Hevder både kommisjonen og kriminalsjefen visste om 2009-saken
En etterforsker i politiet sier at hun personlig leverte anmeldelsen mot Jan Helge Andersen både til kriminalsjefen og Gjenopptakelseskommisjonens utreder.
Samtidig kan verken kriminalsjef Arne Pedersen eller kommisjonens utreder huske at etterforskeren har orientert dem om saken.
Det kommer frem i et vedtak fra Spesialenheten, der de henlegger sin etterforskning av Agder-politiets håndtering av den såkalte 2009-saken.
De konkluderer med at «intet straffbart forhold anses bevist».
Via sin forsvarer har Viggo Kristiansen (43) varslet at han vil klage på vedtaket. Advokat Arvid Sjødin omtaler henleggelsen som «slepphendt».
Sentralt for den varslede klagen er et vitnemål fra en politietterforsker i Agder.
– Meget troverdig
Det var hun som tok imot den mye omtalte anmeldelsen fra en kvinne som hevdet seg voldtatt av Jan Helge Andersen (41) i 2009.
Hun er ifølge Spesialenhetens vedtak «ganske så sikker» på at hun informerte en utreder i Gjenopptakelseskommisjonen om at det fantes en slik anmeldelse.
Hun er også sikker på at hun personlig leverte anmeldelsen i papirform til Arne Pedersen.
– Etterforskeren, som virker å være en av de få som husker ting i denne saken, er meget troverdig. Hun informerer pliktoppfyllende til både Arne Pedersen og Gjenopptakelseskommisjonen når dette blir forespurt og når det er naturlig, sier Sjødin.
Åpnet etterforskning
Utgangspunktet for Spesialenhetens etterforskning var at Oslo-politiet, i forbindelse med sin nye etterforskning av Baneheia-saken, avdekket at anmeldelsen mot Andersen fantes.
Den ble henlagt fordi Agder-politiet mente Andersen var under den kriminelle lavalder da det angivelige forholdet fant sted.
Opplysningene var ikke med i noen av Agder statsadvokatembeters påtegninger til Gjenopptakelseskommisjonen. Tvert imot står de i rak kontrast til det som ble anført i de mange årene Kristiansen forsøkte å få saken sin gjenåpnet.
De mente det ikke fantes noen opplysninger om at Andersen kunne ha forgrepet seg verken på barn eller voksne.
I mai avslørte TV 2 at kvinnen som anmeldte Andersen, hadde fått 200.000 kroner i voldsoffererstatning.
Grunnen til dette var at en nemnd hadde konkludert med at det var «klart sannsynlig» at voldtekten faktisk hadde funnet sted.
Både fremtredende eksperter, førstestatsadvokaten i Agder og lederen av Gjenopptakelseskommisjonen var tydelige på at disse opplysningene burde vært delt med dem som skulle ta stilling til gjenåpning.
Politimesteren i Agder sa seg enig og ba om at Spesialenheten skulle åpne etterforskning mot hennes eget politidistrikt.
Tirsdag denne uken satte Andersen seg ned med TV 2 for å svare på spørsmål om den seneste utviklingen i Baneheia-saken.
I intervjuet nekter han for å ha forgrepet seg på kvinnen.
– Det er en falsk anklage, sier han til TV 2.
Søkte råd hos Pedersen
Etterforskeren som sier hun informerte både kriminalsjef Pedersen og Gjenopptakelseskommisjonen om 2009-saken, ble avhørt to ganger i forbindelse med Spesialenhetens etterforskning.
Her forklarte hun at hun jobbet som avsnittsleder på tidspunktet da hun fikk vite at kvinnen ønsket å anmelde Andersen for voldtekt.
Da tenkte hun «hva nå», ettersom hun hadde jobbet med Baneheia-saken tidligere.
Dermed valgte hun å søke råd hos mannen som ledet den opprinnelige etterforskningen av Baneheia-saken, har hun forklart.
Etterforskeren har fortalt at hun oppsøkte daværende kriminalsjef Pedersen på hans kontor. Hun ville spørre ham om han tenkte at det var noe i veien for at hun tok imot anmeldelsen.
Ble overrasket
Ifølge etterforskeren sa Pedersen at hun skulle ta imot anmeldelsen, og at hun skulle levere den til ham så snart den var levert.
Videre har hun forklart at hun gjorde som Pedersen sa. Ifølge forklaringen leverte hun anmeldelsen til kriminalsjefen, i papirform, på hans kontor.
På spørsmål fra Spesialenheten om hvorfor Pedersen ønsket anmeldelsen, svarte hun at hun oppfattet det som at han ville oversende den til statsadvokaten, noe hun selv hadde tenkt var fornuftig.
Hun sier videre at hun ble overrasket da hun leste at Pedersen, i et intervju med TV 2 i mai i år, sa at han ikke var klar over den.
Ifølge avhøret gjorde dette at hun samme dag, den 23. mai, kontaktet visepolitimesteren i Agder-politiet.
– Ville vært galskap
I likhet med etterforskeren ble Pedersen avhørt to ganger av Spesialenheten.
