BURSDAGSFEST: Her feirer Mina og Mille Hjalmarsen 15-årsdagen sin på barnevernsinstitusjonen Olivia Solhaugen hvor tvillingene var tvangsplassert. Foto: Privat.

– Her ble Mina og Mille narkomane

Moren til Mille og Mina var sikker på at tvangsplassering i barnevernsinstitusjonen var redningen for jentene. I stedet endte det med at barna hennes ble narkomane, mener hun.

Arne Rovick

Asbjørn Øyhovden

Olav Wold (Foto)

Ditlev Eidsmo (Foto)

20. mai 2023 08:05 Sist oppdatert 20.05.2023.

TV 2 har kartlagt oppholdet til Mina og Mille Hjalmarsen på barnevernsinstitusjonen Olivia Solhaugen etter gjennomgang av dokumentene i saken.

– Jeg sendte mine to barn til Olivia Solhaugen i god tro om at de skulle få hjelp til spiseforstyrrelsene og atferdsproblemene. Jeg fikk tilbake to narkomane. Nå er de døde, er den hjerteskjærende oppsummeringen til mamma Kirsti Skogsholm.

Institusjonen viser til taushetsplikten og sier de ikke kan svare konkret på mors påstander.

Sendt rundt

TV 2 har gjennom en serie reportasjer fortalt om tvillingjentene Mina og Mille Hjalmarsen.

Begge led av alvorlige spiseforstyrrelser.

Jentene ble behandlet på Åsebråten barne- og ungdomspsykiatriske klinikk i Fredrikstad. Men dette tilbudet har ikke åpent i helgene, og da ble jentene sendt til barnevernsinstitusjoner.

TVILLINGER: Mina og Mille Hjalmarsen. Foto: Privat.

Det endte med at jentene sluttet å spise, rømte, drev med selvskading og prøvde å ta sitt eget liv.

I januar i år ble de to 16 år gamle jentene funnet døde i en leilighet i Spydeberg, trolig som følge av en overdose med heroin.

Endelig håp

TV 2 har avslørt at fagmiljøene advarte på det sterkeste mot at jentene ble plassert i barnevernsinstitusjoner.

I tillegg til foreldrene var barnevernstjenesten, Bufetat og lederen i kontrollkommisjonen for psykiatrien svært bekymret.

BODDE HER: Dette er Olivia Solhaugen sin avdeling Fredli hvor Mille bodde. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2

Det ble slått alarm og fagetatene var alvorlig bekymret for hva som kunne skje med jentene.

I juli 2021 besluttet fylkesnemnda at Mina og Mille skulle tvangsplasseres på Olivia Solhaugen, henholdsvis i avdeling Fredli og Sparbytunet.

Tilbudet blir beskrevet som godt tilrettelagt for flere ungdommer på avdelingen, og det er mulighet for skjerming fra andre beboere.

BUF-etat opplyser til TV 2 at risiko for rus var et tema i forbindelse med tvangsplasseringen, da dette allerede var en kjent problemstilling for jentene. Ifølge BUF-etat svarte Olivia Solhaugen ut alle krav som ble stilt på en tilfredstillende måte.

BODDE HER: Dette er institusjonen Sparbytunet hvor Mina var tvangsplassert. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2

I beslutningen om tvangsplassering for begge jentene, skriver fylkesnemnda følgende:

Det er mulig hennes behov for omsorg og behandling viser seg å kreve bistand fra andre deler av hjelpeapparatet være seg det er psykologbistand, ernæringsfysiolog eller lege, noe som i så fall må sørges iverksatt raskt.

Fylkesnemnda, juli 2021

Håpet ble vekket

Mamma Kirsti så endelig håp for at jentene skulle få den hjelpen de hadde behov for.

To ansatte ved Olivia Solhaugen skulle være rundt hver av jentene til enhver tid, og de ble lovet god hjelp.

– Vi var overlykkelige. De fortalte meg at de hadde god kompetanse på spiseforstyrrelse. De hadde jobbet med mange barn og ungdom som hadde hatt spiseforstyrrelser, og de hadde godt apparat rundt seg som kunne hjelpe jentene, sier Kirsti Skogsholm.

I saksdokumentene, som TV 2 har gått gjennom, fremgår det at Mille ønsket at oppholdet på Olivia Solhaugen skulle bli så kort som mulig.

