Har tre jobber for å få endene til å møtes – nå selger hun boligen

Linda Marie Smedsrud (35) drømmer om fast jobb som helsefagarbeider.

I påvente av en sikker inntekt tar hun ekstravakter på tre ulike institusjoner i Steinkjer og Inderøy.

– Det er vanskelig å få det til å gå rundt, særlig når jeg ikke vet hvor mange vakter jeg får neste måned. Det eneste jeg ønsker er stabilitet for mine to sønner.

Nå har den usikre jobbsituasjonen, sammen med økte utgifter, ført til at Smedsrud har valgt å legge leiligheten sin ut for salg.

– Det er trist. Jeg vet ikke helt hvordan det kommer til å gå med salget, ettersom markedet også er ganske usikkert. Men jeg håper jeg får solgt til en ok pris slik at jeg kan leie et billigere sted.

Saken ble først omtalt av Trønder-Avisa.

– Helt meningsløst

30 prosent av Fagforbundets medlemmer som jobber i norske kommuner, har en deltidsstilling, viser en fersk rapport.

De ansatte i helsesektoren er hardest rammet av deltidskrisen i kommunene.

– Det er en ukultur i helsevesenet og helt meningsløst at så mange ikke får en fast fulltidsjobb. 40.000 mennesker i helse- og omsorgssektoren ønsker seg en høyere stillingsprosent og står klare til å jobbe, sier Mette Nord, leder i Fagforbundet.

Ifølge Fagforbundets rapport sier 20.000 av deres medlemmer at arbeidsbelastningen er for høy til at de makter å jobbe fulltid.

– Tilbakemeldingen fra mine medlemmer er at det er vondt som ansatt ute i eldreomsorgen. De gjør alt de makter, men likevel strekker de ikke til. Det er for få ansatte på jobb, og de har for mange arbeidsoppgaver, sier Nord.

Hun mener at kommunene må sørge for en turnus og nok ressurser til at flere kan jobbe fulltid.

– Turnusen må tilrettelegges slik at det er mulig å følge opp familiære forhold også. Det er allerede meldt om mangel på helsepersonell, så vi trenger den arbeidskraften i fremtiden.

– Klarer ikke å holde på så lenge

I fjor begynte Linda Marie Smedsrud på voksenopplæring som helsefagarbeider.

Smedsrud sier hun håper på fast jobb så snart hun er ferdig med utdanningen. Problemet er at hun ikke vet nøyaktig når hun kommer til å bli det.

– Når jeg blir ferdig med utdanningen kommer jo an på hvor mye jeg får jobbe. Den usikkerheten er tung å bære på. Jeg elsker denne jobben og er klar for noe fast, sier hun.

Fordelt på de tre jobbene kan Smedsrud ofte jobbe to vakter på én dag, og opptil sju dager i uken.

– Jeg jobber såpass mye at jeg har greie måneder, men jeg kan ikke holde på sånn så lenge. Jeg jobber dobbelt for å få det til å gå rundt.

På én av de tre jobbene får Smedsrud tildelt vakter når kommunen har såkalte turnusmøter. I de andre jobbene må hun selv melde fra om når hun kan jobbe.

– Det er litt vilt å tenke på at jeg skal være avhengig av at andre skal være syke for at jeg skal få jobbe.

Drastisk økning

Mangel på fast inntekt og dyrere fellesutgifter fører til at Smedsrud nå har lagt boligen ut for salg.

Hun forteller at en av de fremste årsakene til salget er at felleskostnadene i borettslaget økte fra 6.300 kroner til 11.000 kroner i måneden over nyttår.

Men dyrtiden ellers merkes også på økonomien.

– Strømprisene er kanskje ikke så ille akkurat nå, men man kjenner virkelig på lommeboken at alt har blitt dyrere.

Tar konsekvensene

Det er Karmøy som troner på toppen av listen over antall deltidsansatte ute i kommunene. Steinkjer og Levanger i Trøndelag er nummer seks og sju på listen.

Metter Nord fra Fagforbundet sier de deltidsansatte må ta store konsekvenser grunnet mangelen på en fast fulltidsjobb.

– De deltidsansatte sliter med å få boliglån, har manglende forutsigbarhet i hverdagen og dårlig pensjon. Innbyggerne blir også rammet av deltidskrisen, sier Mette Nord i Fagforbundet.

Innrømmer ukultur

Men andelen som jobber heltid i helse- og omsorgssektoren har økt de siste årene, ifølge Kommunesektorens interesseorganisasjon (KS).

– Blant de som jobber turnus har det vært en markert økning, fra 20,8 prosent med heltid i 2014 til 32,2 prosent i 2022. I samme periode har den gjennomsnittlige stillingsstørrelsen for turnusansatte økt fra 63,3 til 70,1 prosent, sier Marit Roxrud Leinhardt i KS til TV2.

Leinhardt innrømmer imidlertid at deltidsstillinger er en ukultur i helsesektoren.

– Helse- og omsorgstjenestene er bygd opp basert på deltidsstillinger. Det handler både om at sektoren vokste parallelt med kvinners inntog i arbeidslivet, og måten sektoren er organisert på med behov for døgnkontinuerlig drift hele året.

– Etter hvert har vi fått kunnskap om alle de negative konsekvensene av en deltidskultur. Derfor kan man kanskje kalle det en «ukultur», noe vi ønsker å gå bort ifra, sier hun.