Her gjentok Pedersen at han først ble klar over saken mot Andersen i 2022, da han fanget opp dette i media.
Disse håndterte voldtektssaken: – Ikke interessert i å snakke med deg
Etter dette kontaktet han en tidligere kollega, som orienterte ham om innholdet i 2009-saken.
Pedersen mente at den tidligere kollegaen heller ikke var kjent med saken fra før.
I Spesialenhetens redegjørelse kommer det frem at Pedersen har reagert på «fremsatte påstander om at han med forsett skulle ha holdt tilbake opplysninger om saken fra 2009».
Han mener det «ville vært galskap om han skulle holde tilbake slik informasjon».
Husker ikke
I avhørene med Spesialenheten ble Pedersen gjort kjent med at etterforskeren som tok imot anmeldelsen mot Andersen, hadde opplyst til dem at hun hadde fått beskjed om å levere den til ham på hans kontor.
Den tidligere kriminalsjefen svarte da at dette er fullstendig ukjent for ham og at han ikke kan huske det hun beskriver, men at han ikke vil si at hun ikke snakker sant.
I avhøret uttalte Pedersen at han «har prøvd å se om dette er noe han kan ha glemt, men klarer ikke erindre».
Han sier også at han selvfølgelig ville sagt det om han hadde husket det.
Han har ingen forklaring på hva som kan ha skjedd og «kan kun spekulere om hvorfor han ikke erindrer, noe han helst ikke ønsker å gjøre».
– Kan ha misoppfattet
Pedersen har videre forklart at han ofte satt med åpen dør, og at alle ansatte kunne komme inn på kontoret hans.
Han forklarte også at han kan ha misoppfattet noe i etterforskerens kommunikasjon, eller at det er mulig han «ikke fikk med seg helt hva saken handlet om».
Pedersen stusset også på hvorfor han ville bedt henne om å komme inn til kontoret med en papirkopi av et avhør. Han mener at hvis han hadde bedt om noe sånt, så ville det vært mer naturlig å be om all dokumentasjon i saken.
Kristiansens forsvarer, Sjødin, fester ikke lit til denne forklaringen.
– For Pedersen må det å ha fått forelagt en voldtektsanmeldelse mot Jan Helge Andersen ha fortonet seg som et meget oppsiktsvekkende forhold. Slike ting glemmer man ikke, sier han.
TV 2 har, over tid, gjort gjentatte forsøk på å komme i kontakt med Pedersen. Han har ikke besvart våre henveldelser.
Mener kommisjonen visste
Den samme etterforskeren som hevder hun leverte anmeldelsen skriftlig til Pedersen, har også opplyst i avhør med Spesialenheten at også Gjenopptakelseskommisjonen fikk vite om anmeldelsen «noen år etter at saken var etterforsket».
Til Spesialenheten har hun forklart hun at hun ble kontaktet av én av de to utrederne som har jobbet med alle begjæringene om gjenopptakelse.
Han tok kontakt med henne i forbindelse med at vedkommende skulle gjennomføre et vitneavhør på Sørlandet, knyttet til Baneheia-saken.
I det første avhøret med Spesialenheten forklarte hun at hun er sikker på at de snakket sammen på telefon.
Etterforskeren mener de kom inn på voldtektsanmeldelsen, og at «hun forstod at han ikke visste om den saken». Utrederen spurte om hun hadde tilgang på saken, da han selv ikke hadde den, forklarte hun.
Hun mener hun etter dette sendte ham anmeldelsen på mail.
Av Spesialenhetens vedtak kommer det frem at de har snakket med den aktuelle utrederen.
Han har bekreftet overfor dem at han hadde kontakt med etterforskeren i 2018, men at han «ikke kan erindre at han har fått informasjon eller dokumenter som omhandler anmeldelse mot Andersen fra 2009».
Han sier han heller ikke kan huske annen kontakt med etterforskeren.
Stod på sitt
Etterforskeren fikk, i et nytt avhør med Spesialenheten, opplest et sammendrag av utrederens forklaring rundt dette.
I avhøret står hun på sin forklaring.
Nå svarte hun at hun «er ganske så sikker på at hun har nevnt saken mot Andersen fra 2009 til en person i kommisjonen».
TV 2 kjenner identiteten til etterforskeren, men har ikke lyktes med å komme i kontakt med henne.
I en e-post skriver kommunikasjonsavdelingen i Agder politidistrikt at de ikke ønsker å sette vedkommende i kontakt med pressen.
«Spesialenheten har gitt ut sitt påtalevedtak i 2009-saken i anonymisert form. Agder politidistrikt forholder seg til dette og vil derfor ikke identifisere personer som er anonymisert i påtalevedtaket», skriver Agder-politiet.
– Ikke vårt mandat
Spesialenheten har bare tatt med etterforskerens forklaring rundt Pedersen i sin vurdering av saken.
Grunnen til det er at de kun har sett på Agder politidistrikts håndtering av saken. Å komme til bunns i om kommisjonen kjente til saken eller ikke, var ikke en del av formålet med deres etterforskning.
