Henry Kissinger ble hyllet og hatet

USAs tidligere utenriksminister Henry Kissinger ble hyllet som realpolitiker av noen og kalt krigsforbryter av andre. Onsdag døde han, 100 år gammel.

HYLLET OG HATET: USAs daværende utenriksminister Henry Kissinger under Natos ministerrådskonferanse i Oslo i 1976, omgitt av sikkerhetsvakter. Foto: Jensen, Oddvar Walle
HYLLET OG HATET: USAs daværende utenriksminister Henry Kissinger under Natos ministerrådskonferanse i Oslo i 1976, omgitt av sikkerhetsvakter. Foto: Jensen, Oddvar Walle

Kissinger døde i sitt hjem i delstaten Connecticut onsdag. Det opplyste rådgivningsselskapet Kissinger Associates som Kissinger grunnla og ledet siden 1982, i en uttalelse natt til torsdag norsk tid.

Kissinger var en myteomspunnet politiker som hylles for sin dyktighet og hates av de som holder ham ansvarlig for «krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten, brudd på folkeretten, kupp, drap, bortføringer og tortur i land som Vietnam, Kambodsja, Bangladesh, Øst-Timor, Chile og Kypros»

Henry Kissinger kort fortalt

  • Født i Fürth i den tyske delstaten Bayern 27. mai 1923, død 29. november 2023.
  • Familien flyktet fra jødeforfølgelsen i Tyskland i 1938, først til London, deretter til New York.
  • Gift to ganger, siden 1974 med filantropen Nancy Maginnes Kissinger. To barn, en sønn og en datter fra første ekteskap.
  • Tjenestegjorde i USAs militære etterretningstjeneste i Tyskland under andre verdenskrig.
  • Studerte etter krigen statsvitenskap ved Harvard, der han skrev doktorgrad og senere ble professor.
  • Var nasjonal sikkerhetsrådgiver for president Richard Nixon (1969–73) og utenriksminister under Nixon og president Gerald Ford (1973-77).
  • Ble i 1973 tildelt Nobels fredspris sammen med Nord-Vietnams utenriksminister Le Duc Tho for å ha forhandlet fram en våpenhvileavtale for Vietnam. Krigen fortsatte, og ingen av de to kom til Norge for å motta prisen.
  • Var en aktiv pådriver for USA-støttede militærkupp og militærregimer i Latin-Amerika.* Ga grønt lys til Indonesias invasjon av Øst-Timor i 1975.
  • Har vært en sentral rådgiver og samtalepartner for en rekke amerikanske presidenter og politikere, både republikanere og demokrater.
  • Har også pleid nær omgang med en rekke internasjonale ledere opp gjennom årene.

NTB

Det er ingen tvil om at det er en legende i amerikansk utenrikspolitikk som har gått bort, uansett om man hyller eller hater mannen. Det er vanskelig å få øye på en annen person som har hatt større innflytelse på så mange og store historiske hendelser i sin levetid.

Begynte med Gestapo-jakt

Som 15-åring flyktet Kissinger sammen med foreldrene og lillebroren fra jødeforfølgelsen i Tyskland, først til London, senere til New York.

Under andre verdenskrig ble han tilknyttet amerikansk etterretning og sendt til Tyskland, der han blant annet ledet jakten på Gestapo-offiserer i Hannover.

Etter krigen ble det studier, som endte med en av de lengste doktorgradsavhandlinger i statsvitenskap noensinne levert ved Harvard-universitetet.

Kissinger skapte tidlig debatt, blant annet da han i 1957 tok til orde for bruk av taktiske atomvåpen for å vinne kriger. Han høstet også kritikk ved å argumentere med at moral og opinionens meninger er uvesentlig i utenrikspolitikken, all den tid ledere blir enige seg imellom.

KALTE KISSINGER KRIGSFORBRYTER: Da Henry Kissinger besøkte Oslo på invitasjon fra Nobelinstituttet og Universitetet i Oslo, ble han møtt av demonstranter. Foto: Terje Bendiksby / NTB
KALTE KISSINGER KRIGSFORBRYTER: Da Henry Kissinger besøkte Oslo på invitasjon fra Nobelinstituttet og Universitetet i Oslo, ble han møtt av demonstranter. Foto: Terje Bendiksby / NTB

Nixon-rådgiver

Kissinger la aldri skjul på at han ønsket å påvirke amerikansk utenrikspolitikk og engasjerte seg tidlig på republikansk side, først som rådgiver for Nelson Rockefeller da han gjorde tre mislykkede forsøk på å bli partiets presidentkandidat på 1960-tallet.

Det siste forsøket tapte Rockefeller til Richard Nixon, som vant presidentvalget i 1968. Han hentet inn Kissinger som sin nasjonale sikkerhetsrådgiver og utnevnte ham i 1973 til utenriksminister.

Da Nixons presidentperiode endte med skandale og avgang, lot etterfølgeren Gerald Ford Kissinger fortsette som utenriksminister. Samme år ble han tildelt Nobels fredspris sammen med Nord-Vietnams forhandlingsleder Le Duc Tho.

Tildelingen utløste store protester, Nobelkomiteen ble anklaget for å belønne krigsforbrytere, og krigen i Vietnam var langt fra over.

