Ukrainske flyktninger:

Henger etter – krever jobbgrep

Norske bedrifter skulle gjerne ansatt ukrainere, men særlig én utfordring går igjen. Nå etterlyser Næringslivets Hovedorganisasjon tre tiltak.

BER OM GREP: NHOs direktør for arbeidsliv og tariff, Nina Melsom, ber norske myndigheter om tre grep for å få flere ukrainere i jobb. Foto: Martin Leigland / TV 2
BER OM GREP: NHOs direktør for arbeidsliv og tariff, Nina Melsom, ber norske myndigheter om tre grep for å få flere ukrainere i jobb. Foto: Martin Leigland / TV 2

Norske myndigheter har et klart mål om at flere av de over 60.000 ukrainerne som har kommet til Norge skal komme seg i jobb.

Det har også norske bedrifter, forteller NHOs direktør for arbeidsliv og tariff, Nina Melsom.

– Jo før vi lykkes med det, jo bedre er det. Det har en veldig sentral betydning for hvordan vi lykkes med integrering.

Ulike tall viser ulike ting, men regjeringen har vært tydelig på at andelen ukrainere i jobb, skal opp. Her har vi lenge ligget langt bak våre naboer.

Etterlyser tre tiltak

Ifølge SSBs tall fra oktober, er 18,1 prosent av bosatte ukrainere i alderen 20–66 i jobb. Ifølge tall TV 2 har fått tilsendt fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, er 50 prosent i alderen 18–55 av de som har gjennomført introduksjonsprogrammet, i arbeid.

– Det er mange ukrainere som ønsker seg ut i jobb. Det er viktig for både samfunnet og bedriftene at de gjør det. Forskning viser at mange ukrainere trolig vil bli i Norge i lang tid. Da blir dette helt sentralt, sier Melsom.

Men det er lettere sagt enn gjort. Derfor etterlyser NHO nå tre tiltak for å bedre disse tallene:

1. At det tenkes nytt rundt språkopplæring.

2. At prosessene gjøres enklere, og aktørene arbeider tettere sammen.

3. At det tenkes nytt om regelverket i deler av arbeidslivet, som setter opp unødvendige barrierer.

Det største hinderet

NHO Reiseliv gjennomførte i oktober en undersøkelse blant sine medlemsbedrifter. Hele 23 prosent oppgir at de har ansatt ukrainere.

Samtidig oppgir 63 prosent at de ikke har ansatt, og ytterligere 7 prosent at de har forsøkt, men ikke lyktes.

Klart flest, hele 40 prosent, oppgir at ikke tilstrekkelige språkkunnskaper er den viktigste årsaken til at de ikke har lyktes.

Dette er utfordringene:

I NHOs Reiselivs medlemsundersøkelse i oktober svarte 23 prosent av bedriftene at de har ansatt ukrainere. 63 prosent svarer at de ikke har gjort det, og ytterligere 7 prosent sier at de har forsøkt, men ikke har lyktes.

I tillegg svarer 7 prosent at det ikke er aktuelt for deres bedrifter.

Blant årsakene til at de ikke lykkes med å ansette ukrainere, svarer de:

  • Ikke ukrainere i området - 5 prosent
  • Ukrainere har ikke fått arbeids/oppholdstillatelse - 15 prosent
  • Ukrainerne har ikke tilstrekkelige språkkunnskaper - 40 prosent
  • Ukrainere i området har ikke kompetansen vi etterspør - 30 prosent
  • Annet - 15 prosent
  • Vet ikke - 10 prosent

Kilde: NHO

– Det synliggjør at språk står helt sentralt. Det er den største barrieren for å få de ut i jobb. Derfor tenker vi at ordninger som kombinerer språkopplæring med opplæring i bedrift, ville vært formålstjenlig. Det er lettere å lære språk som en del av et arbeidsliv, enn om du skal sitte helt alene, sier Melsom.

NHO etterlyser større fleksibilitet, gjerne i form av en mer digitalt rettet språkopplæring.

2022: Norge har tatt imot nesten 70.000 ukrainske flyktninger siden begynnelsen av 2022. Mange av disse kom via Nasjonalt ankomstsenter i Råde. Foto: Kristin Grønning / TV 2
2022: Norge har tatt imot nesten 70.000 ukrainske flyktninger siden begynnelsen av 2022. Mange av disse kom via Nasjonalt ankomstsenter i Råde. Foto: Kristin Grønning / TV 2

Etterlyser regelendring

Samtidig mener de at de har en god dialog med myndighetene i disse spørsmålene. Likevel må samarbeidet mellom kommunene, Nav, NHO og bedriftene styrkes, mener Melsom.

I tillegg kan det være hensiktsmessig å se nærmere på regelverket i deler av arbeidslivet.

NHO-direktøren trekker fram et eksempel fra en bransje som nettopp kunne trengt flere ansatte:

– Det er i dag et krav om å ha bodd i Norge i fire år før man kan bli bussjåfør. Er det hensiktsmessig? Jeg vet at myndighetene jobber med dette, men det må på plass raskt.