ALTERNATIVT STATSBUDSJETT: Finanspolitisk talsperson og 1. nestleder i Høyre, Henrik Asheim presenterte Høyres alternative statsbudsjett. Foto: Vidar Ruud / NTB
ALTERNATIVT STATSBUDSJETT: Finanspolitisk talsperson og 1. nestleder i Høyre, Henrik Asheim presenterte Høyres alternative statsbudsjett. Foto: Vidar Ruud / NTB
Høyres alternative statsbudsjett:

Høyre vil øke skattene med 36 milliarder

Høyre lover skattelette for vanlige folk i sitt alternative budsjett, men mener kraftbransjen må tåle å betale mer.

– Det er helt rimelig at kraftselskapene, som stort sett er offentlig eid, og som har store ekstrainntekter nå fordi strømprisen er høy, må betale mer inn til staten, slik at vi kan ha gode kompensasjonsordninger for familier og for bedrifter, sier Høyres nestleder Henrik Asheim til TV 2.

Han presenterte tirsdag Høyres alternative budsjettopplegg for 2023.

I det alternative budsjettet går Høyre inn for en total økning i skatter og avgifter på 36 milliarder kroner fra dagens nivå.

BHEOLDER KRAFTSKATT: Høyre gjør ingen endringer i forslaget om grunnrenteskatt for kraftbransjen. Foto: Simen Askjer  / TV 2
BHEOLDER KRAFTSKATT: Høyre gjør ingen endringer i forslaget om grunnrenteskatt for kraftbransjen. Foto: Simen Askjer / TV 2

Det aller meste av dette må kraftbransjen stå for. De to regjeringspartiene har foreslått et høyprisbidrag og økt grunnrenteskatt som til sammen vil gi staten nærmere 35 milliarder kroner i ekstra skatteinntekter fra vannkraft og vindkraft i 2023.

Dette beholdes i Høyres alternative opplegg.

– Men på veldig mange av de andre skattene som regjeringen har foreslått, så er vi uenige, sier Asheim.

Kutt for vanlige inntekter

I regjeringens budsjettforslag er det foreslått økninger i skatter og avgifter på totalt 46 milliarder kroner i 2023.

I tillegg til kraftskatten kommer økt formuesskatt og utbytteskatt og en økt arbeidsgiveravgift på inntekter over 750.000 kroner.

Høyre foreslår i sitt alternative statsbudsjett å kutte formuesskatten og den økte arbeidsgiveravgiften. Høyre beholder derimot den økte utbytteskatten.

I inntektsskatten går Høyre samtidig inn for å øke personfradrag med 5.000 kroner. Det gir mer enn 3 milliarder kroner i skattelette for vanlige folk. I tillegg øker Høyre satsen for minstefradraget med 10 prosentpoeng for arbeid og trygd.

I motsatt retning økes grønne skatter med nærmere 2,7 milliarder kroner samlet sett i Høyres budsjettforslag.

Arbeiderpartiet: – Gjør vondt verre

Arbeiderpartiets parlamentariske leder Rigmor Aasrud mener Høyre med sitt budsjettforslag rammer de aller mest utsatte.

– Høyre gjør vondt verre for dem som sliter mest, sier hun.

KRITISK: Arbeiderpartiets parlamentariske leder Rigmor Aasrud merker seg at Høyre i sitt alternative budsjett prioriterer skattekutt for folk med store formier og høye inntekter. Foto: Sveinung Kyte / TV 2
KRITISK: Arbeiderpartiets parlamentariske leder Rigmor Aasrud merker seg at Høyre i sitt alternative budsjett prioriterer skattekutt for folk med store formier og høye inntekter. Foto: Sveinung Kyte / TV 2

– De prioriterer lavere skatt for folk med store formuer og høye inntekter, og regningen sendes til arbeidsledige, uføretrygdede og kronikere med behov for tannlege. I tillegg gjør de barnehagen dyrere, og de flate kuttene i velferdstilbudet vil gjøre det vanskeligere for folk som trenger hjelp fra Nav. I sum er dette urettferdig høyrepolitikk som velgerne sa nei til i fjor, sier hun.

Finansminister og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener Høyre systematisk kutter i distriktstiltak. Han viser til gratis ferje og utbygging av bredbånd som eksempler, og trekker i tillegg fram hvordan Høyre foreslår å øke dieselavgiftene.

– Det overrasker meg, sier Vedum til TV 2.

– Når man ser hvordan Norge er, så burde man skjønne at det er veldig uklokt.

Henter fram ostehøvelen

For å kutte utgiftene i offentlig sektor gjeninnfører Høyre ABE-reformen, det såkalte ostehøvelkuttet.

Dette kuttet var under Erna Solbergs regjering på 0,5 prosent. Men i det alternative 2023-budsjettet dobler Høyre det til 1,0 prosent. «Alle deler av staten må jobbe godt med å effektivisere og få mer igjen for pengene», fastslår Høyre i forslaget, og at det stiller «høye krav til effektivisering».

– Helt vanlige familier sitter nå og prioriterer på sine budsjetter. Bedriftene gjør det samme. Da er det rimelig at staten også ser om de kan spare én prosent av budsjettet ved å jobbe litt smartere og mer effektivt, sier Henrik Asheim til TV 2.

Oljepengebruken reduseres med 2 milliarder kroner i Høyres budsjettalternativ.

DROPPER LAKSESKATT: I Høyres alternative statsbudsjett finnes ikke den såkalte lakseskatten. Foto: Simen Askjer  / TV 2
DROPPER LAKSESKATT: I Høyres alternative statsbudsjett finnes ikke den såkalte lakseskatten. Foto: Simen Askjer / TV 2

Nei til lakseskatt

Høyre sier også nei til regjeringens svært omdiskuterte forslag til en ny grunnrenteskatt for havbruk.

– Vi vil ta oss bedre tid til å utrede en god skatteordning, sa Helge Orten da Høyre la fram sitt alternative budsjett.

Høyre viser til at regjeringens forslag har utløst permitteringer i industrien, rammet investeringer og skapt utfordringer for salg av laks til fast pris.

Orten sier likevel at han er åpen for å ta inn mer skatt fra laksenæringen, og at økningen kan være i den størrelsesordenen som regjeringen har signalisert, det vil si mellom 3 og 3,5 milliarder kroner i året.