HYLLET: Selv etter hennes død, blir Shabana Rehman hyllet for sin langvarige kamp mot patriarkalske holdninger. Foto: Sara Johannessen Meek/NTB
HYLLET: Selv etter hennes død, blir Shabana Rehman hyllet for sin langvarige kamp mot patriarkalske holdninger. Foto: Sara Johannessen Meek/NTB

– Hun er vår tids største kvinnesakskvinne

GOD MORGEN NORGE (TV 2): Nå blir avdøde Shabana Rehman hyllet i minoritetsmiljøer.

Torsdag ettermiddag kom den rystende beskjeden. Komiker, samfunnsdebattant og skribent Shabana Rehman (46) hadde dødd av bukspyttkjertelkreften – som hun hadde fått påvist i januar.

Det er ingen hemmelighet at hennes ettermæle fortsatt lever, og hennes langvarige kamp har satt store fotavtrykk.

Nå kommer det frem detaljer om hvordan hennes siste måneder var.

Fightervilje

For noen var hun kun kjent som komiker og underholder, mens for andre var hennes rolle som opprører betraktelig større. Rehman beskrives av mange som en kvinne som flyttet grenser, og som turte å rope høyt i norsk offentlighet.

Men det gikk ikke helt knirkefritt.

Rett etter at hun og Kjersti Grini gjestet God morgen Norge i anledning med premieren av Farmen kjendis, havnet hun på akutten.

Det hun selv trodde var omgangssyke eller magesår, viste seg å være bukspyttkjertelkreft med spredning. Legene gav henne to måneder igjen til å leve.

Likevel klarte hun seg helt til slutten av desember, og var knappe to dager unna 2023.

Duoen Bjørn Egil Halvorsen og Kjetil Bjørgan fra Aftenposten har nå laget en podkast sammen med Rehman, og dokumenterte reisen hennes gjennom de siste månedene:

FIGHTERVILJE: Bjørn Egil Halvorsen, som fulgte Shabana Rehman de siste månedene av hennes liv, forteller at diagnosen vekket en fightervilje i henne. Foto: God morgen Norge/TV 2
FIGHTERVILJE: Bjørn Egil Halvorsen, som fulgte Shabana Rehman de siste månedene av hennes liv, forteller at diagnosen vekket en fightervilje i henne. Foto: God morgen Norge/TV 2

– Det var ganske tydelig at da hun fikk denne kreftsykdommen, vekket det en fightervilje i henne. Hun var åpen om sykdommen sin ganske tidlig, og da ble vi nysgjerrige på hvor dette kom fra. Er det en menneskelig reaksjon, eller er det noe spesielt ved henne? Man kjenner jo til historien hennes og hva hun har vært gjennom, så vi ønsket å gå tilbake og se på hennes 25 år i offentligheten, forteller han til God morgen Norge.

Podkasten er fortalt gjennom hennes egne ord i nåtid, og ser tilbake på store deler av livet hennes. I løpet av året møtte de henne rundt ti ganger, og til tross for at hun fikk den nedslående beskjeden om at det var to måneder igjen – stoppet det henne ikke:

– Hun sa jo det at man fikk mye igjen ved å være i drift, og at det ikke var et alternativ for henne å sette seg ned. Det stemte ikke for henne. Hun måtte søke, fortsette å leve og lete etter måter å holde motet og gnisten oppe.

– Var hun redd?

– Jeg vet jo ikke helt sikkert hva hun tenkte, men hun sa hele tiden at hun ikke hadde noe panikk. Det sa hun stadig: «Vi skal alle dø», ikke sant. Hun ville heller fokusere på å leve livet, og benytte den tiden hun hadde.

– Det var vi som skulle føre tradisjonen videre

En av de som kjente henne og som samfunnsdebattanten hadde mye til felles med, er journalisten Shazia Majid fra VG. I likhet med Rehman, vokste hun opp med den samme bakgrunnen.

– Det er viktig å huske denne konteksten, for det er en helt ny tid i dag. Vi var de første døtrene av arbeidsinnvandrere fra Pakistan, Tyrkia og India. Det var vi som skulle føre tradisjonen videre, og rammene våres var ekstremt trange, forteller Majid og fortsetter:

– Det var nesten ingen som tok høyere utdannelse den gangen, og omtrent alle giftet seg unge – rett ut av videregående skole med fetterne sine. Vi hadde mange æresdrap på den tiden.

Hun forteller at da Rehman kom på banen, var responsen stormfull. De var ikke vant til at disse rammene skulle brytes, så hennes generasjon skjønte ikke hva som foregikk.

– Vi var en generasjon som var veldig redde.

NÆRT: VG-journalisten Shazia Majid forteller at holdningene til Shabana Rehman endret alt i miljøet. Foto: God morgen Norge/TV 2
NÆRT: VG-journalisten Shazia Majid forteller at holdningene til Shabana Rehman endret alt i miljøet. Foto: God morgen Norge/TV 2

Og reaksjonene – de rant inn. Mildt sagt.

