Prisvekst:

Høyeste årsvekst noensinne målt

Prisene på mat og husleie skøyt i været i 2023. Men økonomene mener vi er på vei i riktig retning.

FRUKTBART: Prisene på frukt og grønt økte aller mest i fjor, ifølge SSB. Foto: Ingrid Wollberg / TV 2
FRUKTBART: Prisene på frukt og grønt økte aller mest i fjor, ifølge SSB. Foto: Ingrid Wollberg / TV 2

2023 ble et år med fortsatt sterk prisvekst. Gjennom fjoråret steg prisene med 5,5 prosent. Det er uvanlig høy årsvekst, melder SSB

Hvis vi fjerner avgiftsendringer og energivarer som strøm fra regnestykke, var prisveksten i 2023 på hele 6,2 prosent. 

Det har aldri blitt målt så høy prisvekst gjennom et år, siden SSB startet slike målinger i 2001, ifølge SSB. 

Svært høye matpriser

Mat og drikkevarer skiller seg ut. Prisene økte med hele 10 prosent i 2023, viser ferske tall fra SSB. 

– Det er veldig høyt. Dette rammer barnefamilier og de som har lite, sier økonomiprofessor ved NHH, Ola Grytten. 

PROFESSOR: Ola Honningdal Grytten er professor i økonomisk historie ved NHH. Foto: Martin Giskegjerde / TV2
PROFESSOR: Ola Honningdal Grytten er professor i økonomisk historie ved NHH. Foto: Martin Giskegjerde / TV2

Det har ikke blitt målt så høy prisvekst på mat siden 1982. Frukt og grønnsaker økte aller mest, med 13,6 og 13,3 prosent.

Selv varene som hadde lavest prisvekst, som melk ost og egg, hadde en samlet vekst på 7,6 prosent. 

– Dette er noe alle kjenner seg igjen i. Og dette skyldes jo forhold som ligger utenfor Norge, sier LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad.

Han viser til krigen i Ukraina, som har drevet matvareprisene og råvareprisene oppover. 

– I tillegg har vi fått høye kostnader omkring transport og lignende. Det er sånn det blir i en dyrtid, sier Bjørnstad. 

FORKLAERER: Roger Bjørnstad er sjeføkonom i LO. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2
FORKLAERER: Roger Bjørnstad er sjeføkonom i LO. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

Uvanlig sterk vekst i husleiene

En annen kategori som økte kraftig i pris i fjor var husleiene. 

De tikket jevnt oppover gjennom året, og var 3,8 prosent høyere i 2023 enn de var i 2022. 

Ifølge SSB er det uvanlig sterk vekst til leiepriser å være. 

Bjørnstad forklarer at denne veksten henger sammen med at prisene generelt i samfunnet har økt. 

– Husleie er noe som per definisjon øker, fordi husleiekontrakten er knyttet til KPI-regulering, sier han. 

DYRT: Prisene på husleie har økt kraftig i 2023. Det har rammet mange som leier. Foto: Frode Hoff / TV 2
DYRT: Prisene på husleie har økt kraftig i 2023. Det har rammet mange som leier. Foto: Frode Hoff / TV 2

KPI står for konsumprisindeks og måler prisveksten på tvers av varer og tjenester. 

De som leier ut bolig kan sette opp prisene i takt med prisveksten. Høy prisvekst vil altså hvert forplante seg i økte husleier på løpende kontrakter.

– Men det er også verdt å tenke på at renteøkningene som har rammet de som eier bolig, innebærer at det blir større etterspørsel eller leieobjekter, sier Bjørnstad. 

Han forklarer at renteøkningene, som skal bremse prisveksten i samfunnet, faktisk gjør det motsatte for husleiene. 

– Det er en pervers effekt av renteøkningene. De bidrar til prisvekst gjennom husleie, sier sjeføkonomen. 

Tror på rentekutt i 2024

Hvis vi ser på den generelle prisveksten de siste tolv månedene, er det ikke kun dårlige nyheter å finne, mener likevel flere økonomer TV 2 har snakket med. 

– Kjerneinflasjonen var marginalt lavere enn ventet, når vi ser det opp mot Norges Banks prognoser, sier Marius Hov, sjeføkonom i Handelsbanken.

ANALYSE: Marius Gonsholt Hov er sjeføkonom i Handelsbanken. Foto: Per Haugen / TV  2
ANALYSE: Marius Gonsholt Hov er sjeføkonom i Handelsbanken. Foto: Per Haugen / TV 2

Utviklingen er altså på vei i riktig retning, selv om prisene fortsatt er høye. 

Fra desember 2022 til desember 2023 endte inflasjonen på 4,8 prosent. 

Den såkalte kjerneinflasjonen, prisvekst sett bort fra avgifter og energivarer, endte på 5,5 prosent og er noe lavere enn ved forrige måling. 

– Jeg tror vi kommer til å se et videre fall i kjerneinflasjonen i tiden framover. Jeg tror det vil komme flere rentekutt i år, sier Hov. 

Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Markets er enig. 

– Dette er tall som er helt i tråd med det vi forventet på forhånd.  

Hun viser også til at Norges Bank trodde inflasjonen skulle være høyere. 

– Lavere inflasjonen enn det de forventet betyr at det kan ligge an til tidligere rentekutt enn det Norges Bank i utgangspunktet hadde ventet. 

ØKONOM: Kjersti Haugland er sjeføkonom i DNB Markets. Foto: Thomas Evensen / TV 2
ØKONOM: Kjersti Haugland er sjeføkonom i DNB Markets. Foto: Thomas Evensen / TV 2

Men Haugland tror vi fortsatt må vente til etter sommeren før rentekuttene kommer. 

– Prisveksten i desember støtter opp om en forventning om rentekutt i september, sier hun. 

Ola Grytten ved NHH er også sikker på at det blir rentekutt i år, men ikke ennå. 

–- Jeg tror Norges Bank vil begynne å sette ned renten i løpet av året, sier han. 

Kyrre Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank tror rentekuttene kan komme tidligere. 

–  Inflasjonen holder seg ubehagelig høyt for Norges Bank, men er i tråd med deres prognoser. Det viktigste er at kjerneinflasjonen faller videre. Hvis det fortsetter i samme tempo, åpnes det for rentekutt i mars, sier han.

SJEFØKONOM: Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank Foto: SpareBank 1 SR-Bank
SJEFØKONOM: Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank Foto: SpareBank 1 SR-Bank