Helsedirektøren om BMI: – Jeg vil fraråde bruken

I Norge er det flere overvektige enn det er normalvektige.

Anslagsvis 77 prosent av menn i alderen mellom 40 og 49 år har overvekt eller fedme. Det samme gjelder 58 prosent av kvinner i samme aldersgruppe, ifølge FHI.

– Vi sitter stille en mye større del av hverdagen enn vi gjorde før, og har generelt et for lavt aktivtetsnivå. Den økende vekten er et stort folkehelseproblem, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

For å kunne fastslå utbredelsen av overvekt i befolkningen har FHI brukt måleenheten BMI, kroppsmasseindeks (KPI) på norsk.

BMI viser balansen mellom en persons vekt og høyde, og er ment å være et godt mål på mengden kroppsfett. Men måleenheten er også heftig omdiskutert.

– Jeg vil fraråde folk å bruke den som et utgangspunkt alene, sier Guldvog.

«Overvektig»

Det er Verdens helseorganisasjon (WHO) som har fastsatt grenseverdiene for kroppsmasseindeks hos voksne.

Dersom du har en BMI på mellom 18,5 og 24,9 regnes du som normalvektig. Havner du lavere, regnes du som undervektig. Scorer du høyere, har du overvekt eller fedme.

Bergens Tidende skrev i forrige uke om fem personlige trenere som jobber på Sats. Til tross for at de er i god fysisk form, blir samtlige regnet som overvektige på skalaen.

Én av dem måtte faktisk betale et pristillegg på 37,83 kroner per måned for livsforsikring.

– Jeg var for tykk til å få livsforsikring til vanlig pris, sa Ståle Selnes Bjørkestøl til avisen.

Helsedirektør Guldvog kjenner seg igjen. Han er egentlig over gjennomsnittet glad i å være i fysisk aktivitet.

– Jeg går eller sykler til jobben, og ror litt hjemme på en romaskin. Jeg trener også med strikk, går på Sats og spiller litt tennis. Om sommeren er jeg veldig glad i å padle, sier han.

Guldvog anslår at han daglig er i fysisk aktivitet i en eller halvannen time. Til tross for dette befinner han seg ofte i sjiktet «overvektig» på BMI-skalaen.

Problemet med BMI

Ifølge Helsedirektøren kan BMI være et godt verktøy for å overvåke utviklingen av overvekt generelt i Norge og i befolkningsgrupper.

På individnivå derimot, mener han skalaen kan slå uheldig ut.

– Ofte har jeg bevegd meg over 25 i BMI, og det er i perioder hvor jeg har vært ganske veltrent, sier han.

Han viser til at det er stor forskjell på overvekt som skyldes en sedat livsstil og et uriktig kosthold, sammenlignet med de som har en større muskelmasse på grunn av fysisk aktivitet.

– At man likevel kan regnes som overvektig er uheldig. Det kan gjøre at man feilaktig tror at man har et problem. Derfor anbefaler ikke vi å bruke den på individnivå, sier han.

At BMI ikke skiller mellom fett- og muskelmasse, mener FHI også at er en viss svakhet.

– Bikker man over 25 på BMI-skalaen er ikke det nødvendigvis så farlig. Helseproblemene er større hos de som har fedme, så vi er mest opptatt av det. Når det er sagt, er heller ikke en BMI på over 30 ensbetydende med dårlig helsetilstand, sier overlege Haakon Meyer.

Andelen med overvekt og fedme blant barn og ungdom har stabilisert seg de siste årene. Hos voksne har utviklingen vært mer ugunstig.

– Det har ikke vært en dramatisk økning, men den voksne gjennomsnittsnordmannen har sakte, men sikkert blitt større. Det er bekymringsverdig, sier Meyer.

Hvem har ansvaret?

Årlig medvirker høy BMI til anslagsvis 2800 årlige dødsfall i Norge, ifølge FHI.

I tillegg økes risikoen for en rekke sykdommer, som diabetes og hjerte- og karsykdommer.

Uavhengig av hvordan vi måler det, er økende overvekt i befolkningen noe vi må ta på største alvor, mener Guldvog.

– Vi må i mye større grad begynne å ta de sunne valgene.

Men hvem skal egentlig ta ansvaret for at vi tar de valgene?

– Naturligvis må individet ta et visst ansvar selv. Begynn i det små med å legge inn noen bevegelsesøkter i løpet av dagen. Gå en tur på ti minutter og ta trappen i stedet for heisen. Alt teller, sier han.

Samtidig mener han at samfunnet i større grad må tilrettelegge for at nordmenn tar sunne valg i hverdagen.

– Et genialt svar

Guldvog mener at alle sektorer må bidra slik at vi skal kunne leve en livsstil som ligner mer på det vi er skapt for.

– Vi er ikke skapt for å kjøre til jobb, tilbringe åtte timer der i en stol og så tre timer på sofaen foran TV-en hver kveld . Da blir vi syke, sier han.

Han legger ansvar på bedriftene, hvor flesteparten av oss tilbringer store deler av hverdagen.

I lokalene til Helsedirektoratet på Storo i Oslo for eksempel, er det en gymsal og et trimrom i underetasjen. Alle ansatte kan bruke to timer av arbeidsuken til valgfri fysisk aktivitet.

I tillegg peker Guldvog på kommunene, som må tilrettelegge områder som motiverer folk til å være fysisk aktive.

Han mener også at foreldre må lære barna at det er naturlig å gå til skolen i stedet for å kjøre.

– Fysisk aktivitet spiller en stor rolle, ikke bare for helsa, men for læring, bearbeiding av sorgreaksjoner, hindre angst, søvn og rett og slett mening med livet. Fysisk aktivitet er et genialt svar på mange av utfordringene vi sliter med, sier han.