Mishandlingssaka i Bergen:

Har vurdert ny ordning i nesten halvtanna år: – Dette hastar

Meiner regjeringa brukar for lang tid.

HAR EIN PLAN: Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) vil ha Stortinget med på ein opptrappingsplan mot vald og overgrep mot barn. Foto: Jonas Been Henriksen
HAR EIN PLAN: Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) vil ha Stortinget med på ein opptrappingsplan mot vald og overgrep mot barn. Foto: Jonas Been Henriksen

Ein 32 år gammel mann ble torsdag dømt til ni års fengsel og kontaktforbod på ubestemt tid for å ha mishandla sin nå åtte år gamle sønn grovt for to år sidan.

Samstundes held saka fram med å gi konsekvensar utanfor rettssalen. UDI kan få nye reglar når barn og vaksne innvandrar til Noreg for å bu saman med familiemedlemmar igjen.

Regjeringa vurderer nemleg ei ordning der utlendingsstyresmaktene varslar kommunane om dei som er komne og som skal busetje seg hjå dei.

«Slik at kommunene har mulighet til å aktivt oppsøke nyankomne familieinnvandrere for å undersøke om det er risiko for omsorgssvikt eller mishandling i hjemmet», står det i planen.

– Vi har ikkje system

Bakgrunnen for dette er altså det grufulle funnet av den då sju år gamle guten, svært hardt skadd og fastbunden til ei seng, i ein leilegheit i Bergen sommaren 2022.

Saka førte til at byrådet i Bergen gjekk av same haust. Barnevernet gjorde ifølge Statsforvaltaren fleire lovbrot då faren prøvde å få hjelp før valden starta.

Men mange har også retta peikefingeren mot UDI

Den no åtte år gamle guten kom aleine til Noreg i slutten av juni 2022. I lang tid hadde faren jobba for å få guten hit på familieinnvandring.

Men guten hadde aldri tidlegare budd med faren sin. Faren gjekk frå mora då ho var gravid med guten. Dei snakka også forskjellige språk.

– Saka viser at vi ikkje har eit apparat til å handtere dei eventualitetane som møter eit barn som kjem aleine til Noreg, sa bistandsadvokat May Britt Løvik til TV 2 før rettssaka i februar.

HAR LØFTA DEBATTEN: Bistandsadvokaten for guten (8), May Britt Løvik Foto: Jenny Eidesvik / TV 2
HAR LØFTA DEBATTEN: Bistandsadvokaten for guten (8), May Britt Løvik Foto: Jenny Eidesvik / TV 2

Sosialbyråden: – Det hastar

I eit svar til stortingsrepresentant Silje Hjemdal (Frp) no i februar, seier justisminister Emilie Enger Mehl at regjeringa «sette i gang ei vurdering» av ei ny varslingsordning hausten 2022. 

Ho legg til at omfanget av barn som «går under radaren» etter ankomst i Noreg «trolig er svært lite». Men Hjemdal er ei av dei som har etterlyst kva som skjer med ordninga.

– Det er for tidleg å seie når ei varslingsordning kan vera på plass, svarar statssekretær Even Eriksen (Ap) i Justis- og beredskapsdepartementet til TV 2.

Det reagerer sosialbyråd Charlotte Spurkeland (H) i Bergen på. Ho strekar under at det hastar.

– Dette er altfor treigt og regjeringa svarar tåkete. 15 månadar er gått sidan justisministeren sa regjeringa skulle vurdere dette. Framleis har ikkje noko skjedd, seier sosialbyråden i Bergen til TV 2.

Vil vurdere attestsjekk

Spurkeland viser elles til at Bergen kommune allereie har gjort fleire tiltak som følgje av saka. 

Kvar månad sjekkar dei folkeregisteret sjølv, for å fange opp alle barn som er komne til kommunen.

Ho meiner likevel det også bør vurderast om UDI skal få mulighet til å undersøke politiattesten til foreldre som vil ha barna sine til Noreg.

UDI har tidlegare sagt til TV 2 at dei ikkje har lov til det.

Også BT har omtalt dette, i ei sak om at UDI har evaluert seg sjølv i forbindelse med mishandlingssaka. Mannen i denne saka var tidlegare politimeld for vald mot ein tidlegare kjærast.

– Med høve til å hente vandelsopplysningar, ville vi truleg oppdaga fleire saker der det kunne vore aktuelt å avslå søknadar av omsyn til barnet sitt beste, eller informere barnevernet, seier fagleiar Rolf Henry Anthonisen i UDI til BT.

VIL HA FORTGANG: Sosialbyråd Charlotte Spurkeland (H) i Bergen. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2
VIL HA FORTGANG: Sosialbyråd Charlotte Spurkeland (H) i Bergen. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

Fryktar stigmatiserande

Men dette seier regjeringa nei til. 

Eriksen i justisdepartementet peikar mellom anna på at det vil vera ressurskrevjande og «lite treffsikkert».

– Det er vanskeleg å avgrense vandelskontroll til å gjelde dei ein meiner bør omfattast av ein slik ordning. Altså barn som kjem til ein «framand» forelder i Noreg, og ikkje barn som reiser etter ein forelder som har vore omsorgsperson for barnet i lang tid.

