HEVER STEMMEN: Treningsinfluenser Stine Næss-Hartmann ønsker mer åpenhet rundt- og bedre oppfølging for kvinner som opplever spontanabort. Foto: God morgen Norge
HEVER STEMMEN: Treningsinfluenser Stine Næss-Hartmann ønsker mer åpenhet rundt- og bedre oppfølging for kvinner som opplever spontanabort. Foto: God morgen Norge

Hever stemmen etter skrekk-opplevelse: – Orker ikke at dette skal skje med flere

GOD MORGEN NORGE (TV 2): Stine Næss-Hartmann gjennomgikk en ufullstendig spontanabort. Nå etterlyser hun bedre oppfølging av kvinner som opplever dette.

I Norge gjennomgår flere tusen kvinner en spontanabort hvert eneste år. Treningsinfluenser Stine Næss-Hartmann er én av de som opplevde en ufullstendig spontanabort og trengte medisinsk hjelp.

Dette ble en stor påkjenning, både fysisk og psykisk. Nå hever hun stemmen og etterlyser mer åpenhet og bedre oppfølging.

Hun skrev først om dette i KK.

– Jeg visste ikke hva jeg hadde i vente

Stine var gravid i uke seks. Da Norge feiret nasjonaldagen, lå hun i store smerter.

– Det begynte med at jeg blødde. Jeg skjønte at noe var galt og jeg ringte derfor til Akershus universitetssykehus. De hadde ikke mulighet til å ta meg inn, sier Stine Næss-Hartmann til God morgen Norge, før hun forteller videre;

DELER SIN HISTORIE: Stine Næss-Hartmann har delt sin historie med et håp om å hjelpe andre. Foto: Instagram @stine.hartmann
DELER SIN HISTORIE: Stine Næss-Hartmann har delt sin historie med et håp om å hjelpe andre. Foto: Instagram @stine.hartmann

– Jeg fikk beskjed om å holde meg hjemme og ta medisiner, og at jeg ville blø. Foruten dette visste jeg ikke hva jeg hadde i vente.

Hun beskriver det som veldig tøft.

– Det var enorme mengder blod og jeg lå med bleie om natten. Jeg skjønte ikke hva som skjedde, det var veldig skremmende.

Da hun forsto at spontanaborten var ufullstendig og at hun trengte medisinsk hjelp, dro hun til Akershus universitetssykehus.

– På sykehuset mottok jeg piller som jeg ble bedt om å ta hjemme for å få ut «restene», jeg fikk også et skriv om hvordan en medisinsk hjemmeabort skulle foregå. I skrivet sto det blant annet at jeg ville oppleve store smerter.

Medisinsk hjemmeabort

Stine reagerte på skrivet hun hadde fått på sykehuset, da det manglet kontaktopplysninger til noen å snakke med.

– Jeg skulle rett og slett blø ut dette hjemme, jeg var forferdet.

Hun sa ifra til legen på sykehuset:

– Gråtkvalt sa jeg til henne at jeg trengte noen å prate med, og satte store spørsmålstegn ved hvorfor hun ikke hadde gitt meg informasjon om psykisk oppfølging. Da gikk legen ut av rommet, og kom tilbake med et visittkort fra stiftelsen Amathea.

Stine sa til legen at hun var skuffet over at hun selv måtte be om hjelp, og håpet at dette var noe legen kunne fortalt om i praten rundt aborten. I etterkant har Stine hatt flere hjelpesamtaler med en jordmor fra stiftelsen Amathea om prosessen hun gjennomgikk.

Stiftelsen Amathea: Abort og graviditet

Amathea er en landsdekkende gratis helsetjeneste. De supplerer den offentlige helsetjenesten med veiledning og oppfølging av kvinner, menn og par med ambivalens i et svangerskap, og samtaler etter abort. Deres hovedområder er kvinnehelse, seksuell helse og minoritetshelse.

Her kan alle ringe å få snakke gratis på time eller flere om en trenger det, både samtale og chat:

Telefon (mandag til fredag08.00 - 18.00): + 47 90 65 90 60

Chat (mandag til fredag): 08.00 - 18.00

«Hos oss møter du en nøytral helsetjeneste med lang erfaring og kompetanse i å stå i en tid med tvil, krise, lettelse, sorg, glede og anger. Vi er her for deg, alene eller sammen med partner! Vår visjon er å; styrke kvinner og jenter til å ta egne valg.»