Det kommer også frem at hun hadde det vanskelig på den institusjonen hun nå var på, fordi det var så mange vikarer og mange nye å forholde seg til.

Vikarkaos

Milles bekymring over mange vikarer skulle vise seg å utvikle seg til et mareritt på Olivia Solhaugen.

To tilsynsrapporter fra Statsforvalteren i Innlandet slår alarm om vikarbruken. I løpet av en periode på 13 uker var det 50 innleide vikarer.

«Statsforvalteren vurderer at den reelle bemanningen ikke har sørget for tilstrekkelig stabilitet på avdelingen. Avdelingen har i perioden benyttet seg av 67 ansatte – når behovet i oppsatt turnus var 18 ansatte. Dette er et forhold som Statsforvalteren ser svært alvorlig på», heter det i én av rapportene.

KJEMPET: Kirsti Skogsholm er mor til tvillingene Mina og Mille Hjalmarsen. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2

Men for mor var det noe helt annet enn vikarbruken som skapte store bekymringer: Narkotika.

– Oppholdet på Olivia Solhaugen endte i kaos og katastrofe. Det regnet narkotika inn på den institusjonen, forteller mamma Kirsti Skogsholm til TV 2.

– Ble narkomane

Ifølge mor fikk jentene stoff fra andre ungdommer som de bodde sammen med.

– Mina fortalte meg ofte at det var masse narkotika på institusjon. Når du ikke får noe hjelp til de traumene og de psykiske vanskene du har, så begynner du jo med selvmedisinering. Det gjorde Mina og Mille til narkomane, mener Kirsti.

Styreleder for Olivia Solhaugen, Morten Nybakk, sier han er bundet av taushetsplikten og derfor kun kan svare generelt på spørsmål om Mille og Mina brukte narkotika og tok overdoser inne på barnevernsinstitusjonen.

– Det vil alltid være risiko for at noen tar inn rusmidler og ruser seg i et behandlingshus med åpne dører. Dette er svært uheldig, sier Nybakk.

På mors påstand om at barna ble narkomane på Olivia Solhaugen, svarer han følgende:

– Det er et subjektivt utsagn at de ble narkomane hos oss. Generelt vil det alltid være en risiko for at det dukker opp episoder og hendelser som er svært uheldige, sier Nybakk.

– Tilbud stoff

Og mor kommer med en oppsiktsvekkende opplysning. Hun mener det ikke bare var ungdommene som bodde på institusjonen som bød på narkotika.

– Jentene fortalte til meg at vikarer tok med narkotika til dem. De serverte Mina og Mille stoff og fortalte hva de skal bruke av narkotiske stoffer for å få best mulig virkning. Olivia Solhaugen har beklaget dette, hevder mor.

I en kartleggingsrapport fra Støttespillerne i Bufetat forteller Mille om hvordan hun har blitt tilbudt narkotika fra en ansatt ved institusjonen.

– En ansatt/vikar har anbefalt meg rus som jeg burde prøve. En annen har tilbudt meg å ruse seg sammen med meg, forteller Mille i samtalen med representanten fra Støttespillerne.

Anmeldte ansatt

Mor anmeldte en ansatt ved Olivia Solhaugen for å ha tilbudt Mille hasj. Saken ble henlagt etter dødsfallene fordi politiet mente det var ord mot ord.

Styrelederen i Olivia Solhaugen er kjent med påstanden om at ansatte eller vikarer skal ha tilbudt en av jentene narkotika.

– Vi tok påstanden på sterkt alvor og fulgte den opp gjennom avdelingene. Vi har ikke fått det bekreftet at opplysningene stemmer, men vi har tatt det på alvor, svarer styreledere for institusjonene.

Mor mener jentenes rusbruk inne på Olivia Solhaugen dokumenteres også i form av en video som ble lagt ut på TokTok. Den viser Mina ute på taket på barnevernsinstitusjonen. Ifølge mor er hun tydelig ruset.

– Det var jo livsfarlig. Jeg ga gjentatte ganger beskjed om at de måtte slutte å la jentene leke ute på det taket.

Lege bekymret

Mamma Kirsti forteller at Mille og Mina gjentatte ganger tok overdoser på denne barnevernsinstitusjonen.

