Har kjempet tre år for drømmejobben – så falt alt i grus

Khatunszin Hassan (45) skifter fra uniform til hverdagsklær. Hun er akkurat ferdig med skiftet på vaksinasjonssenteret i Rælingen kommune i Viken.

– Jeg er veldig glad i arbeidsgiveren min, men det er ikke drømmejobben, sier hun.

Hun er ansatt som observatør, og arbeidsdagen går ut på å følge med på pasienter etter at de har fått vaksine. En sjelden gang får Hassan også sette sprøytene selv.

Hun vet at hun er overkvalifisert, men er helt avhengig av å tjene penger.

– Jeg har tre barn og et hus, så det er mye utgifter. I tillegg koster studiene veldig mye, sier hun.

Hassan setter seg ned blant stablene av bøker ved stuebordet. Hun har lest alle på engelsk før, men nå gjør hun det på norsk.

Hassans store drøm er å jobbe som fastlege i Norge.

Kunne hjulpet mange

– Som fastlege får man en veldig nær relasjon til pasientene. Jeg kan følge de over tid og forstå deres behov, enten fysisk eller psykisk. Å hjelpe dem til å bli bedre er veldig givende, sier hun.

Selv om Hassan er medisinutdannet og har jobbet som fastlege i Irak i flere år, får hun ikke praktisere i Norge.

Først må hun gjennom en lang og dyr prosess for å få autorisasjon.

Samtidig står Norge i en stor helsekrise. Per i dag mangler nesten 220.000 nordmenn en fastlege, ifølge tall fra Helsedirektoratet.

Hassan alene kunne vært fastlegen til 1000 av dem.

I tillegg befinner 357 andre leger med utdanning utenfor EU og EØS seg i samme omfattende prosess.

Ble lege mot alle odds

At Hassan ble lege, var ikke en selvfølge.

Da hun var to år gammel, invaderte Irak nabolandet Iran, og konflikten utviklet seg til en lang utmattelseskrig.

I løpet av åtte år er det anslått at én million mennesker mistet livet. Halvparten var sivile – og blant dem var faren og broren til Hassan.

Brått stod moren hennes med eneansvar for å tjene penger og oppdra to døtre. Hennes største ønske var at jentene skulle bli leger.

Hassan hadde et iboende ønske om å hjelpe andre og fikk gode karakterer på skolen. I 2001 begynte hun på medisinstudiene – to år før USA med allierte invaderte Irak.

Mens bombene falt utenfor veggene til barndomshjemmet i Erbil, leste Hassan medisin under lyset av et stearinlys.

Mot alle odds ble hun uteksaminert som lege i 2007. Det var et av de blodigste årene for sivile i Irak siden invasjonen.

– Jeg klarte å følge drømmen, til tross for vanskelighetene. Vi hjalp utrolig mange på sykehus i den perioden.

Over 100.000 kroner

Mannen til Hassan er kurder og fra Iran. I 2016 fikk han politisk asyl i Norge på grunn av den politiske situasjonen i hjemlandet.

Tre år senere flyttet Hassan etter, mens yrkesdrømmen forble den samme. Omgående startet hun prosessen med å få legeautorisasjon i Norge.

På første trinn måtte utdanningen hennes bli vurdert som jevngod med en norsk utdanning.

Karakterkortet hennes ble sendt til Philadelphia i USA, og etter et drøyt år kom bekreftelsen fra Helsedirektoratet på at utdanningen holdt mål.

Deretter måtte Hassan bestå fire eksamener. Det var språkkurs, nasjonale fag, kurs i legemiddelhåndtering og til slutt en tredelt fagprøve.

Alt må betales av egen lomme, og bare fagprøven koster 49.000 kroner.

Så langt har prosessen kostet Hassan over 130.000 kroner.

I Sverige er veien til autorisasjon gratis, sett bort ifra en avgift på 870 kroner, opplyser Socialstyrelsen til TV 2.

På egen hånd

Leger med utdanning utenfor EU og EØS som ønsker autorisasjon, får hverken oppfølging eller kursing under prosessen.

De har heller ikke rett på studielån, som vanlige studenter.

Hassan har derfor måttet være i full jobb, samtidig som hun har studert på heltid. Hun tilbrakte dagene på vaksinasjonssenteret, mens kvelder og helger gikk med til å lese.

– Jeg synes det er urettferdig at det er så stor forskjell på oss sammenlignet med andre legestudenter, sier hun.

– Hadde vi fått bedre tilrettelegging og kursing underveis, hadde prosessen vært mye lettere. Vi må gjøre alt på egen hånd, samtidig som vi jobber, sier Hassan.

Bør tilrettelegge

Ingeborg Henriksen, som er nestleder i Yngre legers forening, har et todelt syn på veien til autorisasjon for disse legene.