Amathea.no

Pillene virket dog ikke, og Stine måtte tilbake til sykehuset for en ny sjekk.

– Andre gangen jeg var der, var det som et samlebånd. Legen så meg nesten ikke i øynene og jeg fikk veldig lite informasjon. Jeg måtte bestille en time til utskrapning i skranken. Da fikk jeg beskjed om at jeg måtte vente i to og en halv uke før jeg fikk utskrapning, jeg skulle altså gå fire uker med dette. Det opplevdes veldig sårbart og stressende.

Selve utskrapningen beskriver hun også som vanskelig, da hun ble plassert i et venterom sammen med andre kvinner som var gravide og hadde store mager.

– Det verste var ventetiden og den psykiske oppfølgingen som ikke eksisterer, slik jeg opplever det, slik den burde og ble vedtatt i 2020. Alle kvinner har krav på å få tilbud om oppfølging.

Avdelingsleder ved gynekologisk avdeling på Akershus universitetssykehus, Ida Årving, svarer at kvinneklinikken har som mål å gi god og forsvarlig behandling til alle sine pasienter.

– Tilbakemeldinger fra pasienter gir oss mulighet til å bli bedre. Vi ønsker ikke å kommentere enkeltpasienten i media og viser til muligheter for klagebehandling hos Statsforvalter/helsetilsyn, pasient- og brukerombudet eller ved en direkte henvendelse til Kvinneklinikken, skriver hun i en e-post til God morgen Norge.

Ressurser og øremerking

Gynekolog og fødselslege ved Oslo Universitetssykehus Ullevål, Thorbjørn Brook Steen, møter mange kvinner i jobben sin som lege. Han har ikke behandlet Stine og uttaler seg derfor på et generelt grunnlag. Han begrunner oppfølgingen i manglende ressurser.

– Loven innebærer at en kvinne har rett til å bli fulgt opp, men det betyr ikke at vi har ressurser. Det er til syvende og sist et ressursspørsmål. Det handler om så mye annet som at du blir plassert på et venterom med store gravide mager, du får en lege som knapt ser deg i øynene, du får ikke oppfølgingstime for å se om det er tomt og du får ikke en ettersamtale. For at disse tingene skal skje så må man øremerke midler, sier Thorbjørn Brook Steen til God morgen Norge.

RESSURSER: Gynekolog og fødselslege ved Oslo Universitetssykehus Ullevål, Thorbjørn Brook Steen understreker øremerking av midler og flere ressurser som nøkkelen i problematikken med oppfølging av spontanabort. Foto: TV 2
RESSURSER: Gynekolog og fødselslege ved Oslo Universitetssykehus Ullevål, Thorbjørn Brook Steen understreker øremerking av midler og flere ressurser som nøkkelen i problematikken med oppfølging av spontanabort. Foto: TV 2

Han beskriver historien til Stine som sterk og han understreker at det ikke er første gang han uttaler seg om temaet. Selv ønsker han ikke å forsvare Ullevål, men han vil utfordre sykehuset.

– Dette er en ekstremt sårbar gruppe som vi ikke håndterer på en god måte. Det er flere smerter her, den medisinske hjemmeaborten er ekstremt tøft, det andre er det mentale og følelsen av tap. Jeg er glad for at stiftelsen Amathea er på banen, men på mitt sykehus på Ullevål er vi heller ikke gode nok til å dele ut visittkort for den helhetelig oppfølgingen av dette. Det gjelder ikke bare mitt sykehus, men hele systemet.

Han fortsetter:

– For å ta vare på disse kvinnene på en ordentlig måte, så må man trekke det ut av sykehuset. Man trenger et system hvor man slipper å være fremoverlent som pasient. Da må man putte ressurser inn i egne sentre for å både ivareta den medisinske biten, men også tapsprosessen.

Stine forteller at hun håper at det vil skje en øremerking av midler som kan hjelpe andre kvinner i lik situasjon.

– Jeg takler det hele ved å dele min historie og å gå i kamp. Jeg orker ikke at dette skal skje med flere. Jeg vil at det skal skje en endring, avslutter Stine Næss-Hartmann.

– Jeg har arbeidet med kvinnehelse i 20 år og det er noe man kan snakke om her i God morgen Norge, men det er ikke nok hvis ressursene ikke følger etter, påpeker Brook Steen.