UNGDOMSDRØMMEN: I tusen dager har Bengt-Are Barstad gått tur med sine fire hunder ute i naturen. Foto: Bengt-Are Barstad
UNGDOMSDRØMMEN: I tusen dager har Bengt-Are Barstad gått tur med sine fire hunder ute i naturen. Foto: Bengt-Are Barstad

Har sovet 1000 dager ute – nå har Bengt-Are satt seg et nytt mål

GOD MORGEN NORGE (TV 2): Bengt-Are Barstad har endelig fullført ungdomsdrømmen i voksen alder. Eventyreren gir seg ikke, selv om målet er nådd.

Bengt-Are Barstad har siden ungdomsårene alltid ønsket å bo ute i naturen. Men familie, barn og voksenlivet satte en rask stopper for drømmen.

11. februar 2020 reiste Bengt-Are og hundene Tapper, Kaos, Kvass og Kvikk på tur. Mandag nådde eventyreren målet om å bo utendørs i tusen dager.

Ved spørsmål om hvorfor han har hatt en drøm om å være utendørs alene i tusen dager, med kun selskap av sine fire hunder, er svaret klart:

– Det kommer rett og slett av at jeg er veldig glad i naturen, og har egentlig drevet et aktivt friluftsliv hele livet. Jeg hadde et ønske om å prøve å leve lenge ute i norsk natur og føle på litt av de følelsene som en sånn tur har med seg, forteller Barstad til God morgen Norge.

Frihetsfølelse

Eventyreren befant seg i Suolovuopmi i Finnmark, da han nådde målet sitt. Selv om han har vært på tur uten mennesker, har han ikke følt seg ensom.

TURKAMERATER: Bengt-Are har godt selskap av sine fire Alaska husky-hunder på turen. Foto: Bengt-Are Barstad
TURKAMERATER: Bengt-Are har godt selskap av sine fire Alaska husky-hunder på turen. Foto: Bengt-Are Barstad

– Det er det mange som lurer på. Men jeg drar med fire Alaska huskyer, det er veldig sosiale og gode hunder, så de hjelper meg veldig mye med den biten egentlig, sier han før han legger til:

– Samtidig må du være glad i eget selskap, og jeg har jo trent litt på det tidligere på lange turer, på å være alene og føle på den ensomhetsfølelsen. Men den er ganske god når du blir vant til den, det er ganske mye sånn frihetsfølelse å vite det at man klarer seg alene over så lang tid.

Hverdagen på tur

Bengt-Are beskriver dagene på tur som varierte. Noen dager jakter han, andre dager fisker han. Dagenes gjøremål varierer også avhengig av om det er bra eller dårlig vær. Men dagen starter bestandig likt.

– Vi starter dagen med å krype ut av posen, så vidt det er, fyrer primus i forteltet og koker opp en god kopp røkt te. Uten en kopp røkt te hadde jeg ikke vært så blid som jeg er nå, for å si det sånn, humrer han.

– Også er det viktig den kosen med hundene og bare la kroppen våkne sakte. Hvis vi er ved siden av et bra fiskevann så blir det fiske, skal vi forflytte oss så må jeg begynne å rydde og pakke sekk og forberede meg på å gå videre.

KOSER SEG PÅ TUR: Dagene starter med en tekopp og kos med hundene. Foto: Bengt-Are Barstad
KOSER SEG PÅ TUR: Dagene starter med en tekopp og kos med hundene. Foto: Bengt-Are Barstad

I løpet av de tusen dagene på tur har han ikke latt seg friste med å ta en svipptur innom spisesteder eller hoteller på veien.

– Nå ligger jeg to kilometer unna Suolovuopmi Fjellstue – ikke så langt unna Máze. Det er det nærmeste jeg har vært sivilisasjonen egentlig på hele turen.

– Jeg hadde mulighet til å sove på fjellstuen i natt hvis jeg ville, men jeg trives desidert best ute, også som sagt har jeg fire hunder som er utehunder. Jeg hadde sovet dårlig hvis jeg hadde satt dem ute og sovet i i en hytte i stedet, legger han til.

Drømmeturen fortsetter

Bengt-Are har tatt med sine to sønner på lange turer fra de var små. Nå er barna voksne, og eventyreren har fullført turen han har drømt om siden han var ungdom.

– Jeg har jo snakket om denne turen her hele livet. For å holde drømmen ved like så har det vært veldig viktig å snakke om den. For dem var det nok ganske naturlig, det er klart at det kan være at de synes det er litt stusselig at pappa er litt unna, litt utenfor rekkevidde av og til, samtidig så ser de jo at jeg har det bra, forteller han.

Yngstesønnen Elias på 23 år er med han på tur på dag tusen. Han har tatt med vintertøy, for dagene på tur er ikke over enda for Barstad.

– Tusen dager var drømmen, men så har vi kommet så langt at det føles veldig dårlig for meg å sette meg i en bil og kjøre ned til sivilisasjonen igjen. Jeg startet allerede i fjor høst på denne tiden å tenke på hva gjør jeg når disse tusen dagene er over, og fant relativt fort ut at det var bare én ting å gjøre, og det var rett og slett å fortsette.

TO TUSEN DAGER UTE: Turen fortsetter i tusen dager til for Bengt-Are og hans fire hunder. Foto: Bengt-Are Barstad
TO TUSEN DAGER UTE: Turen fortsetter i tusen dager til for Bengt-Are og hans fire hunder. Foto: Bengt-Are Barstad

– Så du tar tusen dager til?

Nå er planen å ta tusen dager til, så tusen dager ute blir nå til to tusen dager ute, forteller eventyreren.

Ved spørsmål om det er noe han savner fra det gamle livet sitt, svarer han:

– Nei, det er faktisk ikke det. Og litt av grunnen til det er at jeg har jo levd i sivilisasjonen, og levd litt sånn halvveis det gode liv i sivilisasjonen og, så jeg vet hva jeg går glipp av.

– Men samtidig er det godt å legge det bak seg, og jeg trives kjempegodt ute sånn som jeg lever nå faktisk.