Har helt spesielt sparemål: – Snakker ikke så mye om det

Dersom alt går etter planen, trenger ikke Sigmund Aas å jobbe en dag mer i sitt liv etter han har fylt 50 år.

FRIHET: Sigmund Aas jobber mot økonomisk frihet og muligheten for å kunne pensjonere seg innen han blir 50 år. Foto: Aleksander Myklebust / TV 2
FRIHET: Sigmund Aas jobber mot økonomisk frihet og muligheten for å kunne pensjonere seg innen han blir 50 år. Foto: Aleksander Myklebust / TV 2

Kunne du tenke deg å slippe å jobbe fra du er 50? Det er planen til Sigmund Aas. 

Den ellers alminnelige mannen fra Kolbotn har et mål som virker helt umulig for de fleste av oss. 

Han har nemlig bare ti år igjen av arbeidslivet, dersom alt går etter planen. 

– Målet er å kunne ha nok penger til å bruke tiden min på akkurat det jeg ønsker, sier Aas. 

– Jeg vil ikke vente til jeg blir 70 med å få full frihet. Jeg vil utnytte livet og det det har å by på, mens jeg fremdeles har noen av mine beste år igjen. 

FIRE: Begrepet Financial Independence Retire Early startet i USA på 1990-tallet. Nå kaster stadig flere nordmenn seg på det hårete sparemålet, deriblant Sigmund Aas. Foto: Aleksander Myklebust / TV 2
FIRE: Begrepet Financial Independence Retire Early startet i USA på 1990-tallet. Nå kaster stadig flere nordmenn seg på det hårete sparemålet, deriblant Sigmund Aas. Foto: Aleksander Myklebust / TV 2

Aas er ikke alene. Det finnes faktisk en hel bevegelse som har ett mål for øye: økonomisk uavhengighet. 

FIRE, som står for Financial Independence, retire early, startet i USA på 1990-tallet. Nå kaster stadig flere nordmenn seg på det hårete sparemålet. 

Ikke alltid vært flink 

For Aas startet det hele i midten av 20-åra. Han begynte å tjene egne penger, og interessen for sparing økte. 

– Jeg har ikke alltid vært like flink med penger, men jeg ble bedre da jeg fikk jobb og kjøpte meg egen bolig, sier han. 

Aas investerte sine første kroner i fond da han var i 20-årene, men det var ikke før for seks år siden at han satte seg et mål om å bli økonomisk uavhengig. 

Det skjedde etter at Aas ble introdusert for FIRE-miljøet i Norge. 

Ellevill prosentandel

FIRE-bevegelsen handler i hovedsak om å investere store deler av lønnen slik at man kan leve av kun avkastningen på investeringene, uten å være avhengig av en jobb.

Bjørn Erik Sættem, spareøkonom i Nordnet, forteller at FIRE-tilhengere ofte sparer hele 50 prosent av lønnen sin, hver måned. 

– For å nå det krevende målet om økonomisk uavhengighet må du enten ha en skyhøy inntekt og spare en del av denne, eller så kan du tjene normalt, leve på et lavt forbruk og spare mye, sier han. 

VEIEN TIL MÅLET: Lavt forbruk og mye sparing kjennetegner FIRE-bevegelsen ifølge Bjørn Erik Sættem, spareøkonom i Nordnet. Foto: Christine Skarstein Olsen / TV 2
VEIEN TIL MÅLET: Lavt forbruk og mye sparing kjennetegner FIRE-bevegelsen ifølge Bjørn Erik Sættem, spareøkonom i Nordnet. Foto: Christine Skarstein Olsen / TV 2

Det er altså sistnevnte som er kjennetegnet ved FIRE-bevegelsen, ifølge Sættem.

Slik sparer han

Tanken om å kunne pensjonere seg i en alder av 50 var veldig fristende for Aas. 

– Det virket utrolig deilig å løsrive seg fra jobben, så jeg begynte å lese meg opp og lære mer om hvordan dette funker, forteller han. 

Nå sparer han hovedsakelig gjennom fond og i eiendom. 

Men Aas avviser at han setter av så mye som 50 prosent av inntekten. 

– Jeg lever ikke veldig sparsommelig, men jeg setter av rundt 6.000 kroner hver måned. Jeg har familie og kan ikke bare tenke på meg selv, så pengene jeg sparer tar jeg etter alt av regninger og andre utgifter er at tatt hånd om, sier han. 