Le Duc Tho takket nei til prisen, og Kissinger kom heller ikke til Oslo for å hente den.

VIETNAMKRIG-DEMONSTRANTER: USAs Utenriksminister Henry Kissinger i Norge i forbindelse med NATOs utenriksministermøte i Oslo. Her spaserer han utenfor Slottet, med en demonstrant på krykker ved siden av seg. Foto: Paul Owesen / NTB
VIETNAMKRIG-DEMONSTRANTER: USAs Utenriksminister Henry Kissinger i Norge i forbindelse med NATOs utenriksministermøte i Oslo. Her spaserer han utenfor Slottet, med en demonstrant på krykker ved siden av seg. Foto: Paul Owesen / NTB Foto: Foto: Paul Owesen / NTB

Realpolitiker

Kissinger framsto i alle år som eksponent for såkalt realpolitisk tenkning i internasjonal sammenheng. Han mente praktiske og realistiske betraktninger om maktforhold må ligge til grunn for forhandlinger og kompromisser, ikke moralske betraktninger om hva som er rett og galt.

Dette lå til grunn da han var med på å utforme avspenningspolitikken overfor Sovjetunionen, og det samme var tilfelle da han i 1972 ryddet vei for Nixons besøk hos formann Mao og etablering av diplomatiske forbindelser med det kommunistiske Kina.

Krigsforbrytelser

Den britisk-amerikanske forfatteren Christopher Hitchens tok i 2001 et nådeløst oppgjør med Kissingers fortid i boken «The Trial of Henry Kissinger».

I boken dokumenterer han i detalj hvordan Kissinger gjennom sin innflytelse medvirket til «krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten, brudd på folkeretten, kupp, drap, bortføringer og tortur i land som Vietnam, Kambodsja, Bangladesh, Øst-Timor, Chile og Kypros».

FREDSPRISMINGLING: Nobels fredspris i 2016 gikk til Colombias president Juan Manuel Santos.
Henry Kissinger (fv nr2) , Arne Olav Brundtland og Gro Harlem Brundtland ankommer Nobelkomiteens bankett på Grand Hotel onsdag kveld. Foto: Terje Bendiksby / NTB
FREDSPRISMINGLING: Nobels fredspris i 2016 gikk til Colombias president Juan Manuel Santos. Henry Kissinger (fv nr2) , Arne Olav Brundtland og Gro Harlem Brundtland ankommer Nobelkomiteens bankett på Grand Hotel onsdag kveld. Foto: Terje Bendiksby / NTB

Flere land forsøkte forgjeves å få Interpol til å avhøre ham om «Operasjon Kondor», en USA-støttet plan der militærdiktaturene i Argentina, Brasil, Chile, Paraguay og Uruguay samordnet sin forfølgelse av opposisjonelle.

Avgraderte dokumenter viste i 2003 blant annet hvordan Kissinger på 1970-tallet ba militærregimet i Argentina om å trappe opp kampen mot venstreorienterte, kjent som «den skitne krigen».

Hundretusener av liv

Da Kissinger i 2016 besøkte Oslo på invitasjon fra Nobelinstituttet og Universitetet i Oslo, ble han møtt av demonstranter og protester.

– Kissinger har stått bak mange tvilsomme handlinger både i Latin-Amerika og ikke minst i Indokina som indirekte har kostet hundretusener av liv, slo professor Benedicte Bull den gang fast.

Barnebarnet til Chiles tidligere president Salvador Allende, som ble styrtet i et USA-støttet kupp i 1973, skrev et følelsesladet brev i anledning besøket:

– Min bestefar fikk valget mellom å gi fra seg presidentmakten til de høyreekstreme kuppmakerne eller å dø. Han valgte å kjempe til siste slutt og døde i ruinene av presidentpalasset og det chilenske demokratiet, skrev Pablo Sepúlveda Allende.

– At nettopp Norge, som tok imot tusenvis av chilenske flyktninger etter militærkuppet, nå hyller Kissinger, er vanskelig å tro, konstaterte han.

Ba Ukraina om å gi fra seg Krim

Til tross for anklagene om krigsforbrytelser og medvirkning til kupp, var Kissinger i alle år en populær samtalepartner for ledere og politikere både i USA og andre land.

Når han kom på besøk, sto dørene åpne både i Washington, Beijing, Moskva, London og Paris.

Betraktningene hans falt ikke alltid i god jord, som da han tre måneder etter den russiske invasjonen av Ukraina i 2022 ba ledelsen i Kyiv om å innse realitetene og åpne for å la Russland beholde Krim-halvøya og de opprørskontrollerte delene av Donetsk og Luhansk.

– Putin må ikke sees på som Hitler

Som 100-åring advarte han mot en storkonflikt mellom USA og Kina og sammenlignet dagens situasjon med tiden før første verdenskrig.

– USA bør inngå «en stilltiende avtale» med Beijing og dempe retorikken, anbefalte han.

Kissinger advarte samtidig mot å demonisere Russlands president Vladimir Putin.

– Putin må ikke sees på som Hitler, men som en karakter fra Dostojevskij, sa han.

Mer innhold fra TV 2