– Det var totalt manglende kontroll, og de som jobbet der var fraværende. Det virket som om de ikke brydde seg. Jeg vet ikke hvorfor de ikke klarte å fange opp rusmisbruket.

I et referat fra Bufetat går det frem at Kirsti Skogsholm ved flere anledninger har varslet at jentene har ruset seg, uten å bli tatt på alvor av miljøpersonalet.

– Det viser seg hver gang at mor har hatt rett i disse bekymringene, står det i møtereferatet.

Institusjonen får i samme referat flengende kritikk.

– Ved de episodene der jentene har ruset seg er det ofte andre ungdom som har varslet institusjonen, ikke ansatte selv som har oppdaget at de er ruset. Det virker som om de mangler kompetanse på rus, skriver seniorrådgiveren i Bufetat.

Og det var ikke bare mor som reagerte på narkotika på institusjonen. En overlege ved Sykehuset Innlandet slo også alarm.

JOURNAL: Mille ble lagt inn på sjukehuset i Lillehammer etter overdose med LSD og kokain. Ifølge journalen ble stoffet tatt på en barnevernsinstitusjon, og på det tidspunktet her var både hun og tvillingsøstra Mina tvangsplassert på Olivia Solhaugen.

– Forferdelig

I et varsel sendt hjemkommunen og Statsforvalteren i Innlandet i oktober, kommer det fram at overlegen er bekymret for tilbudet jenta får. Bekymringsmeldingen er sendt etter at jenta har vært lagt inn etter bruk av LSD og kokain. Det vises til flere innleggelser.

«Vi er bekymret for om de aktuelle rammene ivaretar NN på en forsvarlig måte, og om institusjonen innehar tilstrekkelig kompetanse», skriver overlegen.

Mor har følgende beskrivelse av hvordan hun opplevde sine egne barns bruk av narkotika på Olivia Solhaugen:

– Helt grusomt. Hjerteskjærende. Det var helt forferdelig å se at jentene forfalt hver eneste dag. Jeg mistet Mina og Mille. De var ikke like seg selv, verken når de var Olivia Solhaugen eller når de kom hjem.

HOLDT SAMMEN: Tvillingene Mina og Mille Hjalmarsen fotografert på tur for å besøke mamma. Foto: Privat.

Ole Brumm skulle vise seg å spille hovedrollen i en episode som mor mener beskriver at barnevernsinstitusjonen fullstendig manglet kontroll.

Hun fikk en telefon om at Mina var observert på Oslo sentralbanestasjon og fremsto som svært ruset.

– Jeg ringer til Olivia Solhaugen og får beskjed om at det ikke er noen fare. Jeg fikk beskjed om at Mina lå i senga. Jeg ber de å kontrollere senga mens jeg er på telefonen, og når de går inn på rommet og drar av dyna, så er det ikke Mina som ligger der. Men bamsen Ole Brumm.

Mor kritisk

Mor var svært bekymret, og klaget til Statsforvalteren som opprettet tilsynssak.

– I denne situasjonen var det svært uheldig at det ikke ble oppdaget at hun var borte, heter det i rapporten til Statsforvalteren.

På bakgrunn av mors beskrivelser i klagen var ikke Statsforvalteren i tvil om at de foresatte hadde grunn til å være svært bekymret for datteren sin, og at episodene denne saken omhandler var alvorlige og belastende for alle involverte. Men de var i tvil om institusjonen hadde brutt loven, og konkluderte til slutt med at det ikke var et lovbrudd.

– Hva tenker du at sånne ting kunne skje der barna dine skulle være trygge?

– Det var sagt fra noen en gang at hvis barnevernsinstitusjonen skal overta omsorgen for jentene, må den være av ypperste klasse. Olivia Solhaugen var ikke i nærheten. Vi ble lovet fagfolk, men det var ingen av de som jobbet her som hadde noen som helst kompetanse på spiseforstyrrelser, mener mor.

Bekymret

Barnevernet i Indre Østfold bekrefter overfor TV 2 at de under perioden barna var plassert på Olivia Solhaugen mottok bekymringsfulle opplysninger om oppfølgingen av barna.

– Bekymringene ble fulgt opp i samarbeid med Bufetat, institusjonen og foreldre. Med bakgrunn i bekymringene ble det etter hvert besluttet å oppheve vedtakene om plassering og barna flyttet hjem til mor uten at målene for plasseringene vår nådd, opplyser enhetsleder Linda Kristin Lorentsen i barnevernet.