SPARER: Sigmund Aas jobber mot økonomisk frihet. Sparingen foregår hovedsakelig i fond og eiendom. Foto: Aleksander Myklebust / TV 2
SPARER: Sigmund Aas jobber mot økonomisk frihet. Sparingen foregår hovedsakelig i fond og eiendom. Foto: Aleksander Myklebust / TV 2

– I tillegg har jeg investert et større beløp som jeg fikk etter en jobb i utlandet, sier Aas. 

I tillegg til sparing i fond, leier han ut en hytte på Airbnb, for å få noen ekstra kroner å investere. 

– Jeg er på god vei til å bli FIRE, og etter planen skal jeg være økonomisk uavhengig når jeg blir 50 år, forteller han. 

– Hva skal du bruke tiden på?

– Jeg har mange drømmer. Jeg elsker å lage ting og kanskje jeg skal bruke tiden på å bli oppfinner, bygge sånne fine hytter man ser på Instagram eller skrive enda en bok?, sier Aas. 

Han understreker at målet aldri har vært å slippe å jobbe, men å kunne holde på med hobbyer og interesser så mye han vil, uten å bekymre seg for økonomien. 

Aas forteller at han ikke har snakket så høyt om drømmen – før nå. 

– Jeg snakker ikke så mye om det, og er ganske spent på hva folk tenker om å slutte å jobbe i en alder av femti, sier han. 

– Men man kan jo ikke alltid bry seg så mye om hva andre synes heller. 

HOBBYER: Sigmund Aas fra har mange drømmer om hva han skal bruke framtiden på. Foto: Aleksander Myklebust / TV 2
HOBBYER: Sigmund Aas fra har mange drømmer om hva han skal bruke framtiden på. Foto: Aleksander Myklebust / TV 2

Ikke på latsiden 

At det er økende interesse for å bli økonomisk uavhengig, det merker Andreas Sandqvist. Han har startet Facebookgruppen Fire Norge, som i dag har over 7 000 medlemmer. 

– Jeg merker at interessen blir større og større. Vi får mange nye medlemmer som lurer på hva vi driver med og hvordan man kan klare å spare opp så mye penger, sier Sandqvist. 

Han forteller at de fleste i miljøet ikke er rikinger som ønsker å legge seg på en strand i Marbella for å nyte pensjonisttilværelsen i en tidlig alder. 

– Det er hardtarbeidende supersparere som ønsker å jobbe, men med større frihet til å gjøre det de selv ønsker, uten å være avhengig av en fast inntekt hver måned.

Selv ble han interessert i FIRE-bevegelsen fordi han er bekymret over at pensjonen blir dårligere og at det blir mindre tid til å nyte livet når pensjonsalderen øker. 

– Pensjonsalderen blir stadig høyere, og pensjonen dårligere. Derfor ønsker jeg å spare opp en god buffer slik at jeg kan leve et godt liv også når arbeidslivet er ved veis ende, forteller han. 

Kritisk

Hvor vanskelig er det egentlig å spare opp sitt eget lille oljefond? Og hvor mye penger må man ha før man kan si at man er økonomisk uavhengig?

Skal vi tro Bjørn Erik Sættem, spareøkonom i Nordnet, klarer de færreste å spare seg til økonomisk frihet. Å bli en ekstremsparer og slutte å jobbe tidlig, er ikke noe han vil anbefale folk flest. 

– Dette er for spesielt interesserte, men er du veldig disiplinert over lang tid kan du klare det, sier han. 

– For å nå dette krevende målet må du enten ha en skyhøy inntekt og spare en del av denne, eller så kan du tjene normalt, leve på et lavt forbruk og spare mye.

IKKE FOR ALLE: Selv om det er mulig å oppnå økonomisk frihet med god disiplin, vil ikke spareøkonom Bjørn Erik Sættem anbefale folk flest å bli ekstremsparere. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2
IKKE FOR ALLE: Selv om det er mulig å oppnå økonomisk frihet med god disiplin, vil ikke spareøkonom Bjørn Erik Sættem anbefale folk flest å bli ekstremsparere. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

Han advarer derimot alle unge som synes dette, virker attraktivt, for å spinke å spare i ung alder, for å så leve i «sus og dus» etter fylte 40 eller 50. 

– Det er ikke sikkert du har lyst og energi til å reise og «leve livet» når den tid kommer.