– De var hysteriske. Det hun gjorde var bare veldig skremmende, for det var så vågalt. Vi turte ikke å snakke om det oss i mellom, så det ble veldig voldsomt for mange. Det var virkemidlene som skygget for det budskapet, vi var en generasjon som ikke var rustet til å forstå prosjektet hennes, forteller hun og fastslår:

– Vi var for opptatt av våre egne kamper, for vi alle kjempet for en form for frihet –å kunne leve livene våres slik vi ønsket. Så det var en vanskelig tid.

«Mullaløftet»

Og blant disse virkemidlene, var det én hendelse som skilte seg ut. Du har kanskje hørt om det før – om en liten spontan hendelse i 2004.

Da Rehman løftet mulla Krekar, var det ramaskrik. Hun slo armene rundt mullaen og løftet han så han sprellet – og reaksjonene lot ikke vente på seg. Hun ble drapstruet og politianmeldt. Familien hennes ble sett på med ugleøyne.

– Jeg har ikke rett til å bære henne, og hun har ikke rett til å bære meg eller ta på meg. Det hun viser er forrakt for meg. Hvorfor kysser hun meg ikke like så godt? Min kone er til stede i salen. Hva om dette bildet blir vist for en imam? Jeg skal saksøke henne, og forlanger at alle fotografene sletter bildene som nå ble tatt, utbrøt Krekar i etterkant av løftet.

– Det var et makthierarki der, også kommer hun inn fra gata – det var mer eller mindre en impuls. Hun skulle ut en tur på byen, så oppdaget hun at Krekar var der, og at det var en rar stemning, fortalte hun. Også tenkte hun at hun kanskje skulle teste han litt, hvis han var en fare for dette rikets sikkerhet, forteller Halvorsen.

HARDT VÆR: Shabana Rehman var i hardt vær etter «mullaløftet». Her avbildet kort tid etter løftet, på vei til en NRK-innspilling. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB
HARDT VÆR: Shabana Rehman var i hardt vær etter «mullaløftet». Her avbildet kort tid etter løftet, på vei til en NRK-innspilling. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB

– Også kjenner vi jo til historien, men det var en rå impulshandling.

– En frigjøringskamp

Konsekvensene ble voldsomme, men det var ikke forgjeves. Rehman bidro til å endre det mange beskriver som inngrodde holdninger, og forsøkte å formere reglene som gjaldt i hennes verden:

– Det viktigste Shabana gjorde, var at hun gikk først. Og banet vei for min generasjon. Det var som jeg skriver i kommentaren min den dagen hun døde, at hun tok imot skytset, så vi andre slapp, forteller Majid og tar til tårene.

– Den gangen så vi det ikke. Jeg gjorde det heller ikke, og det tok meg mange år før jeg innså at det hun gjorde var en frigjøringskamp. Ikke bare for henne selv, men på vegne av hele generasjonen.

Videre forteller hun at det som fremstod som en impuls med mulla Krekar, bygde på en dypere innsikt i hvordan patriarkatet fungerte.

– Det hun gjorde ved å gjøre han maktesløs i det øyeblikket, gav alle en mulighet til å å se at det går an å avvæpne holdninger og strukturer som er vanvittig seige.

– Hun var veldig forut for sin tid, og vi står jo på hennes skuldre. Jeg ser det veldig tydelig, og jeg så det veldig tidlig at det var sånn hun hadde banet veien for meg og mange som meg. I dag er det jo jenter med minoritetsbakgrunn som ikke forstår hva vi har vært gjennom, og som ikke skjønner all balubaen. Det har vært harde tak.

Kraften og viljen

Alle så at i løpet av hennes siste måneder, ble hun sykere og sykere. Det la også Halvorsen merke til, da han dokumenterte hverdagen hennes. Det var ikke alltid hun følte seg i form til å bidra.

– Hun ble jo sykere og sykere, og selvfølgelig svekket det. Vi møttes jo for prater når hun var i form til det, ellers hadde det vært veldig vanskelig. Det som var slående i alle disse møtene var at selv om hun var formmessig ganske nede, så snakket hun mye om fortiden og disse tingene som Shazia (Majid. journ.anm.) snakket om, forteller han og fortsetter:

– Den aktivismen og engasjementet var selvantennelig, så hun snakket opp i turtall og energi selv om hun var helt nede. Det sier litt om krafta hun hadde og viljen til å bryte gjennom. Men hun var svekket. Det kunne alle se, konstaterer han.

Nylig kom nyhetene om at hun får en begravelse på statens regning, og at det ikke er mange unge, engasjerte komikere og opprøre som får det. Det mener Majid er på sin plass.

– Det er så utrolig passende. Også er hun den første med innvandrerbakgrunn som får det, så jeg tror det er helt riktig. Hun er vår tids største kvinnesakskvinne.