Her nekter vi å spare: – Vil opprettholde drømmen
Selv om mange husholdninger nå ser seg nødt til å kutte i pengebruken viser spill-statistikken at folk gambler like mye som før.
Vi møter Torbjørn Nekstad i tippekiosken på OBS City Lade i Trondheim. Her leverer han rutinemessig to Lotto-kuponger hver uke.
– Jeg har tippet Lotto siden det startet tror jeg, og jeg har ikke tenkt å slutte med det. Jeg ser trekningen på TV hver lørdag og jeg synes det er spennende.
– Det er ikke bortkastede penger da?
– Jeg bruker ikke penger på så mye annet, så 100 kroner i uka på tippinga det unner jeg meg. Jeg tipper ikke for å bli millionær, men en gang for lenge siden vant jeg faktisk 48.000 kroner, humrer Nekstad.
Spiller som før
Torbjørn er ganske så typisk for nordmenn og våre spillevaner. For dyrere mat, drivstoff, strøm og rentehevinger til tross:
– Det ikke noe som tyder på at folk spiller mindre for å spare penger.
Det sier seniorrådgiver i Lotteritilsynet, Lars Petter Degnepoll. Tallene for 2023 er naturlig nok ikke klare, men tallene de sitter på viser at nordmenn satser pengene sine på spill i like stor grad som før.
TALLENE
I 2022 satset nordmenn totalt 56,7 milliardar kroner på pengespill. Det betyr at hver innbygger over 18 år i gjennomsnitt har satset om lag 13 000 kroner.
I gjennomsnitt tapte hver nordmann 2697 kroner på disse pengespillene. Dette tallet er da innsats minus utbetalt gevinst.
Går vi tilbake til 2016 var tapet på 2470 kroner. Altså cirka 200 kroner i forskjell de siste seks årene.
Kilde: Lotteri- og stiftelsestilsynet - tallene gjelder norske regulerte spill.
– Vil opprettholde drømmen
Mens mange varer og tjenester har økt i voldsomt i pris, er prisene på spill-tjenester mer stabile. Dette kan være en av årsakene til at spille-atferden hos nordmenn er som før.
– Jeg tror ikke denne effekten er stor, men norske pengespill-tilbydere har ikke justert prisene på innsatsene, sammenlignet med matvarer og strøm. Samtidig ønsker nok mange å opprettholde drømmen om å kunne vinne en stor premie når det er dårlige tider ellers, sier Degnepoll, som samtidig håper folk ikke vil ty til pengespill i håp om å spe på familieøkonomien når tidene blir trange.
Vi er vanedyr
Professor ved institutt for psykologi ved NTNU, Stian Solem, har flere forklaringer på hvorfor folk opprettholder spillvanene sine, selv i trange økonomiske tider.
– Mennesker er vanedyr og gjør gjerne ting som ikke alltid er fornuftige. Vinner man i spill forsterkes det veldig, og man fortsetter. Taper man, prøver man å bortforklare dette, spesielt hvis man føler at man nesten vant. Da fortsetter man gjerne som før, for å prøve og komme i balanse eller i pluss, sier Solem.
Mediefokus påvirker
Hva media fokuserer på er også med på å forsterke hvordan folk oppfører seg med tanke på både spill og sparing, mener psykologen.
– Vi får høre om Kari som ble millionær etter å ha levert Lotto i Verdal. Men det skrives ikke om Ola som tapte 200 kroner på oddsen da Georgia reduserte i landskampen mot Norge.
At folk har byttet fra plastposer til handlenett i butikken er et annet eksempel psykologen nevner.
– Medias fokus på plastpose-prisene gjør at folk ser på dette som et godt sparetiltak, samtidig som det er et miljøaspekt her som gir folk god samvittighet. Hadde det kommet tusen mediesaker om hvor dumt det er å tippe, da hadde man trolig sett en nedgang i gamblingen også, tror Solem.
Forskjell på fattig og rik
En siste faktor er folks økonomi. Ifølge professoren er det mer gambling blant de med dårlig økonomi enn de mer velstående blant oss.
– Flere undersøkelser viser at fattige personer bruker relativt mer penger på gambling enn de rike. De bruker altså prosentvis mer av lønna si på gambling. Fattige kan oppleve at de ikke har samme mulighet for langsiktig sparing i aksjer og fond. Slik føles behovet for penger her og nå sterkere hos denne gruppen, sier Solem.
Konjunktur-uavhengig
Norsk Tipping har over 2 millioner kunder. Her er det heller ingenting som tyder på at den siste tidens prisøkninger og rentehevinger påvirker spillelysten.
– Helt overordnet ser det ut som at tippinga er relativt konjunktur-uavhengig hos oss. Norsk Tippings omsetning har økt litt år for år. Slik blir det trolig i år også, sier Roar Jødahl hos Norsk Tipping.
Folk er forskjellig
Han påpeker imidlertid at kundemassen hos Norsk Tipping er så sammensatt at det er vanskelig å bastant erklære at «folk tipper ufortrødent videre».
– Hvis du undersøker rentenivåets påvirkning på spillforbruket hos «par under 30 år med stort lån og én inntekt», kan det hende at du finner andre svar enn hvis du undersøker «ektepar i 50-åra med lite lån og dobbel inntekt», eksemplifiserer Jødahl.
Velg fond fremfor tipping
Forbrukerøkonom i Danske Bank, Thea Olsen, mener folk bør ha en sunn skepsis til pengespill.
– Små beløp kan fort vokse seg store, og skape store økonomiske problemer for den enkelte og for deres familier, sier Olsen.
Hun anbefaler andre måter enn tipping for å bli rik.
– Ønsker du gevinst vil eksempelvis en fast spareavtale i fond være et betydelig bedre valg enn å spille vekk pengene sine i drømmen om å vinne. For de fleste er det ingen enkle snarveier for å bli fort rik, om det er det som er ønsket. Det å spare i fond fremfor å bruke pengene på pengespill, er en betydelig mer fornuftig pengebruk.
God samvittighet
Lotto-tipper Torbjørn vil uansett fortsette å tippe så lenge han lever. Sparetiltakene gjøres ikke i tippekiosken.
– Jeg har med meg egen plastpose i butikken, og ikke er jeg ute på byen å bruke mye penger heller. Men, jeg må jo være med på noe. Grasrotandelen hos Norsk Tipping gjør at jeg tipper med god samvittighet. Litt av innsatsen min går til veldige formål og det tenker jeg på, sier Torbjørn, idet han rusler videre.