Det forklarer sjefen for Spesialenheten, Terje Nybøe.
– Vi har registrert disse opplysningene, men etterforsking av Gjenopptakelseskommisjonens arbeid omfattes ikke av vårt mandat. Derfor har vi ikke gjort en særskilt vurdering av dette utover å beskrive denne delen av saksforholdet, sier han til TV 2.
I kjølvannet av at Riksadvokaten ba om at Viggo Kristiansen frifinnes for drapene i Baneheia, har Justisdepartementet varslet at et uavhengig utvalg skal gå gjennom alle sider ved saken.
Nybøe antar at denne undersøkelseskommisjonen vil ta for seg forholdene de har avdekket, men «da med et annet formål enn det strafferettslige».
– Selve arbeidsmetodikken ved begjæringer om gjenåpning, arbeidsflyt mellom politiet, statsadvokaten og kommisjonen vil jeg peke på som noe et slikt utvalg bedre vil kunne belyse enn ved en etterforskingsprosess, sier han.
Kommisjonens avtroppende leder, Siv Hallgren, sier at de har lett etter den nevnte e-posten da de ble kontaktet av Spesialenheten.
Hun sier at Agder politidistrikt i 2018 sendte kommisjonen kopi av en sak de hadde bedt om å få. I den saken lå en rapport fra 2014.
Hallgren viser til en rapport der det er gjengitt fra en samtale i 2014 mellom en politietterforsker og den fornærmede i voldtektssaken.
Samtalen handler om helt andre ting enn anmeldelsen, ifølge Hallgren.
– Det er naturlig at en undersøkelseskommisjon ser nøyere på hvorfor denne informasjonen ikke kom frem til Gjenopptakelseskommisjonen, sier hun.
Tror på begge
Hva gjelder Arne Pedersens eventuelle befatning med voldtektsanmeldelsen har Spesialenheten konkludert med at han verken har utvist forsett eller grov uaktsomhet.
I sitt vedtak skriver de at de ikke har grunn til å utelukke Pedersens forklaring.
Et premiss for konklusjonen deres er at Pedersen hadde tilgang til saken i straffesaksregisteret, men at han aldri åpnet den.
De legger også vekt på at hans rolle medførte at han ikke hadde anledning til å drive med saksbehandling.
Et annet avgjørende element er at det var mange som visste om saken.
Spesialenhetens etterforskning har avdekket at 19 personer hadde tilgang til den.
At Pedersen skulle ta sjansen på å skjule noe som «lett kunne avsløres gir støtte til at han faktisk ikke husker», heter det i vedtaket.
Videre skriver Spesialenheten:
«Hensett til strafferettens strenge beviskrav, har Spesialenheten heller ikke annet alternativ enn å legge til grunn at han ikke husker».
Samtidig mener de at de ikke har grunn til å tvile på at etterforskeren var i kontakt med Pedersen om saken, og de legger til grunn at hun faktisk leverte avhøret til ham.
De bemerker imidlertid at det er tvilsomt at Pedersen hadde aktivitetsplikt overfor statsadvokaten.
Kritikk fra professor
Søndag gikk Morten Holmboe, professor i strafferett ved Politihøgskolen, ut i Dagbladet og sa at han er uenig i noen av Spesialenhetens vurderinger.
Han etterlyser at den varslede granskningskommisjonen gjør det han omtaler som enda grundigere vurderinger enn det Spesialenheten har gjort.
Viggo Kristiansens forsvarer, Arvid Sjødin, er opptatt av det samme, og politietterforskerens vitnemål illustrerer én av grunnene til det, mener han.
– Dette må det kommes til bunns i, for det er helt uakseptabelt å kaste politikvinnen under bussen på denne måten, og antyde at det hun sier er uriktig.
– Gjort nødvendig etterforskning
Sjødin er også kritisk til at Gjenopptakelseskommisjonen sier de ikke hadde informasjon om voldtektsanmeldelsen, i lys av det etterforskeren har opplyst om i avhør med Spesialenheten.
– Det har Siv Hallgren benektet frem til nå. Hun har også kritisert Agder-politiet for at de visstnok ikke hadde denne informasjonen, og har sagt at de burde hatt den allerede i 2010. Dette er et meget kritikkverdig forhold, sier forsvareren.
Advokaten sier han, i sin helhet, vil komme tilbake til hvorfor de klager på Spesialenhetens vedtak på et senere tidspunkt.
– Alt skal granskes, så dette vil uansett bli belyst på et senere tidspunkt, sier Sjødin.
Sjefen for Spesialenheten, Terje Nybøe, svarer slik på kritikken fra Sjødin og Holmboe:
– Det er klagerett etter loven og mange av våre vedtak blir gjenstand for klage. Jeg forholder meg derfor til at dette er en del av en helt ordinær saksgang, sier han.
– Vi har gjort den etterforskning vi mente var nødvendig i denne saken, og vi vil selvsagt gi våre merknader til Riksadvokaten om dette når vi har mottatt den endelige klagen.