Statssekretæren kjem også med eit tankekors.

– Ein bør tenke over at ein i praksis ville ha oppretta ein ekstra vandelskontroll ovanfor utanlandske, einslege foreldre i Noreg. Som ein ikkje har ovanfor norske, einslege foreldre. Dette vil kunne oppfattast som stigmatiserande.

– Verdt å vurdere

Spurkeland meiner framleis det er verdt å vurdere om UDI bør få høve til hente inn politiattestar i slike saker, «på same måte som i familiesameiningsssaker med ektefelle».

– Dersom det kunne ha førebygga den forferdelege valden guten i Bergen vart utsett for, er det verdt å vurdere. Sjekk av vandel ville gjort det mogleg å setje inn beskyttande tiltak frå start.

Dette skjedde sommeren 2022:

30. juni: Gutten kommer til Norge. Da har han i mange år bodd i et annet land enn fødelandet i Midtøsten. Faren henter han på Gardermoen og kjører han til Bergen. Gutten har aldri før bodd med faren.

30. juni: Tiltalte ringer Nav og lurer på om han må gjøre noe nå som han har fått et barn til Norge. Han får til svar at han kan søke ekstra støtte til livsopphold, at han må møte opp hos politiet og registrere barnet og snarest søke skoleplass til han. Faren svarer at han først må bli kjent med han, siden han ikke skal begynne på skolen før til høsten.

4. juli: Faren sender melding til Nav. Han skriver at han trenger noen som kan hjelpe ham med å ta vare på sønnen. Han forteller at de snakker forskjellig språk.

6. juli: Far oppsøker barnevernstjenestens kontor. Han hadde fått råd fra venner om å kontakte barnevernstjenesten for å få hjelp med barnet. Ifølge statsadvokat Asbjørn Onarheim handlet det om at mannen snakket et annet språk enn gutten. Kontaktpersonen i barnevernet vurderte at saken ikke hastet.

11. juli: Faren får avslag på søknad om økonomisk støtte fra Nav. Samme dag har han en telefonsamtale med Nav. Journalen viser at Nav sier barnevernet er riktig instans for hjelp med barnet, men faren sier han ikke kommer til å få hjelp av barnevernet. Han er frustrert over at ingen vil hjelpe.

15. juli: Far møter til en samtale hos barnevernet. Formålet med samtalen var å få mer informasjon fra far om hvilken hjelp han og sønnen trengte. Det var telefontolk og to kontaktpersoner til stede under samtalen. I møtet forteller faren at han er redd sønnen skal begynne å hate fordi de ikke forstår hverandre. Far sier han ikke klarer å ivareta sønnen, men ønsker ikke at han flyttes på fosterhjem. Far sier det går greit så lenge gutten kan være hos vennefamilie på dagtid. Far har enda ikke søkt gutten inn på skole.

16. juli: Mishandlingen starter, ifølge tiltalen.

25. juli: Bekymringsmeldingen blir vurdert i et meldingsmøte. Her ble den vurdert til å ha «middels alvorlighetsgrad». At barnet hadde behov for hjelp, men at det ikke var akutt. Samme dag sendte barnevernstjenesten flere tekstmeldinger til far, og forsøker å nå han på telefon. De ber om en samtale 27. juli, men far skriver at tidspunktet ikke passer.

26. juli: Barnevernet forsøker å kontakte far, men lykkes ikke.

27. juli: Barnevernet tar igjen kontakt. Det blir også besluttet at de skal dra på uanmeldt hjemmebesøk, men finner ikke ut hvilken leilighet far og sønn bor i. Begrunnelsen er at det mangler navn på dørklokken. De forsøker å nå far på telefon, og oppholder seg utenfor adressen i 30 minutter, før de går fra stedet. Kontaktpersonene mener det ikke er grunnlag for å gå til politiet. Dette begrunnes med at barnevernet har taushetsplikt.

Senere samme dag: Det går flere tekstmeldinger frem og tilbake mellom far og barnevernet. «Vi vil gjerne møte sønnen din i dag, slik at vi ser at han har det bra» skriver barnevernet. Faren svarer tilbake at «nå begynner du å plage meg». Barnevernet gir tilbake uttrykk for at bekymringen øker når de ikke får treffe sønnen.

Far skriver i en tekstmelding til barnevernstjenesten at de kan snakke med sønnen når han begynner på skolen etter ferien. «Supert. God helg», svarer barnevernsansatte tilbake.

I sin redegjørelse for Statsforvalteren kommer det fram at de barnevernsansatte besluttet at det var forsvarlig og til barnets beste å la saken bero til etter ferien.

7. august: Barnevernsvakten blir varslet om at gutten ligger skadet og bundet til en seng. Barnevernsvakten melder omgående til politiet, som aksjonerer mot fars leilighet. Det er en bekjent av far som varsler barnevernsvakten.

Kilde: Tiltalen mot far, Statsforvalterens tilsynsrapport og politiets bevisførsel i retten.