HOPP: Fornøyelser som dette kan også bli dyrere i år. Her fra Geilo Skisenter sist påske. Foto: Isac Skjevik Kvello / TV 2
HOPP: Fornøyelser som dette kan også bli dyrere i år. Her fra Geilo Skisenter sist påske. Foto: Isac Skjevik Kvello / TV 2
Stor TV 2-kartlegging:

Halvparten av alpinanleggene øker heiskortprisene

Det meste har blitt dyrere siden i fjor, og det gjelder også vinterens alpinturer. Her kan du sjekke om ditt skianlegg har satt opp prisene.

Det er ikke bare butikken, bensinpumpene og huslånet som spiser stadig mer av bankkontoen i disse dager.

Nå braker skisesongen løs over hele landet, men hvis du skal besøke alpinanleggene, kan det bli dyrere enn først antatt.

Mange skisenter har fått et solid strøm-sjokk, og det betyr ulike tiltak, inkludert høyere priser på heiskort.

Se prisoversikt over anleggene i tabellen lenger nede

– Strømkostnaden er én ting, men også dieselutgiftene har økt mye. Det er totalbildet som gjør at vi må sette opp prisene, sier daglig leder Anne Cathrine Enstad ved Bjorli Skisenter.

MÅ ØKE: Daglig leder Anne Cathrine Enstad ved Bjorli Skisenter sier de vanligvis er snøsikre, men at de hittil ikke har hatt like mye frost og snøfall som andre anlegg. Foto: Bjorli Skisenter
MÅ ØKE: Daglig leder Anne Cathrine Enstad ved Bjorli Skisenter sier de vanligvis er snøsikre, men at de hittil ikke har hatt like mye frost og snøfall som andre anlegg. Foto: Bjorli Skisenter

– Vet det fins smertegrense

Bjorli er et av de store alpin- og hytteanleggene i Innlandet, og i år har man blitt nødt til å justere prisen på et vanlig voksen-dagskort fra 390 til 490 kroner.

I tillegg til strøm og diesel skal maskinene ha vedlikehold, tråkkemaskiner må byttes ut, ansatte skal ha lønn, og inntektene varierer også med vær, snøfall og besøkstall.

– Jeg er veldig spent på hvor mange som kommer i år. Vi håper at folk sin privatøkonomi ikke er så sterkt påvirket at de ikke kommer i bakken, sier Enstad.

100 kroner er en betydelig økning for et dagskort. Frykter du at det kan bli for dyrt for folk?

Jeg synes en kunde hadde et godt utsagn sist helg - det er mye penger, men det er ikke dyrt i forhold til tilbudet man får. Når det er sagt, så vet vi absolutt at det fins en smertegrense for pris.

SKITREKK: Slik så det ut på Geilo i fjor påske. I likhet med Bjorli er også dette et av de store anleggene som kjenner konsekvensene av strømkrisen i disse dager. Foto: Isac Skjevik Kvello / TV 2
SKITREKK: Slik så det ut på Geilo i fjor påske. I likhet med Bjorli er også dette et av de store anleggene som kjenner konsekvensene av strømkrisen i disse dager. Foto: Isac Skjevik Kvello / TV 2

Så mange øker

Bjorli Skisenter er absolutt ikke alene om å øke prisene denne sesongen.

I en stor spørreundersøkelse har TV 2 spurt 221 alpinanlegg om hvordan strømkostnadene påvirker deres virke.

72 av dem har svart, og der går det frem at drøyt halvparten av dem øker heiskortprisene nå. I undersøkelsen har vi spurt spesifikt om ordinært dagskort for voksne, inkludert keycard.

Ledelsen ved flere av anleggene svarer at strømprisen er årsak til økningen, mens andre oppgir inflasjon og generell prisstigning som årsak.

Det skal nevnes at flere av anleggene kun har mild til moderat økning. Hos enkelte er oppgangen helt nede i ti kroner, mens andre krever opptil 100 kroner ekstra.

Hvis man regner heiskort til hele familier, vil det likevel utgjøre en betydelig sum gjennom en sesong.

Under kan du se tabellen med alle skianleggene som har bekreftet prisøkning i TV 2 sin undersøkelse (bla videre i tabellen for flere anlegg).

Tidoble utgifter - øker ikke prisene

Mens halvparten av skianleggene i TV 2s undersøkelse skrur opp prisene på heiskort, er det andre som kjører en helt annen linje.

Ledelsen ved Gautefall Skisenter i Telemark har valgt å holde prisene på eksakt samme nivå som i fjor, til tross for tidobling av utgiftene.

– I fjor på denne tiden kjørte vi snøproduksjon til 30 øre per kWh, men i år er det over ti ganger så dyrt. Vi har likevel valgt å ikke øke heiskortprisene fordi vi vil ha folk ut i bakkene, sier daglig leder Bjørn Roalstad.

Han sier de heller tar julingen i regnskapet, enn å risikere at folk dropper skituren fordi det er for dyrt.

– Det å komme seg på fjellet er bra for den mentale og fysiske helsen. Derfor føler vi at vi gjør en liten samfunnsplikt ved å holde åpent og fryse prisene, slik at økonomi ikke skal være en grunn til å droppe fjellturen, sier han.

UTFORDRENDE: Eier Bjørn Roalstad har drevet Gautefall Skisenter i mange år, men aldri før har han opplevd en strømkrise som denne sesongen. Foto: Gautefall Skisenter
UTFORDRENDE: Eier Bjørn Roalstad har drevet Gautefall Skisenter i mange år, men aldri før har han opplevd en strømkrise som denne sesongen. Foto: Gautefall Skisenter

– Håper å overleve

De edle motivene gir likevel konsekvenser for både forberedelsene til sesongen og vinteren.

Sesongstarten på Gautefall er utsatt fra første helgen i desember til andre juledag.

Målet nå er å spare strøm ved å bruke kortere tid på å produsere de 300.000 nødvendige kubikkmeterne med kunstsnø man trenger for å få en forsvarlig såle gjennom sesongen.

– Vi har en lang horisont, og har håp om å overleve også denne vinteren. Det er litt som i landbruket - noen år er normalår, noen er kronår, og dette blir kanskje et dårlig år. Vi må bare gjøre så godt vi kan, sier Roalstad.

Han har jobbet ved anlegget siden 1986, og har vært eneeier siden 2011. Inkludert hyttedriften og matserveringene sysselsetter anlegget rundt 60 personer.

– Vi vet at vi har konkurrenter i form av stram økonomi, nettbrett og mange andre inne-aktiviteter som hindrer folk i å dra til fjells. Vi bestemte allerede i april at vi ikke ville gjøre barrieren større ved å øke prisene, sier Roalstad.