På den ene siden mener hun at det er helt nødvendig at det er en prosess som sikrer faglig forsvarlighet i helsetjenesten.

– Det er snakk om leger som kommer fra land der medisin- og spesialistutdanning har ulik varighet, innhold og oppbygging enn hos oss. Da er det avgjørende at man har regler som skal bidra til å ivareta faglige krav og sikre god pasientbehandling.

Samtidig er Henriksen klar på at det finnes forbedringspotensialer.

– Prosessen er helt klart tidkrevende og dyr, og det er forståelig at legene opplever dette som vanskelig. Mange har av ulike grunner måttet reise fra hjemlandet sitt, og har ikke økonomi til å betale så store summer.

Å få autorisasjon som lege er også dyrere enn for øvrig helsepersonell. Henriksen undrer seg over hvorfor det er slik.

– I tillegg synes jeg de bør få tilgang til pensumlister og gamle eksamensoppgaver slik at man kan forberede seg godt til prøvene. Prosessen bør tilrettelegges slik at legene har den beste forutsetningen for å nå målet, sier hun.

Gjennomgår ordningen

– Sett i lys av fastlegekrisen, hvorfor forenkler dere ikke prosessen slik at legene kan være en del av løsningen på problemet?

– Alle leger som ønsker å jobbe som fastlege er velkomne til det, men vi kan ikke senke kvalitetskravene for å dekke inn udekte stillinger, sier statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt (Ap).

Han viser til at ordningen først og fremst har som mål å sikre norske pasienter god behandling.

Selv om Krat Bjørkholt er opptatt av å forsvare dagens ordning, ønsker regjeringen også å undersøke om den kan forbedres.

I januar ga regjeringen Helsedirektoratet i oppdrag å gjennomgå ordningen.

– Vi ber de se på om man praktiserer dette på en rimelig måte. Dersom det finnes måter man kan gjøre det på, hvor man både oppfyller kvalitetskravene og gjør det enklere for legene, så er det ønskelig, sier statssekretæren.

– Veldig frustrerende

Helsedirektoratet sier at de forstår frustrasjonen til legene som kjemper for autorisasjon.

– Jeg skjønner at det er veldig frustrerende for de som er utdannet utenfor EU og EØS, og som vil jobbe som fastlege i Norge, spesielt når det er fastlegemangel, sier Sissel Husøy, som er direktør for Divisjon helseøkonomi og kompetanse.

Helsedirektoratet ønsker å se om det er mulig å få helsepersonell godkjent på en raskere måte uten at det går på bekostning av kvaliteten.

– Hvilke deler av prosessen ser dere for dere at kan forbedres?

– Det er for tidlig å si noe om. Vi venter å levere en rapport til Helse- og omsorgsdepartementet innen året er omme, sier Husøy.

Risikerer å måtte gi opp drømmen

Hassan manglet bare en del av fagprøven for å begynne å jobbe som fastlege i Norge, men i november raknet alt.

Da fikk hun «ikke bestått» på OSKE-eksamen.

– Hvordan skal vi kunne stole på at du er flink nok til å jobbe som fastlege?

– Jeg har bestått skriftlig, jeg har bestått muntlig, og jeg har mye erfaring. At jeg ikke har bestått ekkokardiografi, som er undersøkelser av hjertet med ultralyd, betyr ikke at jeg ikke er flink. Fastleger driver ikke med det, de henviser videre til spesialister, sier hun.

Hassan opplevde også den delen av fagprøven som svært stressende, ettersom den skal gjennomføres på syv minutter.

– Jeg ønsker ikke at kvalitetskravene skal senkes for oss, men jeg synes det hadde vært mye bedre om vi fikk opplæring gjennom kurs eller praksisplass på en arbeidsplass. sier hun.

Nå risikerer hun å måtte gi opp drømmen om å jobbe som fastlege, siden hun ikke har rett til kontinuasjonseksamen.

Hassan har sendt inn en klage til Universitetet i Oslo. Om det vil nytte, vet hun ikke.

Sammen med over 60 andre leger har hun også sendt et brev til Helse- og omsorgsdepartementet. Der ba de politikerne revurdere ordningen som begrenser legene til tre forsøk på å bestå.

Samtlige uttrykte bekymret for at de skal miste lisens som lege på tross av kvalifikasjoner og jobberfaring. Søknaden ble avslått i høst.

Hassan har begynt å bekymre seg for fremtiden.

– Jeg vil ikke bli en belastning for samfunnet og bli avhengig av Nav. Jeg er ressurssterk, og vil være i jobb. Jeg føler jeg kunne vært nyttig for samfunnet på en mye bedre måte enn jeg er i dag.