JULEBILDET: Tvillingene Mina (t.v.) og Mille fotografert jula 2021. Foto: Privat.

De ser særlig alvorlig på opplysningene som omhandler at voksne på institusjonen på ulike måter skal ha oppfordret til rusbruk.

– Dersom dette medfører riktighet, bryter det med alt det et godt og trygt barnevern skal være, skriver Lorentsen i en epost.

Bufetat skriver i et tilsvar til TV 2 at det ikke har kommet tilsynsrapporter som omtaler «fri flyt av narkotika» og rusproblematikk.

– En av jentene forteller om tilbud om rus fra ansatte i institusjonen tidligere under oppholdet, i en samtale med et støtteteam Bufetat satte inn underveis. Det er påstander som ikke Bufetat kjente fra før og som institusjonen ble gjort kjent med for videre oppfølging, opplyser regiondirektør Ingrid Pelin Berg.

Men Bufetat bekrefter kritikken av vikarbruken.

– Vi bestrider ikke at det oppsto utfordringer i løpet av institusjonsoppholdet på Olivia Solhaugen. Både Bufetat og det kommunale barnevernet fulgte opp Olivia Solhaugen under jentenes opphold der, og ble bekymret for jentenes utvikling og for institusjonens håndtering av situasjonen. Etter hvert ble vi også kjent med avviksrapporter fra tilsynsmyndigheter knyttet til alvorlige hendelser, hyppig bruk av tvang og bekymring knyttet til bemanningssituasjon, skriver Berg.

Hele svaret fra Bufetat kan du lese i egen faktaramme.

Ut fra dokumentene som TV 2 har tilgang til, har det vært satt inn store ressurser for å hjelpe jentene. Mor har ikke fått medhold i klager på manglende helsehjelp på Olivia Solhaugen, og det vises til at tvillingene fikk tett oppfølging gjennom omfattende behandlingsplaner og tilbud om ambulerende psykiatrisk hjelp eller gjennom poliklinisk behandling.

STYRELEDER: – Det først og fremst er en svært tragisk sak at Mille og Mina er døde, og en mor som har mistet sine to døtre, sier styreleder Morten Nybakk i Olivia Solhaugen. Foto: Privat/Olivia.

Men mor mener de ikke fikk fagfolk som kunne hjelpe jentene med spiseforstyrrelsen.

– Det var ingen av de som jobbet på Olivia Solhaugen som hadde noe som helst kompetanse på spiseforstyrrelser, hevder mor.

Styrelederen for institusjonen beklager at mor ikke opplevde å bli tatt på alvor når hun klaget på behandlingen tvillingene fikk på Olivia Solhaugen.

– Dette er en svært tragisk sak. Jeg skulle ønske vi kunne gjort mer, og vi kunne sikkert gjort ting på en annen måte. Men jeg mener på et generelt grunnlag at vi har god kunnskap om spiseforstyrrelser og rus, inkludert våre samarbeidspartnere på dette området, sier styreleder Morten Nybakk til TV 2.

Den manglende kompetansen blir også avdekket under to ulike tilsyn utført av Statsforvalteren i Innlandet. I det første tilsynet i august 2021 er konklusjonen:

– Samlet sett vurderer Statsforvalteren at Olivia Solhaugen ikke sikrer beboerne forsvarlig omsorg og behandling ved avdeling Fredli.

Fire måneder senere er det nytt tilsyn. Vikarbruk og kompetansekrav blir kraftig kritisert.

– Det er derfor overveiende sannsynlig at avdeling Fredli ikke har dekket kompetansekravet. Etter vår vurdering har det derfor ikke vært tilstrekkelig kompetanse i tilsynsperioden sett i forhold til institusjonens målgruppe og målsetting, skriver statsforvalteren.

Ble stengt

Og konklusjonen i tilsynet feller nok en gang en nådeløs dom over institusjonen som passet på Mina og Mille.

– Det har vært flere alvorlige hendelser på avdelingen den siste tiden. Statsforvalteren vurderer at mangelen på stabil og faglært bemanning har ført til at det har oppstått situasjoner på avdelingen som har vært, og som potensielt kunne ha vært, farlige både for beboere og for ansatte.

