fordi det kan utnyttes, rett og slett. Både den makten og det ansvaret.

Kommentar

Hvem skal beskytte barna våre?

– Trenere må være bevisste

Formålet med «Trygg på trening-kurset» er å bevisstgjøre trenere på hvilket ansvar de har i trenerrollen og hva de må passe på slik at de ikke misbruker sin makt.

Dalsbø forteller at trenere aldri skal være alene med utøvere: Verken i bil, garderobe eller i private chat-samtaler – på for eksempel Facebook eller Snapchat.

– Vi har jo retningslinjer som for eksempel det med å være en til en. Det vet vi at potensielt er en risikosituasjon. Det å for eksempel si noen ting eller gjøre noen ting som oppleves som ubehagelig eller uønsket, eller berøring for eksempel, forteller Dalsbø.

På spørsmål om dette overholdes, svarer Dalsbø at det i større og større grad gjør det.

– Jo mer vi snakker om det, jo større blir bevisstheten. Det er ikke alle som nødvendigvis har et bevisst forhold til å tenke på alle disse tingene.

Hun forteller videre at mange trenere bare vil at utøverne skal oppleve idrettsglede og å ha det kjekt.

– De aller fleste som er i idretten vil jo bare gode ting.

De er derfor ikke nødvendigvis bevisst på det som kan være risikosituasjoner.

– Men trenere er nødt til å være bevisste, foreldre er nødt til å være bevisste og utøverne selv er nødt til å være bevisste. Og ikke minst hvis det skjer, så må en vite hva en skal si ifra om. Hvis en ikke vet at det her kanskje ikke er helt ok, så er det vanskelig å si ifra om det også.

Stadig flere melder fra

Dalsbø er ikke overrasket over TV 2s avsløringer.

– Vi som jobber innenfor temaet møter dessverre på slike saker relativt ofte. Men det gjør det ikke mindre forferdelig det som de har opplevd. Det er jo helt grusomme saker.

– Men hva skal man gjøre om man mistenker at noen blir misbrukt, eller at noe har skjedd?

Ifølge Dalsbø er det viktigste å snakke med barna.

– Og så må vi si til barna våre at hvis de opplever noen ting som er ubehagelig, som ikke er ok, at de kan komme til oss som trygge voksne. Og som voksne så handler det rett og slett om å være til stede.

Hun legger til at det er styret i idrettsklubbene som er ansvarlig for å følge opp slike type saker når de blir meldt ifra om.

Ifølge Dalsbø opplever de at flere og flere melder ifra om ubehagelige situasjoner. Og at det i tillegg blir håndtert på en god måte.

– Men vi er ennå ikke gode nok. Det at det er vanskelig å si ifra, det forstår vi. Når du sier ifra, det er det aller viktigste du gjør om du har opplevd, sett noe eller hører om noe.