Historisk oppgang 

Sættem forteller at det har vært en uvanlig lang, og nærmest uavbrutt, oppgang i aksjemarkedet siden 2009, etter finanskrisen. 

– Det har vært lett å få sparepengene til å vokse i aksjemarkedet og boligmarkedet de siste 5, 10 og 15 årene. 

Dersom vi får flere år med null eller negativ avkastning vil færre synes det er attraktivt å drive med ekstremsparing, trør Sættem. 

– Da blir sparemålene mye vanskeligere å nå – man må spare mer og spare i flere år hvis man ikke får samme hjelp fra verdistigningen, sier han. 

For å finne ut av hvor mye penger du trenger for å bli økonomisk fri, må du først regne ut forbruket ditt i løpet av et år, forteller Aas. 

Deretter må du spare opp såpass mye at du kan leve av noen få prosent av avkastningen du får på fondene. 

PLANLEGGER: Dersom alt går etter planen, trenger ikke familiefar Sigmund Aas å jobbe en dag mer i sitt liv etter han har fylt 50 år. Foto: Aleksander Myklebust / TV 2
PLANLEGGER: Dersom alt går etter planen, trenger ikke familiefar Sigmund Aas å jobbe en dag mer i sitt liv etter han har fylt 50 år. Foto: Aleksander Myklebust / TV 2

– Jeg må kunne ta ut tre prosent avkastning i året å leve for. På den måten skal man kunne leve av investeringene man har gjort, i tillegg til at pengene i fondet fortsetter å vokse, sier Aas. 

– I tillegg er det viktig å huske på at man må skatte av avkastningen, så skattepenger må også tas med i beregningen, poengterer han. 

Slik blir du en «ekstremsparer»:

· For det første er det en fordel å starte tidlig. Gjerne allerede fra konfirmasjonen av.

· Det er mange måter å spare på. Bolig og aksjer/aksjefond er de to vanligste, også blant «ekstremsparere».

· Å kjøpe egen bolig er en no-brainer. Å betale ned på boliglånet likeså. Å leie ut deler av boligen – eller leie ut boligen i ferier – er også et «must» blant ekstremsparere som skal ha høy sparerate.

· Å leie ut ulike eiendeler (bil, sykkel, tilhenger) og selge ting man ikke har bruk for er også anbefalt for å øke inntekten og makse spareraten.

· Å investere i utleieleilighet er også en mulighet.

· Å spare jevnt og trutt i globale aksjeindeksfond er en gjenganger blant ekstremsparere, og det mener jeg er fornuftig og riktig.

· Man kan også sette sammen en egen portefølje med solide trauste enkeltaksjer.

Kilde: Bjørn Erik Sættem, Spareøkonom i Nordnet.

Selvrealisering og fritid

Til tross for at man stadig hører historier om folk som vil pensjonere seg tidlig, sier opp jobben for å reise jorda rundt eller finansierer livets opphold gjennom Snapchat, tror ikke Marit Christensen at vi er latere enn før. 

Hun jobber som professor i arbeids- og organisasjonspsykologi på NTNU.

– Generelt så tror jeg ikke alle nordmenn verken ønsker eller kan jobbe mindre. 

– Men dagens arbeidsliv ser ganske annerledes ut enn før, og det fører med seg noen nye problemstillinger, sier hun. 

PROFESSOR: Marit Christensen ved NTNU. Foto: Fotograf Elin Iversen
PROFESSOR: Marit Christensen ved NTNU. Foto: Fotograf Elin Iversen

Blant annet har det blitt vanskeligere å finne balanse mellom jobb og fritid. 

– Fordi det digitale arbeidslivet gjør at man kan være pålogget hele tiden, har det nok blitt viktigere for mange å verne om fritiden sin, sier hun. 

– I tillegg gir utdanning og en god økonomi større muligheter for selvrealisering både på og utenfor jobben. 

Til tross for at selvrealisering både i og utenfor arbeidslivet har blitt viktig for mange, tror Christensen at det er fåtallet som har mulighet til å selv bestemme hvor mye man ønsker å jobbe. 

– Vi har kanskje blitt mer opptatt av selvrealisering, men jeg tror ikke at normen i Norge er mennesker som finner alternative inntektskilder eller ikke ønsker å jobbe. Det er nok mer de økonomisk privilegerte gruppene, sier hun.