I januar 2022 mistet Olivia Solhaugen godkjenningen, og de valgte selv å stengte/reduserte driften på seks avdelinger på grunn av en rekke avvik som ble avdekket under tilsyn på institusjonsavdelingene. Ifølge lokalavisa Hadeland ble det avdekket lovbrudd og forhold som var så alvorlige at det kunne få skadelige følger for barna som bodde der.

Tvillingene ble skrevet ut fra tvangsplasseringen ved Olivia Solhaugen våren 2022.

Dette svarer regiondirektør Ingrid Pelin Berg i Bufetat:

1. Hva er Bufetats kommentar til denne saken?

Vi har stor medfølelse med de foresatte i deres sorg, og forståelse for deres fortvilelse og frustrasjoner over at et samlet hjelpeapparat ikke har fungert. Det er mange som har gjort mye for å forsøke å hjelpe to unge jenter på rett spor. Dessverre fikk en tragisk hendelse fatale følger.

Det er godt kjent at det er svakheter i dagens institusjonstilbud til ungdommer som har en kombinasjon av store helseproblemer, alvorlige atferdsvansker og omsorgsbehov. Noen få barn har så sammensatte vansker at vi strever med å gi dem virkningsfulle og samordnete tjenester. Alvorlige helseutfordringer utfordrer barnevernets forutsetninger og handlingsrom til å kunne gi et forsvarlig tilbud. Dette er i stor grad utfordringer som det vil ta tid å forbedre, og som ikke kan løses av Bufetat alene. Vi er avhengige av at alle instanser som arbeider med å gi hjelp til barn samarbeider med hverandre, der det er nødvendig.

I denne konkrete saken formidlet Bufetat tidlig en bekymring for om plassering i barnevernsinstitusjon ville være et forsvarlig tiltak, ettersom jentenes psykiske og somatiske utfordringer var av en svært alvorlig karakter. Statsforvalter konkluderte likevel med at vi hadde bistandsplikt, og ut fra dette ble vår oppgave å finne de best mulige institusjonstiltakene for disse jentene. Det har vært ekstra utfordrende å gi god oppfølging som følge av mange korte akuttplasseringer, noe som har bidratt til lite stabilitet og forutsigbarhet.

2. Hva gjorde Bufetat for å forhindre forholdene som blir omtalt?

Ut fra kommunens gjentatte henvisninger til og utskrivninger fra institusjon, bisto Bufetat med flere institusjonstiltak til disse jentene i perioden fra november 2020 til januar 2023. Alle henvisninger fra kommunene om institusjonsplassering ble vurdert ut fra jentenes behov og risiko, som så ble vurdert opp mot hvor det var ledig kapasitet med riktig kompetanse. Vurderingene ble mer inngående og konkrete med tiden, etter hvert som man fikk økt kjennskap til jentene og deres behov. Når det gjelder den perioden det er snakk om her, var risiko for rus spesifikt nevnt i forespørselen, da dette allerede var en kjent problemstilling for jentene. Olivia Solhaugen besvarte forespørselen med en beskrivelse som svarte ut alle kravene som ble stilt på en tilfredsstillende måte.

Det er vesentlig å skille på hvilken informasjon som forelå ved tiltaksvalg, og hvilken informasjon som ble fremlagt underveis under oppholdet. Vi gjør oppmerksom på at flere av tilsynsmyndighetenes rapporter som det henvises til i artikkelen, ikke forelå da tiltaksvalgene ble foretatt. Det forelå ingen kjente avvik eller bekymring for kvaliteten på tilbudet ved Olivia Solhaugens avdelinger på det tidspunktet. Det har heller ikke senere kommet tilsynsrapporter som omtaler «fri flyt av narkotika». I tilsynsrapporten fra Sparbytunet fremgår det tvert imot at institusjonen «har utarbeidet hensiktsmessige rutiner og risikovurderinger for å forhindre at beboeren rømmer og ruser seg». Tilsynsrapporten fra Fredli den høsten inneholder ingen formuleringer om rus, men sterk kritikk av utstrakt vikarbruk. En av jentene forteller om tilbud om rus fra ansatte i institusjonen tidligere under oppholdet, i en samtale med et støtteteam Bufetat satte inn underveis. Det er påstander som ikke Bufetat kjente fra før og som institusjonen ble gjort kjent med for videre oppfølging.

Vi bestrider ikke at det oppsto utfordringer i løpet av institusjonsoppholdet på Olivia Solhaugen. Både Bufetat og det kommunale barnevernet fulgte opp Olivia Solhaugen under jentenes opphold der, og ble bekymret for jentenes utvikling og for institusjonens håndtering av situasjonen. Etter hvert ble vi også kjent med avviksrapporter fra tilsynsmyndigheter knyttet til alvorlige hendelser, hyppig bruk av tvang og bekymring knyttet til bemanningssituasjon.

Som følge av disse bekymringene, ble institusjonen fulgt enda tettere opp. Det er godt dokumentert hvordan det ble arbeidet med å løse problemene, og flere tiltak ble iverksatt. Det ble gjennomført hyppige oppfølgingsmøter, og det var tett dialog mellom Bufetat, foreldre, kommunen og institusjonen. Institusjonene endret rutiner og styrket bemanning. Vi koblet også på et ambulant team med spesialkompetanse i oppfølging av barn og ungdom som utgjør stor fare for seg selv og/eller andre. Teamet kom fysisk til institusjonen, for å gi veiledning til de ansatte og styrke oppfølgingen av jentene. Målet var å jobbe med tiltak for å stabilisere situasjonen og sikre kvaliteten i tiltakene der jentene bodde, for om mulig å unngå flere flyttinger og brutte relasjoner. Det kommer frem av dokumentasjonen at situasjonen ble stabilisert etter iverksetting av flere tiltak.

3. Burde etaten stoppet hele oppholdet og tatt ut jentene, ut fra det det dere ble informert om?

I oppfølgingen av barnevernsinstitusjonene har Bufetat ansvar for å følge opp kvaliteten på tiltakene, og for å vurdere om tilbudet som gis, er forsvarlig. Bufetat har gjort slike vurderinger underveis, basert på oppdatert informasjon om ungdommenes risiko og institusjonenes tiltak for å møte behovet for innsatser.

Det er den kommunale barnevernstjenesten som har ansvaret for å følge opp barna, og for å vurdere om barn/ungdom skal skrives ut fra en barnevernsinstitusjon. Kommunen vurderte ved et par tilfeller i løpet av høsten 2021 om de skulle skrive jentene ut, men valgte å ikke gjøre det. Det kommer frem i møtereferater.

Bufetats enhet for godkjenning av barnevernsinstitusjoner (BEG) avdekket lovbrudd på flere avdelinger ved Olivia Solhaugen høsten 2021. Institusjonen ble da varslet om at de måtte iverksette strakstiltak og rette mangler umiddelbart for å opprettholde sin godkjenning. I henhold til gjeldende forskrift skal institusjonene gis mulighet til å rette avvik innen rimelig tid før det eventuelt fattes beslutning om inndragelse av godkjenning. Olivia Solhaugen har tidligere hatt få lovbrudd, og de satte umiddelbart i gang med avbøtende tiltak. Ut fra fristene som ble satt og tilbakemeldingene som ble gitt fra institusjonen, ble det i januar 2022 likevel konkludert med bortfall av godkjenning på noen avdelinger ved Olivia Solhaugen, og reduksjon av plasser ved andre. Deretter har institusjonen blitt fulgt opp med etterfølgende kontroll.

4. Hva tenker dere om at jentene med spiseforstyrrelser ut fra mors påstand ble rusmisbrukere under et opphold på barnevernsinstitusjon?

Det er vanskelig å konkludere med at det er en så direkte sammenheng mellom jentenes rusmisbruk og deres opphold i barneverninstitusjoner, som det påstås her. I perioden fra november 2020 til januar 2023 bisto Bufetat kommunen med flere institusjonstiltak til jentene, ut fra gjentatte henvisninger og utskrivninger fra institusjon.Mellom institusjonsoppholdene bodde jentene i perioder hjemme. Det har vært ekstra utfordrende å gi god oppfølging som følge av mange institusjonshenvisninger, noe som har bidratt til lite stabilitet og forutsigbarhet. Det er også viktig for oss å si at barnevernsinstitusjoner ikke er lukkede institusjoner, og det medfører noen utfordringer i skjæringspunktet mellom frihet og kontroll.

Vi minner samtidig om at det fremdeles er en pågående tilsynssak, og at vi er åpne for at tilsynsmyndighetene kan komme til en annen konklusjon om denne problemstillingen.